Gå til innhold
AnonymBruker

Har jeg rett til å bli lei meg når andre ler av mine bekymringer?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei

 

Jeg lurte på om jeg har rett til å føle meg litt støtt når andre ler av mine bekymringer? Jeg er en bekymret sjel, og bekymrer meg for det meste. Stort sett holder jeg mine bekymringer for meg selv. Jeg er ikke en person som går rundt og snakker om dette til alle. 

Innad i vennegjengen er det imidlertid slik at de fleste snakker en del om sine klager og bekymringer. Dette synes jeg er helt i orden og forsøker å hjelpe og støtte så godt jeg kan. Imidlertid har jeg følelsen av at hver gang jeg deler noen av mine bekymringer blir disse ledd bort. Jeg får alltid beskjed om at ting alltid ordner seg for meg og at jeg på langt nær har det så vanskelig som dem.

Jeg skjønner selvfølgelig at det kan oppleves irriterende når jeg har klaget over at jeg bekymrer meg for noe, og så går det likevel som oftest bra. Men har ikke jeg lov til å fortelle om mine bekymringer på lik linje med de andre? For meg oppleves bekymringen helt reell, og det hjelper liksom lite at jeg blir fortalt at jeg ikke har det like ille som vennene mine. Jeg må også bare presisere at det er "vanlige" problemer de også har, de snakker ikke om alvorlige sykdommer, død eller andre svært alvorlige påkjenninger. Da hadde jeg selvfølgelig ikke tatt opp mine bekymringer. 

 

Er jeg for hårsår? 

 



Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Togli

Det kommer litt an på hva bekymringene dine går ut på synes jeg... Hvis det er ting de ikke kan forstå at du bekymrer deg over, så synes de kanskje de er litt "rare"? Kunne du komme med eksempler på hva du kan bekymre deg for, så ville det blitt lettere å svare...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
DexterMorgan

Ja du har rett til å bli lei deg, men sånn er det, mange folk har vanskelig for å forstå seg på folk som er annerledes enn seg selv, det kan for dem virke litt rart/morsomt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
tonie

Jeg synes du skal bli irritert istedenfor lei deg, og kanskje være så tøff at du sier til dem at du ikke synes det er ok å bli ledd av selv om de synes dine bekymringer ikke kan måle seg med deres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det kommer litt an på hva bekymringene dine går ut på synes jeg... Hvis det er ting de ikke kan forstå at du bekymrer deg over, så synes de kanskje de er litt "rare"? Kunne du komme med eksempler på hva du kan bekymre deg for, så ville det blitt lettere å svare...

 

Noen ganger trekker jeg kanskje bekymringene mine litt langt. Jeg har en tendens til å tenke at katastrofer skal skje. Jeg tenker for eksempel at jeg skal få sparken på jobben eller at personer skal gå rundt og baksnakke meg. Jeg prøver imidlertid ikke å si for mye om dette, men heller fokusere på feilen jeg gjorde på jobben, eller at jeg sa eller gjorde noe dumt. Jeg oppfatter selv at jeg de problemene vennene mine deler er på samme nivå som dette. Jeg blir dermed litt lei meg når jeg får beskjed om at jeg ikke har det like ille som dem. Mange av dem er også gifte, har hus og gode jobber, mens jeg ikke har noen av delene. Jeg blir dermed ganske lei meg når jeg får disse tilbakemeldingene.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg synes du skal bli irritert istedenfor lei deg, og kanskje være så tøff at du sier til dem at du ikke synes det er ok å bli ledd av selv om de synes dine bekymringer ikke kan måle seg med deres.

 

Ja, det kunne blitt en interessant scene, og det hadde kanskje vært litt herlig også. Jeg synes likevel den latteren er vanskelig å håndtere fordi jeg opplever det som en nedsettende latter. Litt som at de sier at når jeg får meg et skikkelig liv, først da kan jeg komme tilbake og klage. Jeg ler ikke av dem, selv om jeg i noen tilfeller synes de problemene de tar opp er rare for meg.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

frosken

 

Ja, det kunne blitt en interessant scene, og det hadde kanskje vært litt herlig også. Jeg synes likevel den latteren er vanskelig å håndtere fordi jeg opplever det som en nedsettende latter. Litt som at de sier at når jeg får meg et skikkelig liv, først da kan jeg komme tilbake og klage. Jeg ler ikke av dem, selv om jeg i noen tilfeller synes de problemene de tar opp er rare for meg.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Når jeg leser det du skriver, får jeg tanker om at du kanskje tolker de andre mer negativt enn det er grunnlag for. Det er også noe som heter å le med - i motsetning til av - andre.  Dersom du bekymrer deg så mye at en fjær blir til fem høns, så prøver kanskje de andre å roe deg ved å le litt av det hele.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Når jeg leser det du skriver, får jeg tanker om at du kanskje tolker de andre mer negativt enn det er grunnlag for. Det er også noe som heter å le med - i motsetning til av - andre.  Dersom du bekymrer deg så mye at en fjær blir til fem høns, så prøver kanskje de andre å roe deg ved å le litt av det hele.

