Redd for dem

[AnonymBruker]

Er faktisk redd for å legge meg for jeg tror det er "noe" der, jeg tror det kan være ånder og andre ting. Det er så mye mellom himmel og jord, jeg vil ikke se og høre, jeg vil ikke. Det er der men samtidig vet jeg at jeg har slitt med psykose greier, hvorfor blir jeg så redd hvis det ikke er virkelig?

 

Jeg tror det er virkelig og vil virkelig ikke det skal være der, hva skal jeg gjøre? Er redd de kan gjøre meg og andre noe.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[FGT]

Hva er det du hatt sett og hørt ?

[XbellaX]

 

Er faktisk redd for å legge meg for jeg tror det er "noe" der, jeg tror det kan være ånder og andre ting. Det er så mye mellom himmel og jord, jeg vil ikke se og høre, jeg vil ikke. Det er der men samtidig vet jeg at jeg har slitt med psykose greier, hvorfor blir jeg så redd hvis det ikke er virkelig?

 

Jeg tror det er virkelig og vil virkelig ikke det skal være der, hva skal jeg gjøre? Er redd de kan gjøre meg og andre noe.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

 

 

Jeg har ikke noe svar, men jeg tenker at dette må være ganske grusomt å oppleve. Bruker du medisiner, får du noen form for oppfølging?

[AnonymBruker]

Hva er det du hatt sett og hørt ?

Ser skikkelser og ser lys, hører lyder som ikke kommer fra denne verden for de er ubeskrivelige. Jeg må lyse med lommelykt for å lete etter dem, men da er det ingen der. Jeg tror hender skal fange meg og at noen vil kvelde meg, har før kjent hender som kveler meg og hadde merker neste morgen. Usynlige hender, da var jeg tenåring. Lurer på hva de vil meg, hvorfor de ikke kan forstå at jeg klarer det ikke. Må hele tiden være årvåken, de må ikke skade noen andre heller. Tror de går inn i meg når jeg sover, ber om at Gud må passe på meg.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe svar, men jeg tenker at dette må være ganske grusomt å oppleve. Bruker du medisiner, får du noen form for oppfølging?

Det er grusomt, jeg har madrass seng men likevel er jeg redd de skal ta meg nedenfra. At hender skal bore seg inn i kroppen min, ta på mine indre organer. Det er ondskap. Jeg bruker medisiner.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[XbellaX]

 

Det er grusomt, jeg har madrass seng men likevel er jeg redd de skal ta meg nedenfra. At hender skal bore seg inn i kroppen min, ta på mine indre organer. Det er ondskap. Jeg bruker medisiner.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

 

 

Jeg synes ikke de medisinene du tar gir deg så god hjelp akkurat nå. Har du en behandler som kan, dersom det er behov, hjelpe deg med å regulere disse? 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke de medisinene du tar gir deg så god hjelp akkurat nå. Har du en behandler som kan, dersom det er behov, hjelpe deg med å regulere disse? 

Gud er min behandler og ville faktisk jeg skulle ta medisinene selv om jeg ba lenge om å klare meg uten, jeg vet ikke hva som er godt og hva som er ondt lenger. Jeg vet en mørk skikkelse med lyspartikler var over meg, svevde over meg. Er redd noen er ute etter sjelen min, da blir kroppen et tomt skall. Men jeg blir redd av å skrive om dette, tror ikke jeg burde det eller har lov. Å snakke om det høyt blir vanskelig, dette er mellom meg og Gud. Men min samboer lurte på hvorfor jeg tok medisiner igjen, da sa jeg det var fordi jeg hørte og så ting om nettene.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[XbellaX]

Hvem får du medisinene fra, din primærlege eller en psykiater? Du har det åpenbart ikke godt og bør kontakte fastlegen/andre din for hjelp. Å leve slik du har det nå er forferdelig, du kan få det litt mindre grusomt med riktig medisinering/dosering. Jeg vil tro din samboer ønsker du skal få hjelp når du har det slik som dette.

[AnonymBruker]

Hvem får du medisinene fra, din primærlege eller en psykiater? Du har det åpenbart ikke godt og bør kontakte fastlegen/andre din for hjelp. Å leve slik du har det nå er forferdelig, du kan få det litt mindre grusomt med riktig medisinering/dosering. Jeg vil tro din samboer ønsker du skal få hjelp når du har det slik som dette.

Hadde medisiner liggende og har mer på apoteket som er fra psykiater, nå er det legens ansvar. Kan ikke snakke med legen om dette og det er verst når det er mørkt, snart blir det lysere. Om dagen er jeg mest sliten, tror det skjer mye om nettene med meg. Vet ikke hvem de er og det gjør meg usikker. Sover lenge om formiddagen, sikkert fordi jeg sliter om nettene. Hvis ikke det gir seg kan jeg spør legen om annen medisin, trenger jo ikke detaljere ting. Min samboer forstår ikke. Jeg har tenkt å skrive til noen som vet om alternative ting, jeg trenger å vite at jeg er trygg og at det ikke er farlig. Blir redd.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[XbellaX]

 

Hadde medisiner liggende og har mer på apoteket som er fra psykiater, nå er det legens ansvar. Kan ikke snakke med legen om dette og det er verst når det er mørkt, snart blir det lysere. Om dagen er jeg mest sliten, tror det skjer mye om nettene med meg. Vet ikke hvem de er og det gjør meg usikker. Sover lenge om formiddagen, sikkert fordi jeg sliter om nettene. Hvis ikke det gir seg kan jeg spør legen om annen medisin, trenger jo ikke detaljere ting. Min samboer forstår ikke. Jeg har tenkt å skrive til noen som vet om alternative ting, jeg trenger å vite at jeg er trygg og at det ikke er farlig. Blir redd.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

 

 

Hva hindrer deg i å snakke med din lege om dette?

