Nå går det ikke lenger

[AnonymBruker]

Men jobber vedkommende i et fagmiljø med flere andre behandlere? (Jeg tenker på om det er organisert slik at det er noen du kan henvende deg til for å spørre om behandlerbytte.)

Ja, det er flere, men stort sett veldig unge. Jeg kommer uansett ikke til å bytte - da blir d noe helt annet.

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

Sier igjen: Forstår godt at du er skuffet. MEN - gå til en time til! Hvis du fremdeles føler at dere er helt på hver deres planet, ber du om behandlerbytte (jeg vet ikke hvordan det foregår i praksis). Du har prøvd så lenge nå å få livet til. Du må ha hjelp.

Jeg har snakket m leger jevnlig, og det er ikke noe "galt" m meg annet enn jeg blir syk av stress. Og at det føles helt for j at livet overhodet ikke går på skinner og etter normalen. Ingen kan fikse det for meg.

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

Herregud, nå høres jeg jo helt vill ut Takk for alle råd dere

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Jeg har snakket m leger jevnlig, og det er ikke noe "galt" m meg annet enn jeg blir syk av stress. Og at det føles helt for j at livet overhodet ikke går på skinner og etter normalen. Ingen kan fikse det for meg.

Anonymous poster hash: 67301...005

Nei, det er selvfølgelig ingen som kan fikse deg. Fiksingen må du gjøre selv, men det vil som regel gå fortere og bli mer konstruktivt om man har en kompetent samtalepartner i prosessen. Du har holdt på lenge allerede uten å ha kommet noen vei, så jeg vil tror at du har mye å hente på å ikke fortsette kverningen på de samme temaene inne i hodet ditt alene.

[AnonymBruker]

Nei, det er selvfølgelig ingen som kan fikse deg. Fiksingen må du gjøre selv, men det vil som regel gå fortere og bli mer konstruktivt om man har en kompetent samtalepartner i prosessen. Du har holdt på lenge allerede uten å ha kommet noen vei, så jeg vil tror at du har mye å hente på å ikke fortsette kverningen på de samme temaene inne i hodet ditt alene.

Det er akkurat som jeg er ferdigsnakket - jeg vil bare ha noen verktøy til å roe stress og kjipe tanker.

 

Og så hadde det vært bra med litt grunnleggende gled i livet da;)

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

Nå blåser jeg i at han leser her, men sånn er privatlivet mitt nå: han vil fortsette m betingelse i at vi skal ha barn asap. Når jeg svarer at jeg vil fortsette forholdet, men jeg må oppleve at det blir stabilt og godt - og ikke minst komme meg på beina psykisk og fysisk - så svarer han at det er mitt valg og da er det over. Jeg synes dette er totalt irrasjonelt. Jeg prøver å si st hvis de nevnte faktorene kommer på plass, så er det naturlig å prøve mot sommeren. Jeg vet jo at jeg ikke kan vente veldig lenge pga alder. Nei, for han er det uaktuelt å vente et halvt år +.

Så nå føler jeg meg totalt skviset, fanget, i villrede - alt. Jeg orker jo ikke tanken på en graviditet, fødsel osv. Jeg vil kjenne at jeg lever igjen, reise, ta et glass vin, trene meg opp, og aller mest kjenne på god stemning og trygghet i hjemmet mitt.

Men så er dette kanskje eneste muligheten jeg får til å faktisk rekke å få barn. Jeg greier ikke å ta stilling til det nå. Men gjør jeg ikke det, så selger han boligen vår.

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Jeg synes dere er preget av irrasjonalitet begge to. Jeg skjønner ikke at det er aktuelt for deg å fortsette i dette forholdet. Av og til tror jeg det er nødvendig å ta sterke valg, selv om det kan vekke mye angst å gjøre det.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i det. Han vil åpenbart ha barn m meg, men kan ikke vente litt til? Han vil jo satse på meg han da. Så hvorfor ikke satse på meg da i handling osv f ø r s t. Eller er det fordi han ikke stoler på meg, undres jeg også... At da blir jeg mer "fanget."

