Søsteren til Stoltenberg .

[Gjest]

Jeg for min del forstår deg.

Men handler det ikke mye om vilje?

Jeg er villig til å gå gjennom ild og vann hvis det er noe jeg VIRKELIG vil.

Nylig deltok jeg på et stort landsdekkende arrangenent som funksjonær. Jeg hadde ikke snøring på hva jeg bega meg ut på da jeg sa ja. Jeg hadde lyst til å trekke meg etter møtet som var kun få dager før fordi jeg ikke forsto hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg skikkelig dum og så for meg at det ville ødelegge litt for deltakerne som følge av min kunnskapsløshet. Jeg var på gråten etter møtet.

Men jeg skaffet meg kunnskap (og til tross for at jeg hadde kunnskAp og skjønte hva jeg skulle gjøre, så var jeg urolig/redd). Men jeg valgte å gjennomførte - rett og slett fordi jeg virkelig hadde lyst til å være med. Jeg rett og slett bestemte meg for det.

Jeg tenker, at hvis folk virkelig vil slutte med f eks avhengighet, så kan de få det til - hvis lysten er sterk nok?

Jeg har sluttet med sjokolade som jeg virkelig var avhengig av.

Jeg vet ikke. Bare noen tanker...

Det er enkelte ting som krever mer vilje enn andre ting.  Du har vist stor vilje i det du har klart, og det beundrer jeg.  Likevel forstår jeg at ikke alle har nok vilje til å klare alt. Jeg kjenner mine egne svakheter, og forstår mange andres svakheter.  Du kan ha vilje, men ikke nok vilje til å klare å gjennomføre det. 

[XbellaX]

Det er enkelte ting som krever mer vilje enn andre ting.  Du har vist stor vilje i det du har klart, og det beundrer jeg.  Likevel forstår jeg at ikke alle har nok vilje til å klare alt. Jeg kjenner mine egne svakheter, og forstår mange andres svakheter.  Du kan ha vilje, men ikke nok vilje til å klare å gjennomføre det. 

 

Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om mengden vilje, men at man bruker den viljen man har på riktig måte.

[Gjest]

Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om mengden vilje, men at man bruker den viljen man har på riktig måte.

Det forstod jeg ikke helt.  Men i mange tilfeller er det også snakk om å ha en utholdende vilje.

[XbellaX]

Det forstod jeg ikke helt.  Men i mange tilfeller er det også snakk om å ha en utholdende vilje.

 

Jeg tror at mengden vilje iblant er noe overvurdert. Det er nødvendig for all del, men det er ikke nok. Dersom man istedet brukte den mengden vilje man har, uansett hvor stor denne er, på å skaffe seg mer kunnskap, lære seg gode teknikker, bli mer klar over egen adferd og tanker, er det sannelig ikke sikkert at det er så nødvendig med enorme mengder vilje for å klare gjennomføre. Vilje og utholdenhet kan man og velge å gi næring, det er fullt mulig å få det til å spire og gro i rikt monn. Det handler egentlig bare om hva man gjør med det ene lille frøet av vilje man sitter med.

[Gjest]

Jeg tror at mengden vilje iblant er noe overvurdert. Det er nødvendig for all del, men det er ikke nok. Dersom man istedet brukte den mengden vilje man har, uansett hvor stor denne er, på å skaffe seg mer kunnskap, lære seg gode teknikker, bli mer klar over egen adferd og tanker, er det sannelig ikke sikkert at det er så nødvendig med enorme mengder vilje for å klare gjennomføre. Vilje og utholdenhet kan man og velge å gi næring, det er fullt mulig å få det til å spire og gro i rikt monn. Det handler egentlig bare om hva man gjør med det ene lille frøet av vilje man sitter med.

Det ligger det nok mye i.