[AnonymBruker]

Hva hindrer deg i å snakke med din lege om dette?

Vet ikke, får se hvordan det går.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

[mrxx]

 

Ser skikkelser og ser lys, hører lyder som ikke kommer fra denne verden for de er ubeskrivelige. Jeg må lyse med lommelykt for å lete etter dem, men da er det ingen der. Jeg tror hender skal fange meg og at noen vil kvelde meg, har før kjent hender som kveler meg og hadde merker neste morgen. Usynlige hender, da var jeg tenåring. Lurer på hva de vil meg, hvorfor de ikke kan forstå at jeg klarer det ikke. Må hele tiden være årvåken, de må ikke skade noen andre heller. Tror de går inn i meg når jeg sover, ber om at Gud må passe på meg.

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff

 

Du får ha på ett svak lys så du ser rommet, det vil i alle fall gi litt mer trygghet enn når rommet er mørkt.

[adhemar]

hei, jeg har en psykotisk venn som har det som deg. det er vanskelig for deg å forstå, men gud, ånder, djevelportaked, roboter, aliens, "dem" finnes ikke.

du er ikke utvalgt, på prøve, under test, i et eksperiment. du har uflaks, neuronene i hjernen din kødder til for deg så du opplever ting som ikke er reelle.

få hjelp. og hør bare på folk som meg, som forteller at alt det skumle ikke finnes. hvis du kjenner folk som nører opp om alt dette " mye mellom himmel og jord", dropp kontakt med dem.

lykke til

[hu_derre_der]

Heisann du!

Hørtes skikkelig strevsomt ut å ha alle disse plagsomme tingene å forholde seg til

Men, er det lov å spørre hvilken diagnose du har?

 

For meg høres det ut som paranoide tanker. Kanskje på grensen til psykotisk? 
Hvilken medisiner går du på, og har du gått på disse lenge? Evnt. hvilken dose?

 

Erfaringsmessig vet jeg at de fleste paranoide tanker (ting man "vet", men som man egentlig ikke vet), det vil si at man er ovebevist over at ting er reelle men at de ikke er det, kan være slitsomme.

De kan komme av uventede hendelser, eller rett og slett være skapt av medisiner (bivirkninger).

En lege som gir deg medisiner burde i så fall følge deg opp angående dette dersom det står i journalen din. Dessverre er alt for få leger flinke nok til å ha oppfølglig av pasienter de skriver ut medisiner til, og dette fører igjen til at mange blir feilmedisinert, og noen ganger får for høy dose.

 

Jeg håper du får individual oppfølging i tillegg til medisinering?

Det er viktig at du får snakket med noen om disse plagsomme tankene.

 

Støtter utsagnet ovenfor, om å prøve å ha på lys om natten. Kanskje det hjelper litt?

Men, en annen ting som faller meg inn er at det høres ut som at det muligens kan være innbilte tanker du lager, og som blir så virkelige at de til slutt blir overbevisende?

 

Har/har hatt det slik selv mange ganger. Når jeg er sliten eller bare har generelt mye angst. Da fyker tankene rundt i hodet, og en tanke blir til to, og to til tre....etc. 

Jeg blir stressa, og når jeg blir stressa tenker jeg enda mere. Til slutt blir det så kaotisk inni hodet at jeg ikke klarer å tenke reelt lenger, og det kan føre til at jeg begynner å tro på ting som kanskje ikke stemmer. I de aller verste tilfellene har jeg "sett" skygger og vært overbevist om at djevelen bor i huset mitt, fordi jeg er en ond person, og at det er derfor vonde ting skjer rundt meg....

Uten å ha fått hjelp med disse tingene, har de bare blitt verre og verre...og til  slutt har det endt med innleggelse på psykiatrisk, fordi det har blitt for ille.

 

Men, jeg vet jo ikke hvilken bakgrunn du har, eller har hatt. Så godt mulig du faktisk ser ting, men for meg høres det veldig lite sannsynlig ut at det er ekte det du ser. Altså....jeg undervurderer ikke at du faktisk "opplever" disse tingene, men jeg tror ikke at det du føler/ser/hører nødvendigvis betyr at det er sant. For meg høres det ut som om at det er hode ditt som lurer deg selv til å tro at det er sant. (Om du skjønner?).

 

Men, når kjæresten din, som jeg går ut i fra kjenner deg, spør om hvorfor du har begynt på igjen på medisin? Betyr det at han har erfaringer med din oppførsel når du har tatt denne medisinen før?

I så tilfelle er det jo vel greit å kunne høre på han, for han vil jo deg bare godt regner jeg med

 

Uansett....

Selv om jeg ikke opplever det slik du gjør, og ikke kan si at jeg vet hvordan du har det (da du har din opplevelse av ting, mens jeg har min), så føler jeg med deg. For jeg kan kjenne meg igjen i hvor slitsomt det er. MEN, søk hjelp. Husk: Du må VILLE hjelpe deg selv, dersom du ønsker å bli bedre!

[AnonymBruker]

Takk for svar fra dere. Jeg har en psykoselidelse men trenger ikke hjelp, er gitt opp av psykiatrien og klarer meg godt selv. Bedre å få råd fra folk her inne som har mer peiling, og jeg klarer å hjelpe meg selv og kjenner meg selv godt. Jeg skriver her om tankene mine, godt å få luftet dem. Samboeren min har sagt lenge når han tror han ser symptomer, at det er pga at jeg ikke tar medisiner. Nå tar jeg igjen og jeg tror det vil gå bra, men har blitt sint på han for alt er ikke sykdom. Det er lov å bli sliten for alle. Å ha lys på kan godt hjelpe :-)

Anonymous poster hash: 8e0e7...0ff