BP2 og rus

[Gondor]

Jeg drikker ikke lenger bortsett fra normalt sosialt. Alkokutt har gått veldig greit, men jeg føler lengselen når noen snakker om det. Ellers tenker jeg ikke på det i det hele tatt. Det er viktig for meg å ikke omgås mennesker som tar det lett på alkohol. Jeg har to venninner. Den ene er totalt avholdende mens den andre drikker en sjelden gang. Det er deilig å ha sånne venninner.

Men jeg er et rusmenneske, det innser jeg. Jeg tygger røyketyggis som om jeg hadde Gamle Erik etter meg Jeg ser tilbake på tiden da jeg røkte hasj til den store gullmedaljen. I begynnelsen av tyveårene var rus i førersete. Etterhvert vokste jeg fra det. Merkelig, men det har alle jeg kjenner som røkte hasj den gangen. Vi er fremdeles veldig nære venner, men nå er det ikke rus som binder oss sammen. Alle sammen har blitt voksne ansvarlige menn.

Jeg tenker; hva er det med meg og nikotin? Stemmer det at BP mennesker har en hang til en eller annen form for rus? Det trenger ikke å dreie seg om kjemisk stimuli, men risikable aktiviteter, tilfeldig sex, reiser, spennende bøker, løping til man kjenner blodsmak i munnen, alt som blir et rush? Jeg er godt medisinert, men jeg har ikke blitt sedat. Jeg leter alltid etter action i en eller annen form. Sist helg var det å vaske ned kjøkkenet med en voldsom energi. Herlig!

Andre som opplever at man til tross for velmedisinert BP trenger en eller annen form for rus? Hva er det med oss?