Psykolog som leter etter symptomer

[Gondor]

Jeg har en psykolog som jeg er svært fornøyd med, helt til nå. De to siste gangene har han sagt at jeg ikke virker som meg selv. Han spør stadig vekk om jeg tar alle medisinene mine og de riktige dosene hvilket jeg gjør. Han sier at diksjonen min har forandret seg, at jeg ikke er så velformulert som jeg pleier å være. Men hva så? Jeg skjønner ikke at dette kan være symptom på noe som helst!

Jeg forandrer meg hele tiden og det er naturlig for meg. Jeg vet at fastlegen min har ringt til ham fordi jeg har seponeringstrang fra tid til annen og at dette ikke er bra for meg. Jeg forstår det. Men det virker som alarmklokkene ringer inni hodet hans og jeg skjønner ikke hvorfor!

For en tid tilbake ble vi enige om at jeg skulle gå til ham annenhver uke i stede for hver uke. Nå har han forandret mening og vil at jeg skal komme hver uke slik at han får fulgt meg opp. Han ville ha telefonnummer til en pårørende i tilfelle han mente jeg trengte det. Jeg ble helt kald av skrekk da han ba om dette og spurte om han skulle ringe barnevernet også. Nei det skulle han ikke sa han.

Jeg merker at jeg er irritert og at dette blir helt feil. Jeg vil ikke sykeliggjøres. Jeg får nesten inntrykk av at han vil finne noe han kan henge seg opp i.

Jeg bør manne meg opp og ta dette opp med ham ikke sant?. Jeg blir nervøs og redd. Hva er det fastlegen og han driver å koker sammen? Kanskje psykiateren min er involvert også? Da tar jeg barna under armen og stikker av.

Kanskje det beste er at jeg skriver et brev til ham som jeg gir ham i begynnelsen av timen? Jeg liker ikke dette. Overdramatiserer jeg?

Jeg er skikkelig redd.

[XbellaX]

Jeg har en psykolog som jeg er svært fornøyd med, helt til nå. De to siste gangene har han sagt at jeg ikke virker som meg selv. Han spør stadig vekk om jeg tar alle medisinene mine og de riktige dosene hvilket jeg gjør. Han sier at diksjonen min har forandret seg, at jeg ikke er så velformulert som jeg pleier å være. Men hva så? Jeg skjønner ikke at dette kan være symptom på noe som helst!

Jeg forandrer meg hele tiden og det er naturlig for meg. Jeg vet at fastlegen min har ringt til ham fordi jeg har seponeringstrang fra tid til annen og at dette ikke er bra for meg. Jeg forstår det. Men det virker som alarmklokkene ringer inni hodet hans og jeg skjønner ikke hvorfor!

For en tid tilbake ble vi enige om at jeg skulle gå til ham annenhver uke i stede for hver uke. Nå har han forandret mening og vil at jeg skal komme hver uke slik at han får fulgt meg opp. Han ville ha telefonnummer til en pårørende i tilfelle han mente jeg trengte det. Jeg ble helt kald av skrekk da han ba om dette og spurte om han skulle ringe barnevernet også. Nei det skulle han ikke sa han.

Jeg merker at jeg er irritert og at dette blir helt feil. Jeg vil ikke sykeliggjøres. Jeg får nesten inntrykk av at han vil finne noe han kan henge seg opp i.

Jeg bør manne meg opp og ta dette opp med ham ikke sant?. Jeg blir nervøs og redd. Hva er det fastlegen og han driver å koker sammen? Kanskje psykiateren min er involvert også? Da tar jeg barna under armen og stikker av.

Kanskje det beste er at jeg skriver et brev til ham som jeg gir ham i begynnelsen av timen? Jeg liker ikke dette. Overdramatiserer jeg?

Jeg er skikkelig redd.

 

Det er rundt en uke siden du skrev om at du på nytt begynte å få kontakt med trær. Jeg tror din psykolog gjør klokt i å følge deg opp tettere akkurat nå.

[Gondor]

Det er rundt en uke siden du skrev om at du på nytt begynte å få kontakt med trær. Jeg tror din psykolog gjør klokt i å følge deg opp tettere akkurat nå.

Det med å få kontakt med trær er helt naturlig og kan oppleves av alle som er oppmerksomme når de er ute. Det at alt trer klarere frem og har liv i seg selv er en helt fantastisk opplevelse. Det er ikke noe galt med hjernen min, det er bare noe annet som tar over og gir meg disse opplevelsene. Og jeg er ved mine fulle fem.

[frosken]

Det med å få kontakt med trær er helt naturlig og kan oppleves av alle som er oppmerksomme når de er ute. Det at alt trer klarere frem og har liv i seg selv er en helt fantastisk opplevelse. Det er ikke noe galt med hjernen min, det er bare noe annet som tar over og gir meg disse opplevelsene. Og jeg er ved mine fulle fem.

Jeg tror psykologens vurdering er rett. Og jeg synes du skal følge opp hans forslag om tettere kontakt. Jeg synes du relativt ofte skriver innlegg som viser at du er lite stabil, og jeg bekymrer meg for dine barns daglige omsorg.

