Sinne og stress

[Gjest Anonym bruker]

Hei, Jeg er mye sint på mine barn og min mann, og ofte andre mennesker. Jeg tåler stress dårlig, og prøver å forebygge, men føler ikke at det løser hovedproblemet som er mitt høyst varierende humør. Jeg er meget sensitiv for PMS og alt det negative blir ekstremt forsterket i denne perioden. Jeg blir svært hissig, mørk til sinns, nedlatende og sarkastisk overfor min nærmeste familie. Dette kan også utløses av stress i det daglige. Jeg føler jeg "ødelegger" mine barn og forholdet til min mann er nok ødelagt for lenge siden. Vi lever i et platonisk ekteskap uten fysisk berøring. Jeg har gått til psykiater i flere måneder, men føler ikke at jeg får noen som helst progresjon, jeg klarer ikke å finne ut av hvordan jeg kan endre meg selv, og føler ikke at psykiateren forstår meg. Jeg klarer faktisk ikke å fortelle ham om alt, og jeg forstår ikke hvorfor vi ikke berører tema som har med min fortid å gjøre, noe jeg mener er essensielt for min negative atferd. Jeg kan også nevne at jeg sliter med å holde på venner og bli kjent med nye, samt at jeg sliter på jobben pga. min dårlige selvfølelse. Jeg føler jeg alltid må forsvare meg og bevise at jeg er flinkere enn andre... I tillegg mener jeg at jeg har en dårlig holdning til min egen kropp, jeg kliper og slår meg selv, samt overspiser i helgene. Hjelp, hva skal jeg gjøre, jeg føler jeg er nødt til å forlate mann og barn for å redde dem!! Hilsen fortvilet

[AnonymBruker]

Hei, Jeg er mye sint på mine barn og min mann, og ofte andre mennesker. Jeg tåler stress dårlig, og prøver å forebygge, men føler ikke at det løser hovedproblemet som er mitt høyst varierende humør. Jeg er meget sensitiv for PMS og alt det negative blir ekstremt forsterket i denne perioden. Jeg blir svært hissig, mørk til sinns, nedlatende og sarkastisk overfor min nærmeste familie. Dette kan også utløses av stress i det daglige. Jeg føler jeg "ødelegger" mine barn og forholdet til min mann er nok ødelagt for lenge siden. Vi lever i et platonisk ekteskap uten fysisk berøring. Jeg har gått til psykiater i flere måneder, men føler ikke at jeg får noen som helst progresjon, jeg klarer ikke å finne ut av hvordan jeg kan endre meg selv, og føler ikke at psykiateren forstår meg. Jeg klarer faktisk ikke å fortelle ham om alt, og jeg forstår ikke hvorfor vi ikke berører tema som har med min fortid å gjøre, noe jeg mener er essensielt for min negative atferd. Jeg kan også nevne at jeg sliter med å holde på venner og bli kjent med nye, samt at jeg sliter på jobben pga. min dårlige selvfølelse. Jeg føler jeg alltid må forsvare meg og bevise at jeg er flinkere enn andre... I tillegg mener jeg at jeg har en dårlig holdning til min egen kropp, jeg kliper og slår meg selv, samt overspiser i helgene. Hjelp, hva skal jeg gjøre, jeg føler jeg er nødt til å forlate mann og barn for å redde dem!! Hilsen fortvilet

Gå til psykolog. En psykiater er ikke skolert for å drive med terapi i den grad som en psykolog er. Det er to helt forskjellige skoleretninger. En psykolog vil hjelpe deg til det bedre og på en måte som jeg tror du ønsker. 

Anonymous poster hash: ac45c...68a

[ISW]

 

Gå til psykolog. En psykiater er ikke skolert for å drive med terapi i den grad som en psykolog er. Det er to helt forskjellige skoleretninger. En psykolog vil hjelpe deg til det bedre og på en måte som jeg tror du ønsker. 

Anonymous poster hash: ac45c...68a

 

 

Er det ikke en myte at psykologer gjør dette så mye bedre og at psykiatere kun skriver ut medisiner?

 

Personlig synes jeg at min psykiater er bedre på kognitiv terapi enn min psykolog som jeg gikk til tidligere er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det ikke en myte at psykologer gjør dette så mye bedre og at psykiatere kun skriver ut medisiner?

 

Personlig synes jeg at min psykiater er bedre på kognitiv terapi enn min psykolog som jeg gikk til tidligere er.

Jo, det er en myte. Hva gjelder psykoterapi, er de så godt som overlappende. Vi går på de samme kursene og har ofte veiledere på tvers.

Psykologene har testing som sitt spesialfelt, psykiaterne har medisinering.

[AnonymBruker]

Jo, det er en myte. Hva gjelder psykoterapi, er de så godt som overlappende. Vi går på de samme kursene og har ofte veiledere på tvers.

Psykologene har testing som sitt spesialfelt, psykiaterne har medisinering.

Dette er ingen profesjonskamp. Det handler om å anerkjenne at en psykolog representerer noe unikt og en psykiater gjør det samme, uten at man kan slå dem sammen. En psykolog er skolert i normalpsykologi (kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi m.m.) Det er ikke en psykiater. På samme måte som en psykolog er delvis skolert i sentralnervesystemet uten å kunne sammenlignes med en psykiater i samme grad. Så vidt jeg forstår det på TS, skulle hun ønske at psykiateren tok et dypdykk i fortiden hennes. Her tror jeg derfor en psykolog er bedre egnet.

Anonymous poster hash: ac45c...68a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Dette er ingen profesjonskamp. Det handler om å anerkjenne at en psykolog representerer noe unikt og en psykiater gjør det samme, uten at man kan slå dem sammen. En psykolog er skolert i normalpsykologi (kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi m.m.) Det er ikke en psykiater. På samme måte som en psykolog er delvis skolert i sentralnervesystemet uten å kunne sammenlignes med en psykiater i samme grad. Så vidt jeg forstår det på TS, skulle hun ønske at psykiateren tok et dypdykk i fortiden hennes. Her tror jeg derfor en psykolog er bedre egnet.

Anonymous poster hash: ac45c...68a

 

Det du skriver er korrekt om du legger grunnskoleringen til grunn.

Når en derimot kommer til selve psykoterapiutdanningen, klarer jeg ikke å se at det er betydningsfulle forskjeller enten dette er psykodynamisk, kognitiv eller metakognitiv som er de retninger jeg kjenner best.

En går sammen på innføringsseminar, videregående seminar, veilederutdanning. Leger går i egenterapi hos psykologer og omvendt. Leger veiledes av psykologer og omvendt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg klarer ikke å lese helt klart av det du skriver om dette i hovedsak er et "en periode i månedenproblem"/PMS, eller om du er slik stort sett hele tiden bare litt verre før mens.

 

Hvis dette først og fremst er et problem en periode i måneden, er jeg redd selv år i psykoterapi ikke vil endre dette. Da trenger du medisin for dette.