Gjør AP deg deppa siden det senker dopamin i hjernen?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: c7025...e41

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det kan være skummelt å trekke konklusjoner på grunnlag av overforenklede teorier om medisiners virkning på transmittorer.

 

Det har helt siden klorpromazin kom på markedet på 1950-tallet vært kjent at AP har en klar antidepressiv effekt. Les lærebøkene til Goodman&Gilman og den norske til Lingjærde.

[missmas]

beste antidepressiva jeg har prøv er zyprexa

[motorPrøysen]

Det er velkjent at APs nedregulering av dopamin kan føre til dysfori (dårlig humør), nedsatte kognitive evner og mangel på motivasjon. Dette er ikke i seg selv en depresjon, men noen av symptomene er felles.

[Inner self]

Haldol, som er ett av de mest potente gammeldagse AP hadde depresjon som kontraindikasjon i felleskatalogen, da jeg gikk på det. Drittmedisin. Men har ikke merket noe slikt på alle andre AP jeg har gått på.

[ISW]

Etter hva jeg har forstått:

 

Lav dose "gammeldagse" AP virker antidepressive fordi de først og fremst blokkerer dopaminreseptorer på avsendercellen som monitorerer dopaminkonsentrasjonen. Dette gjør at det skilles ut mer dopamin.

 

"Nye" AP blokkerer i større grad enn dopaminreseptorene serotoninreseptorer som regulerer frisettingen av dopamin. Derfor skilles det ut mer dopamin, som kan virke antidepressivt.

 

Huff, må slutte å lese om dette her.....

[frosken]

 

 

Huff, må slutte å lese om dette her.....

 

Du bør nok det.

 

Hvorfor kom du så raskt tilbake til dol etter at du hadde sagt du skulle holde deg borte en periode?

 

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at du surrer deg inn i ditt eget tankesurr gjennom å være så overopptatt av ulike detaljer mht medisinering og diagnoser. ( Av og til tilpasser du kanskje også "kunnskapen" til hvordan du ønsker ting skal være, mer enn hvordan de egentlig er. Dette gjelder blant annet når du skriver om psykoser. ) Hvis jeg var deg, så ville jeg holdt meg langt unna nettsteder hvor psykiatri diskuteres. Jeg tror det er litt som om dersom du har anoreksi, så bør du ikke fordype deg i litteratur om slanking.

[ISW]

Du bør nok det.

 

Hvorfor kom du så raskt tilbake til dol etter at du hadde sagt du skulle holde deg borte en periode?

 

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at du surrer deg inn i ditt eget tankesurr gjennom å være så overopptatt av ulike detaljer mht medisinering og diagnoser. ( Av og til tilpasser du kanskje også "kunnskapen" til hvordan du ønsker ting skal være, mer enn hvordan de egentlig er. Dette gjelder blant annet når du skriver om psykoser. ) Hvis jeg var deg, så ville jeg holdt meg langt unna nettsteder hvor psykiatri diskuteres. Jeg tror det er litt som om dersom du har anoreksi, så bør du ikke fordype deg i litteratur om slanking.

 

Er det vanlig at det som starter med en frykt ender opp med en interesse?

 

Etter 4 års angst for hjertesykdommer, bygget jeg opp en enorm interesse for dette tema. Jeg kunne sitte i lang tid fordypet i en god EKG-tolkning, osv.

 

Det som er litt mer interessant, var at da denne angsten min switchet fra hjertesykdom til psykisk lidelse, så sa jeg til psykologen min: "Dette temaet vil jeg aldri sette meg inn i fordi det synes (beklager å si det), drit kjedelig og uinteressant".

 

Men så sitter jeg her da, halvannet år senere, med en masse unødvendig "kunnskap" om medikamenter, diagnoser, nervecellenes funksjon, osv.

 

Et annet aspekt som jeg finner noe betenkelig; før følte jeg ikke at jeg hadde så mye nytte av å gå til en psykolog, foruten når vedkommende tok med seg kardiologen for en prat med meg. Nå er det litt motsatt, en psykiater er jo for meg en "kardiolog" (m.a.o - jeg gleder meg til å dra dit) hvis du skjønte sammenligningen. 

 

Betyr det at hvis vi skal følge samme logikk, at besøk hos psykiater er kontraproduktivt?