Anonymous poster hash: 67301...005

[påskelilje]

Jeg er helt enig i det. Han vil åpenbart ha barn m meg, men kan ikke vente litt til? Han vil jo satse på meg han da. Så hvorfor ikke satse på meg da i handling osv f ø r s t. Eller er det fordi han ikke stoler på meg, undres jeg også... At da blir jeg mer "fanget."

Anonymous poster hash: 67301...005

Tida går. Årene går.

 

Flytt fra ham. Det var det dere hadde bestemt dere for for 3-4 uker siden. Du vil angre når dere sitter der om tre år i samme smørje.

[påskelilje]

Fant et passende sitat:

 

"Ingen kan gå tilbake og lage en ny begynnelse, men alle kan begynne i dag og lage en ny slutt."

 

Maria Robinson

[AnonymBruker]

Fant et passende sitat:

 

"Ingen kan gå tilbake og lage en ny begynnelse, men alle kan begynne i dag og lage en ny slutt."

 

Maria Robinson

Ja, takk!

Anonymous poster hash: 67301...005

[Kayia]

D

 

Nå blåser jeg i at han leser her, men sånn er privatlivet mitt nå: han vil fortsette m betingelse i at vi skal ha barn asap. Når jeg svarer at jeg vil fortsette forholdet, men jeg må oppleve at det blir stabilt og godt - og ikke minst komme meg på beina psykisk og fysisk - så svarer han at det er mitt valg og da er det over. 

Saken er at du kan slappe helt av, som deg drar han ingen steder

Dere er kliss like på dette området, dere gjør ikke alvor av noe, bare truer og krangler og presser og gjør livet surt for den andre, og at noen vil ha det sånn år etter år etter år er meg en gåte.

Folk er forskjellige, det kan jeg iallefall slå fast  

 

Håper ellers at dere har noen fine dager innimellom

[AnonymBruker]

D

 

Saken er at du kan slappe helt av, som deg drar han ingen steder

Dere er kliss like på dette området, dere gjør ikke alvor av noe, bare truer og krangler og presser og gjør livet surt for den andre, og at noen vil ha det sånn år etter år etter år er meg en gåte.

Folk er forskjellige, det kan jeg iallefall slå fast  

 

Håper ellers at dere har noen fine dager innimellom

Vi har seff! fine dager også..

Jeg har verken truet eller presset! Dog brukte et par år på å lande "det andre."

Anonymous poster hash: 67301...005

[Kayia]

Jeg har verken truet eller presset! 

Ser du ikke at du presser når du sier at "forholdet skal være sånn og sånn før du i det hele tatt skal tenke på barn"? Og at han både truer og presser når han sier "jeg skal ha barn - nå, ellers er det over". Ser dere ikke hvor destruktivt dere kommuniserer?

 

Godt at det mellom alt det tunge og triste er noen lyspunkt Jeg ville ikke stått i dine sko for alt i verden, år etter år, slik du velger å gjøre.

[AnonymBruker]

Ser du ikke at du presser når du sier at "forholdet skal være sånn og sånn før du i det hele tatt skal tenke på barn"? Og at han både truer og presser når han sier "jeg skal ha barn - nå, ellers er det over". Ser dere ikke hvor destruktivt dere kommuniserer?

 

Godt at det mellom alt det tunge og triste er noen lyspunkt Jeg ville ikke stått i dine sko for alt i verden, år etter år, slik du velger å gjøre.

Jo, absolutt at det er destruktivt. Jeg mener bare at jeg aldri har truet eller sagt at det er over når jeg ikke får "viljen min." Jeg tenker på spm om barn hele tiden, og det er ikke godt. Jeg har bare ikke lyst på barn akkurat nå. Men jeg tenker og stresser med det hele tiden nå....

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

By the way: time 2 gikk bedre. Den ble brukt til å gå gjennom et par metoder for å endre tanker.

Anonymous poster hash: 67301...005

[Kayia]

By the way: time 2 gikk bedre. Den ble brukt til å gå gjennom et par metoder for å endre tanker.

Bra. Jeg tror det er lurt for deg å jobbe kognitivt, og tror samboeren din hadde hatt nytte av det samme. Dere er begge strutser i dette, og velger å stå med huet i sanden framfor å løfte blikket og se diskrepansen mellom det dere ønsker og det dere gjør.

