Hvorfor oppfører jeg meg sånn?

[AnonymBruker]

For boen måneder siden skjedde det et eller annet med meg og jeg føler meg rett og slett ødelagt. Jeg går rundt med en klump i magen til enhver tid, gråter av absolutt ingenting og føler meg virkelig nedfor og alt dette helt uten grunn. Har absolutt ingen grunn til å føle meg sånn, jeg har gode venner, fantastisk kjæreste og en god familie - allikevel er det noe som ikke stemmer. Jeg har mistet all den livsgnisten som jeg er kjent for, jeg har ingen glede av ting som jeg normalt ville likt kjempegodt og jeg har begynt å unngå alle sosiale sammensetninger til mine venners store fortvilelse. Det eneste jeg ønsker er å sove og ikke være med noen og dette er IKKE normalt for meg.

Jeg føler rett og slett at det beste ville være å ta mitt eget liv, men det har jeg ikke samvittighet til. Hva kan jeg gjøre? Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og fortsette som normalt men det funker så dårlig. Må jeg bare prøve enda hardere?

Anonymous poster hash: ceb16...a1b

[slabbedask]

For boen måneder siden skjedde det et eller annet med meg og jeg føler meg rett og slett ødelagt. Jeg går rundt med en klump i magen til enhver tid, gråter av absolutt ingenting og føler meg virkelig nedfor og alt dette helt uten grunn. Har absolutt ingen grunn til å føle meg sånn, jeg har gode venner, fantastisk kjæreste og en god familie - allikevel er det noe som ikke stemmer. Jeg har mistet all den livsgnisten som jeg er kjent for, jeg har ingen glede av ting som jeg normalt ville likt kjempegodt og jeg har begynt å unngå alle sosiale sammensetninger til mine venners store fortvilelse. Det eneste jeg ønsker er å sove og ikke være med noen og dette er IKKE normalt for meg.

Jeg føler rett og slett at det beste ville være å ta mitt eget liv, men det har jeg ikke samvittighet til. Hva kan jeg gjøre? Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og fortsette som normalt men det funker så dårlig. Må jeg bare prøve enda hardere?

 

Det hjelper neppe å "prøve hardere". Bestill time hos fastlegen på mandag.

[XbellaX]

For boen måneder siden skjedde det et eller annet med meg og jeg føler meg rett og slett ødelagt. Jeg går rundt med en klump i magen til enhver tid, gråter av absolutt ingenting og føler meg virkelig nedfor og alt dette helt uten grunn. Har absolutt ingen grunn til å føle meg sånn, jeg har gode venner, fantastisk kjæreste og en god familie - allikevel er det noe som ikke stemmer. Jeg har mistet all den livsgnisten som jeg er kjent for, jeg har ingen glede av ting som jeg normalt ville likt kjempegodt og jeg har begynt å unngå alle sosiale sammensetninger til mine venners store fortvilelse. Det eneste jeg ønsker er å sove og ikke være med noen og dette er IKKE normalt for meg.

Jeg føler rett og slett at det beste ville være å ta mitt eget liv, men det har jeg ikke samvittighet til. Hva kan jeg gjøre? Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og fortsette som normalt men det funker så dårlig. Må jeg bare prøve enda hardere?

Anonymous poster hash: ceb16...a1b

 

Du skal gjøre som slabbedask sier, dra til fastlegen din og be om hjelp. Når ingenting har endret seg i løpet av disse månedene er tiden inne for å oppsøke profesjonell hjelp. Ikke prøv mer alene, det eneste du risikerer er å sette deg enda mer fast.

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Gå til fastlegen. Dette er noe som stikker dypt og å "prøve hardere" vil nok bare forverre situasjonen. Jeg føler meg sikker på at fastlegen vil forstå situasjonen din og henvise deg til rett type hjelp.

Anonymous poster hash: 60315...bf5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du oppfører deg slik fordi du har fått sykdommen depresjon. Bestill time hos fastlegen på mandag morgen.

[AnonymBruker]

Er det mulig å snakke med fastlegen om dette uten at han henviser meg videre? Et familiemedlem (i kjernefamilien) jobber på det lokale DPSet, så jeg har ikke så veldig lyst til å gå der og det tror jeg vedkommende heller ønsker.

Anonymous poster hash: ceb16...a1b

[ISW]

Er det mulig å snakke med fastlegen om dette uten at han henviser meg videre? Et familiemedlem (i kjernefamilien) jobber på det lokale DPSet, så jeg har ikke så veldig lyst til å gå der og det tror jeg vedkommende heller ønsker. Anonymous poster hash: ceb16...a1b

Absolutt. De fleste depresjoner kan nok behandles hos fastlegen.

[Lillemus]

Er det mulig å snakke med fastlegen om dette uten at han henviser meg videre? Et familiemedlem (i kjernefamilien) jobber på det lokale DPSet, så jeg har ikke så veldig lyst til å gå der og det tror jeg vedkommende heller ønsker.

Anonymous poster hash: ceb16...a1b

Dette må du fortelle fastlegen så blir dere nok enige om hvordan dere skal gripe dette an. For noen holder det å gå til fastlegen jevnlig en periode for samtale, dersom fastlegen føler seg kompetent til dette. Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det mulig å snakke med fastlegen om dette uten at han henviser meg videre? Et familiemedlem (i kjernefamilien) jobber på det lokale DPSet, så jeg har ikke så veldig lyst til å gå der og det tror jeg vedkommende heller ønsker.

Anonymous poster hash: ceb16...a1b

Ja, det er absolutt mulig. Ca 80% av personer med depresjon behandles av fastlegen uten videre henvisning.

[AnonymBruker]

Takk for alle gode svar! Da kontakter jeg fastlegen i morgen tidlig.

Anonymous poster hash: ceb16...a1b