 

Kanskje jeg overdramatiserer, men jeg synes likevel ikke det de sier sammenholdt med latteren tilsier det. Når jeg forteller om noe som er vanskelig for meg, så får jeg stort sett høre at: kjære deg, deg går det jo alltid bra med, du har ingenting å bekymre deg for. Så ler de litt i tillegg.

 

Men når noen for eksempel er misfornøyde med hårklippen sin, da sitter alle og trøster. Da synes jeg i alle fall det må være en viss likhet. Jeg får så lyst til å bite personen av med de kommentarene jeg får, ved å si noe slik som at: kjære deg, du som er så vakker, ingen bryr seg med at håret er litt kortere enn det du liker best. Og så ledd litt tilbake. Men jeg trøster så godt jeg kan, og det gjør de andre også.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Kanskje jeg overdramatiserer, men jeg synes likevel ikke det de sier sammenholdt med latteren tilsier det. Når jeg forteller om noe som er vanskelig for meg, så får jeg stort sett høre at: kjære deg, deg går det jo alltid bra med, du har ingenting å bekymre deg for. Så ler de litt i tillegg.

 

Men når noen for eksempel er misfornøyde med hårklippen sin, da sitter alle og trøster. Da synes jeg i alle fall det må være en viss likhet. Jeg får så lyst til å bite personen av med de kommentarene jeg får, ved å si noe slik som at: kjære deg, du som er så vakker, ingen bryr seg med at håret er litt kortere enn det du liker best. Og så ledd litt tilbake. Men jeg trøster så godt jeg kan, og det gjør de andre også.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

For meg høres din beskrivelse litt rar ut. Det virker litt utenkelig at de andre alltid møter trøst og forståelse og du alltid møter latterliggjøring. Jeg tenker at du kanskje er litt ekstra følsom for andres respons, og da er det jo veldig lett å legge merke til de bemerkningene man selv blir skuffet over - uten nødvendigvis være like følsom når andre får respons på det de sier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

For meg høres din beskrivelse litt rar ut. Det virker litt utenkelig at de andre alltid møter trøst og forståelse og du alltid møter latterliggjøring. Jeg tenker at du kanskje er litt ekstra følsom for andres respons, og da er det jo veldig lett å legge merke til de bemerkningene man selv blir skuffet over - uten nødvendigvis være like følsom når andre får respons på det de sier.

 

Kanskje jeg er litt selektiv, jeg vet ikke. Jeg vet bare at de få gangene jeg kommer med problemer som for meg oppleves ekstremt vanskelige så blir jeg latterliggjort. Jeg skjønner at de som har en mann som de krangler med, barn som sover lite, kjærester som er veldig opptatt av deres utseende, arbeid som er uhyre krevende osv. har behov for støtte og at de synes deres liv er mye mer komplisert enn mitt. Men noen ganger er det faktisk vanskelig og komplisert å ikke ha mann, barn eller en uhyre komplisert jobb. Noen ganger er faktisk mine små problemer ganske betydelige for meg. Det er faktisk mulig å være livredd for å miste det man har, selv om det man har kanskje ikke for andre virker så mye. Jeg synes ikke det er så mye å forlange at jeg også skal få snakke om de vanskelighetene som jeg har på jobben, selv om andres jobber er mye mer kompliserte og vanskeligere enn min.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Kanskje jeg er litt selektiv, jeg vet ikke. Jeg vet bare at de få gangene jeg kommer med problemer som for meg oppleves ekstremt vanskelige så blir jeg latterliggjort. Jeg skjønner at de som har en mann som de krangler med, barn som sover lite, kjærester som er veldig opptatt av deres utseende, arbeid som er uhyre krevende osv. har behov for støtte og at de synes deres liv er mye mer komplisert enn mitt. Men noen ganger er det faktisk vanskelig og komplisert å ikke ha mann, barn eller en uhyre komplisert jobb. Noen ganger er faktisk mine små problemer ganske betydelige for meg. Det er faktisk mulig å være livredd for å miste det man har, selv om det man har kanskje ikke for andre virker så mye. Jeg synes ikke det er så mye å forlange at jeg også skal få snakke om de vanskelighetene som jeg har på jobben, selv om andres jobber er mye mer kompliserte og vanskeligere enn min.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Hvordan har du det i forhold til andre mennesker generelt sett?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvordan har du det i forhold til andre mennesker generelt sett?