[Gjest]

Jeg tror at mengden vilje iblant er noe overvurdert. Det er nødvendig for all del, men det er ikke nok. Dersom man istedet brukte den mengden vilje man har, uansett hvor stor denne er, på å skaffe seg mer kunnskap, lære seg gode teknikker, bli mer klar over egen adferd og tanker, er det sannelig ikke sikkert at det er så nødvendig med enorme mengder vilje for å klare gjennomføre. Vilje og utholdenhet kan man og velge å gi næring, det er fullt mulig å få det til å spire og gro i rikt monn. Det handler egentlig bare om hva man gjør med det ene lille frøet av vilje man sitter med.

Hvis du var en narkoman gjeldslave med torpedoer etter deg, og du ble tilbudt 50 millioner av en rik slekning - men som krevde at du ble rusfri resten av livet (hvis du sprekker må du betale tilbake):

Ville du med viljens kraft samt terapi klart det, selv om du kun gjorde det for pengenes skyld?

Satt på spissen, men håper du skjønner hva jeg mener.

[XbellaX]

Hvis du var en narkoman gjeldslave med torpedoer etter deg, og du ble tilbudt 50 millioner av en rik slekning - men som krevde at du ble rusfri resten av livet (hvis du sprekker må du betale tilbake):

Ville du med viljens kraft samt terapi klart det, selv om du kun gjorde det for pengenes skyld?

Satt på spissen, men håper du skjønner hva jeg mener.

 

Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år blir narkomane, alkoholikere, selvskadere, spiseforstyrrede friske. Ytterst få av dem får 50 millioner for den jobben. 

[Gjest]

Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år blir narkomane, alkoholikere, selvskadere, spiseforstyrrede friske. Ytterst få av dem får 50 millioner for den jobben.

Tror ikke du forsto hva jeg mente

[XbellaX]

Tror ikke du forsto hva jeg mente

Beklager, jeg gjorde nok ikke det.

[Gjest]

Beklager, jeg gjorde nok ikke det.

Jeg skjønte hva du mente. Men jeg tenkte på hvis pengene var eneste drivkraft. Men mulig jeg er på villspor her.

[XbellaX]

Jeg skjønte hva du mente. Men jeg tenkte på hvis pengene var eneste drivkraft. Men mulig jeg er på villspor her.

 

Jeg tror at skal man virkelig lykkes (på lang sikt), må det komme fra innsiden, fra roten av sjelen. Men ulike bonuser er ikke å forakte på veien, små belønninger kan virke oppmuntrende.

[frosken]

  Likevel forstår jeg at ikke alle har nok vilje til å klare alt.

 

Det er jeg enig med deg i.

 

Det er vanskeligere å forstå at det ikke gikk bedre med Nini Stoltenberg, enn med en som etter å ha blitt utsatt for omsorgssvikt begynner å ruse seg som trettenåring. Jeg tenker også at hun er et eksempel på at omsorg og kjærlighet fra familie ikke nødvendigvis er nok til å snu en destruktiv utvikling.

[Gjest]

Enig m Frosken . Jeg tror indre destruktivitet kan være styrende " til tross for":(

[frosken]

Enig m Frosken . Jeg tror indre destruktivitet kan være styrende " til tross for":(

 

Jeg tror det er viktig å holde fast ved at det til syvende og sist handler om valg og at mennesker har en såpass fri vilje at det alltid vil være mulig å velge noe annerledes. Jeg tenker ikke at det er "sykdom" som skaper handlingene. Men det å ta konstruktive valg er ikke den samme utfordringen for alle mennesker, for noen vil det være en evig kamp. Jeg synes derfor man skal være uhyre forsiktig med å fordømme de som, til tross for at de prøver, allikevel får tilbakefall til det destruktive.

[ISW]

Litt "off topic" nå, men takk for svarene jeg fikk tidligere i dag.

Jeg må bare si, jeg setter i det aller vesentlige veldig pris på tilbakemeldinger jeg får her. Generelt er dette et veldig hyggelig forum.

Jeg vet at jeg har sterke meninger og at jeg iblant setter ting på spissen. Det jeg reagerer litt på, er tilbakemeldinger som rakker ned på at jeg faktisk har gjort en rimelig iherdig innsats i å komme meg gjennom min en gang ganske så tøffe psykiske lidelse. Det jeg har lært meg, er at jeg ikke kan "dille og dalle" med angsten, jeg har måttet konfrontere den. Ta medisiner og jobbe hardt.

