Rett/galt?

[AnonymBruker]

Jeg ringte til en behandler i dag, behandleren til en jeg er veldig glad i og bryr meg om. Det var for å hjelpe, men er det virkelig rettferdig?

 

Jeg sa det som det er og at jeg er bekymret, men nå kjenner jeg inni meg at det var kanskje feil.

Anonymous poster hash: 13520...aec

[AnonymBruker]

Om noen hadde ringt min behandler hadde jeg blitt veldig sint på vedkommende. Jeg synes ikke du har rett til å blande deg inn i en annens behandling uavhengig om du er bekymret eller ikke. Da må det være snakk om liv i så fall. Da kan jeg forstå det, men kun da. 

Anonymous poster hash: f22a2...7ec

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke se noe galt i det du gjorde.

I verste fall synes ikke terapeuten det var nyttig. Da går det i glemmeboka.

Hvis terapeuten synes det var nyttig, blir det skrevet bak øret.

[AnonymBruker]

Jeg synes det var omtenksomt. Hadde mine nære tatt kontakt med min behandler ville jeg syntes det var helt greit. Vil ikke si det er å blande seg inn i behandling, terapeuten styrer jo dettte uansett.

Anonymous poster hash: 08fc1...c37

[AnonymBruker]

Det handler vel om at man deler med terapeuten sin det man ønsker å dele og ikke mer enn det. Om andre skal blande seg inn og komme med opplysninger som er utenfor eller direkte feil så kan jo det påvirke terapeuten og terapien ?? Jeg synes det er helt bak mål...Nå ble jeg faktisk bekymret for om mine nærmeste har kontaktet min terapeut....Er han i så fall pliktig til å fortelle meg det da? (ikke for å kapre tråden, men av nysgjerrighet)..

Anonymous poster hash: f22a2...7ec

[AnonymBruker]

Jeg har innformert personen det gjelder som ikke likte det, men det var for å hjelpe siden personen ikke sier noe selv om sin situasjon. Hadde vært takknemlig om noen av mine nære hadde gjort det samme når jeg var syk, noen ganger er det vanskelig å selv se hva man trenger. Behandleren ville ta det jeg sa opp med psykiater, så det var nok nyttig.

Anonymous poster hash: 13520...aec