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Jeg kan synes at det er vanskelig å være sammen med andre mennesker i perioder. Jeg kan av og til trekke meg tilbake for jeg opplever i en del tilfeller at det kan bli litt mye. Jeg har ikke en veldig stor omgangskrets, men jeg har venner og bekjente som jeg er sammen med. Jeg jobber imidlertid med mennesker, og trives kjempegodt i rollen som omsorgsgiver der. Jeg skjønte ikke helt hva du ville frem til med spørsmålet ditt.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Jeg kan synes at det er vanskelig å være sammen med andre mennesker i perioder. Jeg kan av og til trekke meg tilbake for jeg opplever i en del tilfeller at det kan bli litt mye. Jeg har ikke en veldig stor omgangskrets, men jeg har venner og bekjente som jeg er sammen med. Jeg jobber imidlertid med mennesker, og trives kjempegodt i rollen som omsorgsgiver der. Jeg skjønte ikke helt hva du ville frem til med spørsmålet ditt.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Det jeg lurte på da jeg leste det du skrev er om du er utrygg i symmetriske relasjoner. I stedet for å si hva jeg tenkte, så prøvde jeg å spørre litt mer åpent. Jeg synes det du skriver bærer preg av sosial usikkerhet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Den som blir latterliggjort, lærer at h*n ikke kan ha fortrolig tillit til andre.

 

Da har du tre ting muligheter:

 

- Holde kjeft og ikke dele tankene dine med de som er slik.

 

- Det samme, men i tillegg forlate stedet i stillhet. Får du spørsmål om hvorfor du gikk, skal du ikke svare i det hele tatt. Vær hard, aldri mer dele noe personlig med dem.

 

- Det andre er konfrontasjon. Spør "hvorfor ler du?" "Er det noe annerledes enn for deg når du...osv?



Anonymous poster hash: 7feb2...f3f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det jeg lurte på da jeg leste det du skrev er om du er utrygg i symmetriske relasjoner. I stedet for å si hva jeg tenkte, så prøvde jeg å spørre litt mer åpent. Jeg synes det du skriver bærer preg av sosial usikkerhet.

 

Unnskyld for min uvitenhet, men symmetriske relasjoner er vennskapsforhold eller? Så jeg har egentlig ikke rett til å bli lei meg da, alt er min feil? Det er ikke slik at jeg ønsker å bli såret av disse kommentarene, men hvordan kan jeg forhindre det da? Jeg forsøker av og til å åpne meg litt når det gjelder hva jeg opplever som vanskelig, og da er det ekstra vanskelig å få slike kommentarer tilbake.

I jobben har jeg opplevd mange sure og dårlige kommentarer fra pasienter, men dette tar jeg ikke så tungt. Da er det lettere å gjøre det beste ut av det og være ydmyk.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

 

Den som blir latterliggjort, lærer at h*n ikke kan ha fortrolig tillit til andre.

 

Da har du tre ting muligheter:

 

- Holde kjeft og ikke dele tankene dine med de som er slik.

 

- Det samme, men i tillegg forlate stedet i stillhet. Får du spørsmål om hvorfor du gikk, skal du ikke svare i det hele tatt. Vær hard, aldri mer dele noe personlig med dem.

 

- Det andre er konfrontasjon. Spør "hvorfor ler du?" "Er det noe annerledes enn for deg når du...osv?

Anonymous poster hash: 7feb2...f3f

 

 

Takk. Kanskje jeg bare burde holde kjeft, og ikke dele tankene mine med andre. Da hadde jeg i alle fall sluppet denne latterliggjøringen. Så kan de synes hva de vil om meg og mitt liv, men da slipper i alle fall jeg å høre om det.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Unnskyld for min uvitenhet, men symmetriske relasjoner er vennskapsforhold eller? Så jeg har egentlig ikke rett til å bli lei meg da, alt er min feil? Det er ikke slik at jeg ønsker å bli såret av disse kommentarene, men hvordan kan jeg forhindre det da? Jeg forsøker av og til å åpne meg litt når det gjelder hva jeg opplever som vanskelig, og da er det ekstra vanskelig å få slike kommentarer tilbake.