[Madelenemie]

Det med å få kontakt med trær er helt naturlig og kan oppleves av alle som er oppmerksomme når de er ute. Det at alt trer klarere frem og har liv i seg selv er en helt fantastisk opplevelse. Det er ikke noe galt med hjernen min, det er bare noe annet som tar over og gir meg disse opplevelsene. Og jeg er ved mine fulle fem.

Hei!

 

Jeg tror det kommer an på hva du legger i den kontakten med trærne.

Jeg er selv i bedre "kontakt" med trær, salamandere og andre levende organismer, i skogen, uten at min psykiater har oppfattet dette som noe annet enn bare typisk meg.

 

Min psykiater mener det er ofte lettere for oss med autisme å få kontakt med andre arter feks dyr, enn vår egen art.

 

Kanskje har du en liten autismegren i deg:-D

 

Du får kanskje bare forklare deg bedre:-)

[Gjest gjesteleser]

Enig med frosken her. Håper du klarer å være glad for at du har en god psykolog som ønsker ditt beste.

 

Det er ikke naturlig å få kontakt med trær. Å se at naturen er vakker, glede seg over solvarmen og føle seg bra av frisk luft er naturlig, men der stopper det. Det du forteller om er nok psykdommen din som viser seg.

[Madelenemie]

Enig med frosken her. Håper du klarer å være glad for at du har en god psykolog som ønsker ditt beste.

 

Det er ikke naturlig å få kontakt med trær. Å se at naturen er vakker, glede seg over solvarmen og føle seg bra av frisk luft er naturlig, men der stopper det. Det du forteller om er nok psykdommen din som viser seg.

Hei!

 

Jeg har selv bedre kontakt med andre arter enn min egen, og i tillegg en psykiater som sier at jeg ikke har en psykisk lidelse/sykdom, men mener jeg kun er annerledes.

 

Da jeg feks var i botanisk hage i dag, hadde min datter også "bedre"/like god kontakt med iranske fjellblomster som meg, noe som var utmerket for meg, da jeg syns hun er søt, men jeg lir sliten på en helt annen måte enn med andre arter, spesielt blomster og planter liker jeg, kanskje fordi de rett og slett står der og er stille.

[Gondor]

Jeg tror psykologens vurdering er rett. Og jeg synes du skal følge opp hans forslag om tettere kontakt. Jeg synes du relativt ofte skriver innlegg som viser at du er lite stabil, og jeg bekymrer meg for dine barns daglige omsorg.

Du har oppgjennom stadig vært bekymret for mine barns velferd og jeg får iskaldt blod i årene av skrekk hver gang du nevner det. Jeg kan ikke se at jeg er en dårlig mor. Men kanskje jeg er det. Kanskje psykologen min allikevel ringer barnevernet og foreslår for dem at de skal overflyttes til fosterhjem. Hvordan skal det gå? Vi som er så glade i hverandre og så sterkt knyttet sammen. Jeg tror det ville vært svært traumatisk for barna. Men disse fosterhjemmene består vel av superforeldre som kommuniserer superbra og er bedre for mine barn enn det jeg er.

Er det det du tenker frosken? (Jeg er ikke sint på deg altså. Jeg er bare redd)

[XbellaX]

Det med å få kontakt med trær er helt naturlig og kan oppleves av alle som er oppmerksomme når de er ute. Det at alt trer klarere frem og har liv i seg selv er en helt fantastisk opplevelse. Det er ikke noe galt med hjernen min, det er bare noe annet som tar over og gir meg disse opplevelsene. Og jeg er ved mine fulle fem.

Nei, dette er dessverre et tegn på at du bør bli bekymret for din egen helse.

 

Det lureste du kan gjøre med tanke på dine barn, er å godta at du blir fulgt tettere opp av din behandler. Om du ikke forstår hvorfor det bør være slik, så gjør det i det minste for dine barn.

[Gondor]

Nei, dette er dessverre et tegn på at du bør bli bekymret for din egen helse.

 

Det lureste du kan gjøre med tanke på dine barn, er å godta at du blir fulgt tettere opp av din behandler. Om du ikke forstår hvorfor det bør være slik, så gjør det i det minste for dine barn.

Ja, jeg skal akseptere det. Jeg skal til psykiateren min neste uke og være helt ærlig. Det jeg ikke skjønner er at dette med trærne skal komme nå som jeg har doblet dosen med ap.

[frosken]

Du har oppgjennom stadig vært bekymret for mine barns velferd og jeg får iskaldt blod i årene av skrekk hver gang du nevner det. Jeg kan ikke se at jeg er en dårlig mor. Men kanskje jeg er det. Kanskje psykologen min allikevel ringer barnevernet og foreslår for dem at de skal overflyttes til fosterhjem. Hvordan skal det gå? Vi som er så glade i hverandre og så sterkt knyttet sammen. Jeg tror det ville vært svært traumatisk for barna. Men disse fosterhjemmene består vel av superforeldre som kommuniserer superbra og er bedre for mine barn enn det jeg er.

