NHD - vil bare sove - skjønner ingenting

[AnonymBruker]

Jeg føler på en slags "slitenhet" og ønsker å ligge musestille med lukkede øyne. Jeg mangler interesse for å gjøre noe spesielt ut av dagene, mangler virkelyst og har ingen indre drive. Jeg har hatt det slik lenge nå.

Er ikke deprimert i betydningen gråter, selvmordstanker eller føler at verden klarer seg uten meg. Det er ikke slik. Men jeg mangler et fremtidsønske, har ingen visjoner eller ambisjoner. Det er som om det er et isolasjonslag mellom meg og virkeligheten. Jeg kan føle meg "remote" og orker egentlig veldig lite.

Har ingen ytre grunn til å føle meg overanstrengt. Bor alene, har ikke barn, er uføretrygdet.

Er ellers sosialt anlagt, har godt forhold til venner og familie. Jeg går på 20 mg Cisordinol. Går til psykolog, men merker egentlig ikke at dette hjelper på tilstanden som jeg har forsøkt å beskrive. Jeg kjenner at livet mitt bare sklir forbi uten at jeg klarer å hekte meg på på en meningsfull måte.

Har du noen tanker og noen forslag NHD?

Anonymous poster hash: 994cb...4bd

[AnonymBruker]

TILLEGG:

I tillegg merker jeg at ting går veldig innpå meg. Jeg tåler lite før jeg blir redd og trist. Kan begynne å gråte for det andre nok mener er småting. Jeg kjenner et stort behov for å skjerme meg fra nyheter og andre ytre ting som virker veldig opprørende og skremmende. Jeg blir så redd, og jeg er så redd for at det skal skje en katastrofe med dem jeg er knyttet til.

Anonymous poster hash: 994cb...4bd

[AnonymBruker]

Hva er du diagnostisert med siden du går på cisordinol?

Anonymous poster hash: 7eb41...250

[AnonymBruker]

Hva er du diagnostisert med siden du går på cisordinol? Anonymous poster hash: 7eb41...250

Jeg har en psykoselidelse men er ikke spesielt preget av det.

Anonymous poster hash: 994cb...4bd

[stjernestøv]

Jeg føler på en slags "slitenhet" og ønsker å ligge musestille med lukkede øyne. Jeg mangler interesse for å gjøre noe spesielt ut av dagene, mangler virkelyst og har ingen indre drive. Jeg har hatt det slik lenge nå.

Er ikke deprimert i betydningen gråter, selvmordstanker eller føler at verden klarer seg uten meg. Det er ikke slik. Men jeg mangler et fremtidsønske, har ingen visjoner eller ambisjoner. Det er som om det er et isolasjonslag mellom meg og virkeligheten. Jeg kan føle meg "remote" og orker egentlig veldig lite.

Har ingen ytre grunn til å føle meg overanstrengt. Bor alene, har ikke barn, er uføretrygdet.

Er ellers sosialt anlagt, har godt forhold til venner og familie. Jeg går på 20 mg Cisordinol. Går til psykolog, men merker egentlig ikke at dette hjelper på tilstanden som jeg har forsøkt å beskrive. Jeg kjenner at livet mitt bare sklir forbi uten at jeg klarer å hekte meg på på en meningsfull måte.

Har du noen tanker og noen forslag NHD?

Anonymous poster hash: 994cb...4bd

Kanskje det er sånn med psykoselidelser?