[Kayia]

Jo, absolutt at det er destruktivt. Jeg mener bare at jeg aldri har truet eller sagt at det er over når jeg ikke får "viljen min." Jeg tenker på spm om barn hele tiden, og det er ikke godt. Jeg har bare ikke lyst på barn akkurat nå. Men jeg tenker og stresser med det hele tiden nå....

Jeg samlet egentlig bare opp samhandlingsformen dere i mellom, som inkluderer å true (han), presse (begge), krangle (begge) og gjøre livet surt for hverandre (begge). Jeg kunne lagt til tvære ut (begge) også

 

En ting til: Det er helt streit at du ikke ønsker barn akkurat nå, og dette har jeg ikke sett noen her inne kommentere på heller. Det jeg (og andre) har tatt til orde for er at det ville vært bedre for dere begge at du var uttalt og sa at du ønsker ikke barn nå - tydelig - i stede for å så et frø om at "ting er annerledes til sommeren, gi meg bare litt tid".

 

Basert på hvordan der har hatt det og fremdeles har det er jeg svært sikker på at du neppe ønsker barn med han til sommeren heller. Så langt nede som du er nå og så strevsomt som forholdet har vært de siste tre- fire årene blir jeg svært overrasket om enden på visa er at du føler deg "klar", at dere har det godt og harmonisk og at du er gravid om et drøyt halvår. Det dere står i vil sannsynligvis ta mye lengre tid (om dere ønsker å kjempe dere gjennom det), og det skaper bare ytterligere press og rom for nye potensielle konflikter å tenke at dere "vet" til sommeren. Dette burde dere begge se i hvitøyet.

[AnonymBruker]

Bra. Jeg tror det er lurt for deg å jobbe kognitivt, og tror samboeren din hadde hatt nytte av det samme. Dere er begge strutser i dette, og velger å stå med huet i sanden framfor å løfte blikket og se diskrepansen mellom det dere ønsker og det dere gjør.

Jeg skal gi det en sjanse. Kanskje jeg kan lære han litt også - selv om han er helt uinteressert i alle former for terapi.

Da jeg våknet i halv 5-tiden i natt og begynte å stresse med jobb osv, så prøvde jeg å skyve bort tanken og småsov litt til. Jeg merker dog at jeg er usedvanlig sliten om dagen - på en annen måte enn før. Jeg klarer ikke å lese eller konsentrere meg lenge - ikke bra ifht jobb eller terapi. Psykologen anbefalte en del litteratur, så jeg får skaffe meg bøkene i løpet sv uka. Jeg skal virkelig prøve!

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

Jeg samlet egentlig bare opp samhandlingsformen dere i mellom, som inkluderer å true (han), presse (begge), krangle (begge) og gjøre livet surt for hverandre (begge). Jeg kunne lagt til tvære ut (begge) også

 

En ting til: Det er helt streit at du ikke ønsker barn akkurat nå, og dette har jeg ikke sett noen her inne kommentere på heller. Det jeg (og andre) har tatt til orde for er at det ville vært bedre for dere begge at du var uttalt og sa at du ønsker ikke barn nå - tydelig - i stede for å så et frø om at "ting er annerledes til sommeren, gi meg bare litt tid".

 

Basert på hvordan der har hatt det og fremdeles har det er jeg svært sikker på at du neppe ønsker barn med han til sommeren heller. Så langt nede som du er nå og så strevsomt som forholdet har vært de siste tre- fire årene blir jeg svært overrasket om enden på visa er at du føler deg "klar", at dere har det godt og harmonisk og at du er gravid om et drøyt halvår. Det dere står i vil sannsynligvis ta mye lengre tid (om dere ønsker å kjempe dere gjennom det), og det skaper bare ytterligere press og rom for nye potensielle konflikter å tenke at dere "vet" til sommeren. Dette burde dere begge se i hvitøyet.

Enig i mye av hva du skriver. Jeg tror jeg kunne levd lenge til uten barn jeg, men faktum er jo at alderen begynner å jobbe mot meg...

Anonymous poster hash: 67301...005