Er det det du tenker frosken? (Jeg er ikke sint på deg altså. Jeg er bare redd)

Nei, jeg tenker ikke så svart-hvitt om dette. Du skriver mange ting som tyder på at du ivaretar dine barn godt, men av og til skriver du også ting som viser at du lar dine barn i det minste delvis ta ansvar for deg (som når du forteller at barna dine forteller deg hva du må gjøre for å komme i bedre humør, jeg husker ikke konkret hva det var du fortalte, jeg husker bare hva jeg tenkte om det).

 

Ut i fra hva du skriver her inne, så svinger du mye, og dette merker helt sikkert også dine barn. De har helt sikkert velutviklede radarer for ditt humør. Når vi i tillegg vet at de har en far med svært dårlig omsorgsevne, så tenker jeg at de muligens kan trenge noe ekstra støtte utenifra slik at de ikke blir altfor preget av sine foreldres psykiske helse. Jeg tror ikke de vil ha det bedre et annet sted enn hos deg, men jeg mener at behandlingsapparatet ikke bør være så opptatt av å støtte deg at dine barns situasjon ignoreres.

 

Min erfaring er at når bipolare begynner å snakke om kontakt med trær, så er som regel hypomani eller mani , evt.  med psykotiske innslag, ikke langt unna.

[stjernestøv]

Det med å få kontakt med trær er helt naturlig og kan oppleves av alle som er oppmerksomme når de er ute. Det at alt trer klarere frem og har liv i seg selv er en helt fantastisk opplevelse. Det er ikke noe galt med hjernen min, det er bare noe annet som tar over og gir meg disse opplevelsene. Og jeg er ved mine fulle fem.

Det er naturlig å få kontakt med trær, noen folk klemmer og holder rundt trær for å få energi. Trær har god energi.

[XbellaX]

Det er naturlig å få kontakt med trær, noen folk klemmer og holder rundt trær for å få energi. Trær har god energi.

 

Gondor har en bipolar lidelse, et av symptomene på et sykdomsutbrudd er akkurat det hun beskriver her.

[Gjest gjesteleser]

Det er en av tingene som ikke nødvendigvis er bra med DOL, at brukere som f.eks. stjernestøv og Gondor og andre som deler denne vrangforestillingen bidrar til å vedlikeholde den hos hverandre. Det er ikke naturlig å ha kontakt med trær, trær har ikke energier, det her åndelige planet dere snakker om så ofte er ikke virkelig. Det er en del av sykdomsbildet deres, det finnes ikke.

[stjernestøv]

Gondor har en bipolar lidelse, et av symptomene på et sykdomsutbrudd er akkurat det hun beskriver her.

Jeg vet det. Bare sier at akkurat det med trær er ikke sykt.

[XbellaX]

Jeg vet det. Bare sier at akkurat det med trær er ikke sykt.

 

Jo, i Gondor sitt tilfelle er dette et sterkt sykdomstegn.

[stjernestøv]

Jo, i Gondor sitt tilfelle er dette et sterkt sykdomstegn.

Ok da. Bra Gondor får hjelp da Det er bra for barna hennes også. Det ordner seg nok skal du se

[Gondor]

Hvem i behandlingsapparatet skal eventuelt hjelpe oss? Jeg etterlyste en gang støttekontakt til min yngste sønn men fikk avslag fordi han har venner, fungerer godt på skolen etc. Mine foreldre og svigerforeldre har god kontakt med barna og det betyr vel også mye.

Det høres ut som alt i livet mitt dreier seg om meg selv om mitt forhold til trær, men sånn er det ikke. Jeg er opptatt av familien min og "jobben " min, en aktivitet jeg holder på med hjemmefra, og der skiller jeg meg ikke ut fra "de andre". Jeg er slett ikke perfekt, men det er det ingen som er, selv ikke superforeldre.

Jeg må bare tro at jeg er bra nok.

[AnonymBruker]

Jeg vet det. Bare sier at akkurat det med trær er ikke sykt.

Det er i hvert fall alt annet enn friskt å få kontakt med trær.

Anonymous poster hash: 742f8...92c

[stjernestøv]

Hvem i behandlingsapparatet skal eventuelt hjelpe oss? Jeg etterlyste en gang støttekontakt til min yngste sønn men fikk avslag fordi han har venner, fungerer godt på skolen etc. Mine foreldre og svigerforeldre har god kontakt med barna og det betyr vel også mye.

Det høres ut som alt i livet mitt dreier seg om meg selv om mitt forhold til trær, men sånn er det ikke. Jeg er opptatt av familien min og "jobben " min, en aktivitet jeg holder på med hjemmefra, og der skiller jeg meg ikke ut fra "de andre". Jeg er slett ikke perfekt, men det er det ingen som er, selv ikke superforeldre.

Jeg må bare tro at jeg er bra nok.

Er sikker på at du er bra nok og er en god mor

 

Det er jo problemene som kommer frem her inne, og ikke alt det andre.