Hva nå???

[AnonymBruker]

Min eksmann kjøpte meg så langt ned under skilsmissen at jeg tilslutt prøvde å ta livet mitt. Så fort jeg prøvde å stå opp for mine rettigheter fortalte han meg at hvis jeg ikke gjorde som han sa ville barnevernet ta i fra meg våre 3 barn. For barna hadde fortalt han at de ikke fikk mat osv osv hos meg. Tilslutt orket jeg ikke mer. Han viste da resten av familiene våre hvor psykisk syk jeg var og hva han har måttet slite med gjennom ekteskapet vårt. Han fikk da seff støtte fra venner og familie så jeg ga etter. Han gjorde jo dette for at jeg skulle få treffe barna. Så begynte den eldste datteren min å få angst og panikk og har i de 3 siste årene nektet å reise til far pga trusler spilt på frykt. Ala sover du ikke nå kommer noen å tar deg. Så kunne han skru av lyset og stå å sperre for døren til hun sovnet av utmattelse av gråt og hysteri. Fra deg øyeblikket hun sa hun ville flytte ble hun luft. Hun måtte selv ordne så hun kom på aktiviteter og det var mormor som kjøpte tøy. Prøvde jeg å si noe sa han vil du virkelig at jeg skal ta dette til retten. Husk hva du gjorde og i frykt ting jeg. Så alt han har krevd har jeg gjort. Selv om jeg nå har ny samboer og ett barn til. Men nå så er vår nest eldste datter under utredning for adhd og det sørger far for at alle får vite. Hun er i konflikter på skole, er mye sint osv. Ting som sammenfaller med adhd. Så plutselig ut av det blå ringer far meg sint og ikke til å snakke til. Han kalte meg dum og lurte på om jeg ikke klarte å bruke hjernecellene mine til å skjønne at jeg måtte følge hans regler hjemme hos oss fordi datter har adhd og at jeg nå var i ferd med å ødelegge datteren vår. Jeg prøvde å skjønne hva er det som skjer. Vel han hadde nå tatt vår datter i å stjele ett par små ting på skolen og deg var min skyld fordi at barna fikk lov til å Være oppe til kl 2200 fredag og lørdag hos meg. Hun fyller straks 12 år. Hos ham legger de seg kl 20.00 i uka og 21 i helgene noe jeg ikke er enig i. Så nå rett før påske fikk jeg mld om at jeg måtte møte til mekling 22. April og at han da inntil da beholdt barna hos seg. Og at han hadde tillatelse fra ppt og barnevern. Alle sa at nå må du sjekke hva som skjer. Så ringte rundt og de sa det samme. Nei da har nok far slått en liten plate for å sabotere for deg. Du får dra på møte så ordner det seg nok. Men ting ordner seg bare hvis jeg lover å leve etter han lover og regler. Jeg vet han Gjør det han kan for å psyke meg ut. Jeg vet han har slått sin andre ekssamboer jeg vet hva han Gjør med barna psykisk men allikevel har jeg ingen rettigheter. Min eldste datter spurte sin far om søsken hennes fikk lov til å komme i konfirmasjonen hennes. Han brukte flere dager på å svare og det han svare da va synes det er leit at din mor blander deg og din komf i vår diskusjon. Det er din dag og jeg ønsker deg en fin dag. Hun vet derfor forsatt ikke om søsken får komme. Jeg har henvendt meg til alt og alle men får deg samme. Bevis det. Og far har godt samarbeid med skole og ppt. Hvorfor ser ingen at han ødelegger alle rundt seg. Har min datter adhd eller et det en reaksjon på fars oppførsel. Så igjen hva Gjør jeg nå?????

Anonymous poster hash: 5cf36...65b

[utenhåp]

Beklager skrivefeil. Er litt stresset i dag for hadde alt vært som det skulle hadde barna kommet hit i dag

[stjernestøv]

Du kan jo fortelle din versjon til barnevernet.

[utenhåp]

Ja gjorde det og de skulle vurdere å se på saken etter påske. Men uten bevis mente hun dama at det var lite de kunne gjøre. Og spesielt siden vår eldste ikke hadde bodd der på 3 år.