Jeg mener fortsatt at den eneste som til syvende og sist kan gjøre deg frisk, er deg selv. Og da trenger man å ta konsekvensene av dårlige valg man gjør.

[ISW]

I dette ligger også at jeg synes enkelte her for lett blir et offer for sin sykdom. Jeg leste en bok av Ingvard Wilhelmsen en gang som heter "sjef i eget liv". Den kan jeg anbefale.

[Gjest]

Jeg tror at skal man virkelig lykkes (på lang sikt), må det komme fra innsiden, fra roten av sjelen. Men ulike bonuser er ikke å forakte på veien, små belønninger kan virke oppmuntrende.

... Det jeg i bunn og grunn tenkte på mht alt jeg har skrevet i denne tråden, var at vil man noe sterkt nok, så klarer man å nå sine mål.

[frosken]

Litt "off topic" nå, men takk for svarene jeg fikk tidligere i dag.

Jeg må bare si, jeg setter i det aller vesentlige veldig pris på tilbakemeldinger jeg får her. Generelt er dette et veldig hyggelig forum.

Jeg vet at jeg har sterke meninger og at jeg iblant setter ting på spissen. Det jeg reagerer litt på, er tilbakemeldinger som rakker ned på at jeg faktisk har gjort en rimelig iherdig innsats i å komme meg gjennom min en gang ganske så tøffe psykiske lidelse. Det jeg har lært meg, er at jeg ikke kan "dille og dalle" med angsten, jeg har måttet konfrontere den. Ta medisiner og jobbe hardt.

Jeg mener fortsatt at den eneste som til syvende og sist kan gjøre deg frisk, er deg selv. Og da trenger man å ta konsekvensene av dårlige valg man gjør.

Av og til så er det dog fristende å minne deg på at dette har du brukt rimelig lang tid på. Du har jo fortalt om alle henvendelsene du har gjort til helsevesenet som følge av din helseangst, jeg har aldri sett noen ramse opp så mange både nettleger og andre leger som du på et tidspunkt gjorde. Du begynner fortsatt av og til å kverne på de samme temaene om og om igjen, og du benytter deg av ulike typer støttetiltak for å holde det gående. Til tross for at du tidligere i dag inkluderte spising i din liste over dårlige valg, så har du selv beskrevet en ikke ubetydelig vektoppgang for noen måneder siden, i den perioden tok du jo nettopp ikke de konstruktive valgene som du senere har funnet fremt til. Ære være deg for at du gradvis har funnet løsninger, men kanskje du skal ha litt mer tålmodighet med andre mens de finner sin vei :-)

 

Jeg mener også at egne valg er uhyre viktig og at svært mange endringer ikke kommer uten at de er fundert i indre avgjørelser. Jeg kan også bli svært frustrert over at andre ikke tar ansvar.  Men jeg synes det kan være greit å huske på at vi har ulike forutsetninger for å mestre våre liv og  vi har også helt ulike mengder utfordringer

[frosken]

... Det jeg i bunn og grunn tenkte på mht alt jeg har skrevet i denne tråden, var at vil man noe sterkt nok, så klarer man å nå sine mål.

Det kommer an på hvilke mål man har. Hvis du har en dødelig sykdom, så er det ikke gitt at du klarer å overvinne den. Hvis du har alvorlig psykisk lidelse, så er det ikke gitt at du kan klare å overvinne alle de begrensninger sykdommen medfører. Men dersom målene man setter er realistiske, så vil egen motivasjon kunne være svært avgjørende.

[DoleMari]

Hun sa det jeg selv ( Ninni Stoltenberg) at rusen var bedre enn noe annet. Du trengte ikke noe annet i lvet. Den erstatter mat, reiser, opplevelser og til og meg kjærlighet? Ikke rart jeg aldri har turt å prøve. Har alltid vært redd for å bli avhengig av ting, og kanskje det er en grunn for det... hmmm.