I jobben har jeg opplevd mange sure og dårlige kommentarer fra pasienter, men dette tar jeg ikke så tungt. Da er det lettere å gjøre det beste ut av det og være ydmyk.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Ja, symmetriske relasjoner er de relasjonene hvor dere i utgangspunktet har samme "posisjon",  dere forventes å gjøre omtrent det samme i forhold til hverandre.  F.eks. venner eller søsken. Når du jobber i forhold til pasienter, vil relasjonen være mer asymmetrisk, det er helt ulike forventninger til hva hver og en skal bidra med i relasjonen. Mange opplever slike relasjoner som enklere enn private vennerelasjoner.

 

Det kan hende at du har kjipe venner. Men det kan også hende at du tolker mer negativt enn hva det er grunnlag for i situasjonen. Kanskje oppfatter du de andres intensjoner som forskjellig fra hva de selv ville ha sagt de mente å formidle.

 

Løsningen ligger kanskje i en kombinasjon av å forsøke å være litt mindre sårbar og samtidig av og til gi noen tilbakemeldinger til de andre dersom du reagerer på det de sier til deg.  Venner ønsker jo vanligvis ikke å såre andre, så dersom de skjønner at du såres av deres tilbakemeldinger, så vil de kanskje justere de litt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Takk. Kanskje jeg bare burde holde kjeft, og ikke dele tankene mine med andre. Da hadde jeg i alle fall sluppet denne latterliggjøringen. Så kan de synes hva de vil om meg og mitt liv, men da slipper i alle fall jeg å høre om det.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Slike passive strategier fører aldri noe godt med seg. Du blir ikke tryggere på den måten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ja, symmetriske relasjoner er de relasjonene hvor dere i utgangspunktet har samme "posisjon",  dere forventes å gjøre omtrent det samme i forhold til hverandre.  F.eks. venner eller søsken. Når du jobber i forhold til pasienter, vil relasjonen være mer asymmetrisk, det er helt ulike forventninger til hva hver og en skal bidra med i relasjonen. Mange opplever slike relasjoner som enklere enn private vennerelasjoner.

 

Det kan hende at du har kjipe venner. Men det kan også hende at du tolker mer negativt enn hva det er grunnlag for i situasjonen. Kanskje oppfatter du de andres intensjoner som forskjellig fra hva de selv ville ha sagt de mente å formidle.

 

Løsningen ligger kanskje i en kombinasjon av å forsøke å være litt mindre sårbar og samtidig av og til gi noen tilbakemeldinger til de andre dersom du reagerer på det de sier til deg.  Venner ønsker jo vanligvis ikke å såre andre, så dersom de skjønner at du såres av deres tilbakemeldinger, så vil de kanskje justere de litt.

 

Det var ganske interessant det med symmetriske og asymmetriske relasjoner. Enkelte ganger innbiller jeg meg nemlig at jeg har en pleierforhold til noen av mine nærmeste (spesielt familie) for at det skal bli lettere å være med dem. Da gjør jeg det samme som jeg gjør på jobb, og det funker enkelte ganger.

 

Det er vanskelig å være mindre sårbar når jeg er så var på mange av disse tingene selv. Jeg har aldri hatt en mann i mitt liv, og jeg klatrer ikke på karrièrestigen, slik som mine venner gjør. Da er det ekstra vanskelig når de avfeier mine problemer og vanskeligheter som ingenting mot deres problemer. Det er ikke sikkert at de ønsker å være slemme, det er bare at de treffer der det gjør mest vondt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. 

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken

 

Det var ganske interessant det med symmetriske og asymmetriske relasjoner. Enkelte ganger innbiller jeg meg nemlig at jeg har en pleierforhold til noen av mine nærmeste (spesielt familie) for at det skal bli lettere å være med dem. Da gjør jeg det samme som jeg gjør på jobb, og det funker enkelte ganger.

 

Det er vanskelig å være mindre sårbar når jeg er så var på mange av disse tingene selv. Jeg har aldri hatt en mann i mitt liv, og jeg klatrer ikke på karrièrestigen, slik som mine venner gjør. Da er det ekstra vanskelig når de avfeier mine problemer og vanskeligheter som ingenting mot deres problemer. Det er ikke sikkert at de ønsker å være slemme, det er bare at de treffer der det gjør mest vondt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. 

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Har du vurdert å be fastlegen om henvisning til en psykolog?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her