[dedalo]

Min eksmann kjøpte meg så langt ned under skilsmissen at jeg tilslutt prøvde å ta livet mitt. Så fort jeg prøvde å stå opp for mine rettigheter fortalte han meg at hvis jeg ikke gjorde som han sa ville barnevernet ta i fra meg våre 3 barn. For barna hadde fortalt han at de ikke fikk mat osv osv hos meg. Tilslutt orket jeg ikke mer. Han viste da resten av familiene våre hvor psykisk syk jeg var og hva han har måttet slite med gjennom ekteskapet vårt. Han fikk da seff støtte fra venner og familie så jeg ga etter. Han gjorde jo dette for at jeg skulle få treffe barna. Så begynte den eldste datteren min å få angst og panikk og har i de 3 siste årene nektet å reise til far pga trusler spilt på frykt. Ala sover du ikke nå kommer noen å tar deg. Så kunne han skru av lyset og stå å sperre for døren til hun sovnet av utmattelse av gråt og hysteri. Fra deg øyeblikket hun sa hun ville flytte ble hun luft. Hun måtte selv ordne så hun kom på aktiviteter og det var mormor som kjøpte tøy. Prøvde jeg å si noe sa han vil du virkelig at jeg skal ta dette til retten. Husk hva du gjorde og i frykt ting jeg. Så alt han har krevd har jeg gjort. Selv om jeg nå har ny samboer og ett barn til. Men nå så er vår nest eldste datter under utredning for adhd og det sørger far for at alle får vite. Hun er i konflikter på skole, er mye sint osv. Ting som sammenfaller med adhd. Så plutselig ut av det blå ringer far meg sint og ikke til å snakke til. Han kalte meg dum og lurte på om jeg ikke klarte å bruke hjernecellene mine til å skjønne at jeg måtte følge hans regler hjemme hos oss fordi datter har adhd og at jeg nå var i ferd med å ødelegge datteren vår. Jeg prøvde å skjønne hva er det som skjer. Vel han hadde nå tatt vår datter i å stjele ett par små ting på skolen og deg var min skyld fordi at barna fikk lov til å Være oppe til kl 2200 fredag og lørdag hos meg. Hun fyller straks 12 år. Hos ham legger de seg kl 20.00 i uka og 21 i helgene noe jeg ikke er enig i. Så nå rett før påske fikk jeg mld om at jeg måtte møte til mekling 22. April og at han da inntil da beholdt barna hos seg. Og at han hadde tillatelse fra ppt og barnevern. Alle sa at nå må du sjekke hva som skjer. Så ringte rundt og de sa det samme. Nei da har nok far slått en liten plate for å sabotere for deg. Du får dra på møte så ordner det seg nok. Men ting ordner seg bare hvis jeg lover å leve etter han lover og regler. Jeg vet han Gjør det han kan for å psyke meg ut. Jeg vet han har slått sin andre ekssamboer jeg vet hva han Gjør med barna psykisk men allikevel har jeg ingen rettigheter. Min eldste datter spurte sin far om søsken hennes fikk lov til å komme i konfirmasjonen hennes. Han brukte flere dager på å svare og det han svare da va synes det er leit at din mor blander deg og din komf i vår diskusjon. Det er din dag og jeg ønsker deg en fin dag. Hun vet derfor forsatt ikke om søsken får komme. Jeg har henvendt meg til alt og alle men får deg samme. Bevis det. Og far har godt samarbeid med skole og ppt. Hvorfor ser ingen at han ødelegger alle rundt seg. Har min datter adhd eller et det en reaksjon på fars oppførsel. Så igjen hva Gjør jeg nå?????

Anonymous poster hash: 5cf36...65b

Jeg glemmer aldri at vi dro i begravelsen til en medstudent på en malerskole i Oslo. Hun var i omtrent samme situasjon som deg, men ga opp til slutt og tok livet sitt. Du må bare ikke gi opp. Det er det han vil at du skal. Sånne typer har ingen samvittighetsfølelse. De skal bar vinne...

Lykke til, og hold deg oppegående. Det blir lettere når barna blir store.:-)

[utenhåp]

Takk for det