Gjest Anonym bruker Skrevet 13. april 2014 Skrevet 13. april 2014 Eg har slitt veldig med deprisjon og selvmords tanker ( under behandling) og kjenner derfor godt til det, eg har en venn som er veldig deprimert og sliter med selvmordstanker, noe som nylig har blitt verre en før, og eg tror han er til far for seg selv. Eg tror også at han kan være bipolar, for i det ene ordet kan han være veldig blid og innen 5 minutter bråsint. Og han ser på det eg sier til han ( samme hva det er) som trakkasering på han. han sliter veldig med angst i tilegg. Eg tror at han kan være fare for seg selv, og mulig andre, og har veldig lyst til å vite hva eg må gjøre til å få han til å bli innlagt på psykriatisk sykehus. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. april 2014 Skrevet 13. april 2014 Eg har slitt veldig med deprisjon og selvmords tanker ( under behandling) og kjenner derfor godt til det, eg har en venn som er veldig deprimert og sliter med selvmordstanker, noe som nylig har blitt verre en før, og eg tror han er til far for seg selv. Eg tror også at han kan være bipolar, for i det ene ordet kan han være veldig blid og innen 5 minutter bråsint. Og han ser på det eg sier til han ( samme hva det er) som trakkasering på han. han sliter veldig med angst i tilegg. Eg tror at han kan være fare for seg selv, og mulig andre, og har veldig lyst til å vite hva eg må gjøre til å få han til å bli innlagt på psykriatisk sykehus. Høres ikke ut som han har bipolar når han skifter så fort, det du kan gjøre er å snakke med legen hans. Si det du skriver her. 0 Siter
hu_derre_der Skrevet 14. april 2014 Skrevet 14. april 2014 Høres ikke ut som han har bipolar når han skifter så fort, det du kan gjøre er å snakke med legen hans. Si det du skriver her. Første jeg tenker er Borderline / Ustabil pers.forstyrrelse. Men, det kan jo være så mangt. Noen ganger kan det å spørre rett ut: "Ønsker du å ta livet av deg?" være med på å avklare hvor alvorlig situasjonen er. En lege spør ofte om slike ting (med mindre oppførselen til pasienten viser at vedkommende ønsker å ta livet sitt). Å ringe en bekymringsmelding til legen/legevakten er jo en ting å gjøre. Hva med å prate med en annen voksen å samkjøre dere, i tilfelle dere blir nødt til å oppsøke lege/legevakt? Har vedkommende noen form for oppfølging ellers i psykiatrien (poliklinikk, kommunalt..?). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.