Når psykologen er bortreist..

[AnonymBruker]

Noen her som har vært hos vikar når psykologen er bortreist? Hvordan fungerte det for dere? Skal man bare snakke fra der man er med sin vanlige behandler eller starte fra starten?

Planen er at jeg skal til en vikar på tirsdagen og jeg gruer meg virkelig. Jeg aner ikke hvordan i all verden jeg skal klare å stole på en fremmed person og det hele virker så skummelt at jeg blir kvalm og får vondt i magen. Jeg sliter veldig med å stole på mennesker og brukte lang tid på å stole på min behandler. Det her kommer sikkert til å ende med at jeg avbestiller timene, for jeg er så feig. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 52bd4...8e0

[Bella Dotte]

Jeg har hatt vikar og vikar for vikaren; den første var bra, den andre not so much. Nå er jeg mer at jeg heller åpner meg litt for mye og litt for lett, så jeg kan nok ikke hjelpe deg mer...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis den faste har kun et kortvarig fravær, er vikaren et tilbud til deg om å drøfte mer aktuelle problemstillinger her og nå.

 

Hvis du mener at du ikke har behov for dette, kan du avbestille timen i god tid.

 

De aller fleste pasienter tåler godt noen ukers opphold i samtalene.

[psychotique]

Når jeg hadde vikar så snakket vi mest om hvordan jeg hadde det og sånne ting. Hun hadde god forståelse for at jeg ikke kjente hun, og vi gikk ikke inn i dybden på problemstillinger heller. 

[hu_derre_der]

 

Noen her som har vært hos vikar når psykologen er bortreist? Hvordan fungerte det for dere? Skal man bare snakke fra der man er med sin vanlige behandler eller starte fra starten?

Planen er at jeg skal til en vikar på tirsdagen og jeg gruer meg virkelig. Jeg aner ikke hvordan i all verden jeg skal klare å stole på en fremmed person og det hele virker så skummelt at jeg blir kvalm og får vondt i magen. Jeg sliter veldig med å stole på mennesker og brukte lang tid på å stole på min behandler. Det her kommer sikkert til å ende med at jeg avbestiller timene, for jeg er så feig. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 52bd4...8e0

 

 

Hei!

Mitt tips: Hva med å gi det et forsøk?

 

Du kan jo ikke vite hvordan det vil gå uten at du prøver først, og tenk om du faktisk går rundt å gruer deg til noe du ikke trenger å grue deg til?

 

Behandlere kommer og behandlere forsvinner. Sånn er det bare, og man må hele tiden forholde seg til nye mennesker. Noen stoler man mer på enn andre, og dette har jo med kjemi å gjøre. Ikke alle er like flinke til å kommunisere og forstå oss. 

 

Som de andre her inne sier til deg: Om behandleren din ikke blir lenge vekke, er jo en mulighet å vente til hun/han kommer tilbake. Men, om du føler for å "tømme" deg, og derfor kjenner at det kunne vært greit å ha noen å prate med i mellomtiden; gi det et forsøk.

 

Gå dit minst 3 ganger før du bestemmer deg. 

Det er lov å ombestemme seg, vet du. 

Jeg er av den formening at alle bør få en sjanse. 

Men, du må jo selvfølgelig gjøre det du synes er best for deg.

 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Behandleren min skal kun være borte en 3 ukers tid, så jeg føler selv at jeg ikke har behov for det.

Jeg fant ut at jeg må avbestille en uke i forveien med mindre jeg er syk for å unngå gebyrer, så da drar jeg på den i morgen og prøver det, selv om jeg egentlig ikke har behov for timen.

Jeg har jo et ønske om å klare meg uten terapi engang om ikke altfor lenge, så er ikke kun slike pauser bra for meg?

Anonymous poster hash: 52bd4...8e0

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jo, slike pauser kan være meget bra for deg.