Engstelig barn

[Frøkenbekymra]

Hei, min stedatter har i det siste blitt veldig engstelig. I hovedsak handler det om moren hennes, men hun er også redd for tordenvær etc.

 

Hun gråter på skolen hver dag og sier at hun savner mamma. Når hun er hos oss (ca. 40% samvær), gråter hun også fordi hun savner mamma. Dette har vedvart en stund, kanskje en mnd.

 

 

"Diplomatisk" som jeg er, fortalte jeg henne i går at det faktisk er skoleplikt for alle barn og ingen mulighet til å være sammen med mamma på dagtid. Jeg sa også at friske mødre måtte jobbe hvis de skulle klare å forsørge barna sine og at sjefen til mamma ikke ville ha henne i jobb hvis hun ikke kom på jobb fordi barnet ville være hjemme.

 

Dette tok min stedatter ganske fint, og la seg for å sove uten gråt eller annet dill.

 

Jeg tror nemlig mor diller ganske mye. Når hun leverer hører jeg at hun sier (så barnet hører det) at vi får ringe hvis det blir krise slik at hun får komme og være noen timer sammen med henne. jeg sa også da hva jeg mente - at det sannsynligvis ville gjøre vondt verre.

 

Jeg tror ikke min stedatter har det dårlig på skolen, noe som teoretisk sett kunne ført til denne engstelsen. Hun er for øvrig 9 år.

 

Noen som har vært borti noen liknende og har tips å komme med? Dette begynner liksom å bli litt slitsomt ...

[AnonymBruker]

Hei, min stedatter har i det siste blitt veldig engstelig. I hovedsak handler det om moren hennes, men hun er også redd for tordenvær etc.

 

Hun gråter på skolen hver dag og sier at hun savner mamma. Når hun er hos oss (ca. 40% samvær), gråter hun også fordi hun savner mamma. Dette har vedvart en stund, kanskje en mnd.

 

 

"Diplomatisk" som jeg er, fortalte jeg henne i går at det faktisk er skoleplikt for alle barn og ingen mulighet til å være sammen med mamma på dagtid. Jeg sa også at friske mødre måtte jobbe hvis de skulle klare å forsørge barna sine og at sjefen til mamma ikke ville ha henne i jobb hvis hun ikke kom på jobb fordi barnet ville være hjemme.

 

Dette tok min stedatter ganske fint, og la seg for å sove uten gråt eller annet dill.

 

Jeg tror nemlig mor diller ganske mye. Når hun leverer hører jeg at hun sier (så barnet hører det) at vi får ringe hvis det blir krise slik at hun får komme og være noen timer sammen med henne. jeg sa også da hva jeg mente - at det sannsynligvis ville gjøre vondt verre.

 

Jeg tror ikke min stedatter har det dårlig på skolen, noe som teoretisk sett kunne ført til denne engstelsen. Hun er for øvrig 9 år.

 

Noen som har vært borti noen liknende og har tips å komme med? Dette begynner liksom å bli litt slitsomt ...

Tror moren er fornuftig. Veldig viktig og trygt for jenta å vite at mor kommer hvis det blir krise. Jenta er jo bare 9 år. Heller ikke særlig uvanlig å være redd for tordenvær.

Anonymous poster hash: f1f32...706

[AnonymBruker]

 

Tror moren er fornuftig. Veldig viktig og trygt for jenta å vite at mor kommer hvis det blir krise. Jenta er jo bare 9 år. Heller ikke særlig uvanlig å være redd for tordenvær.

Anonymous poster hash: f1f32...706

 

Det er da høyst uvanlig å gråte på skolen hver dag fordi man savner moren sin? Som altså lever i beste velgående og er på jobb? Og hvorfor skal mor komme hvis det blir krise hos far, da er da far og stemor der? Og hvor ofte blir det "krise" for 9-åringer som er hjemme og på skolen? Jeg tenker sånn akutt skadet, brann, kjæledyr dør... Savne mor er ikke krise.

Anonymous poster hash: 5a842...395

[Lillemus]

Noen som har vært borti noen liknende og har tips å komme med? Dette begynner liksom å bli litt slitsomt ...

Ute etter oppmerksomhet fra mor rett og slett? Jeg synes du taklet det fint jeg - hun er så stor at hun skjønner at man må gå på skolen og at de voksne må gå på jobb. Sånn er det bare.

 

Å være engstelig ved tordenvær er helt vanlig, det er 14-åringen min også, uten at jeg diller med henne av den grunn.

[Frøkenbekymra]

Ute etter oppmerksomhet fra mor rett og slett? Jeg synes du taklet det fint jeg - hun er så stor at hun skjønner at man må gå på skolen og at de voksne må gå på jobb. Sånn er det bare.

 

Å være engstelig ved tordenvær er helt vanlig, det er 14-åringen min også, uten at jeg diller med henne av den grunn.

Ja, det er mange som er redde i tordenvær, men hvor mange går rundt og bekymrer seg for tordenvær når det er blå himmel og sol og ikke en enste sky på himmelen? Det er sånn det utarter seg ...

[Lillemus]

Ja, det er mange som er redde i tordenvær, men hvor mange går rundt og bekymrer seg for tordenvær når det er blå himmel og sol og ikke en enste sky på himmelen? Det er sånn det utarter seg ...

Det var i overkant ja, selv ikke tøtta mi gjør det. Men det var en nyttårsaften hun presterte å stå og gråte fordi hun grudde seg til neste nyttårsaften for da måtte hun sikkert være ute mens rakettene ble skutt opp. Da var hun vel på alder med stedatra di. Da så jeg bare på henne og sa tørt at - "Nå må du gi deg, det er et helt år til! Du kan ikke grine over det nå!" Hun måtte le selv også.

[frosken]

Hei, min stedatter har i det siste blitt veldig engstelig. I hovedsak handler det om moren hennes, men hun er også redd for tordenvær etc.

 

Hun gråter på skolen hver dag og sier at hun savner mamma. Når hun er hos oss (ca. 40% samvær), gråter hun også fordi hun savner mamma. Dette har vedvart en stund, kanskje en mnd.

 

 

"Diplomatisk" som jeg er, fortalte jeg henne i går at det faktisk er skoleplikt for alle barn og ingen mulighet til å være sammen med mamma på dagtid. Jeg sa også at friske mødre måtte jobbe hvis de skulle klare å forsørge barna sine og at sjefen til mamma ikke ville ha henne i jobb hvis hun ikke kom på jobb fordi barnet ville være hjemme.

 

Dette tok min stedatter ganske fint, og la seg for å sove uten gråt eller annet dill.

 

Jeg tror nemlig mor diller ganske mye. Når hun leverer hører jeg at hun sier (så barnet hører det) at vi får ringe hvis det blir krise slik at hun får komme og være noen timer sammen med henne. jeg sa også da hva jeg mente - at det sannsynligvis ville gjøre vondt verre.

 

Jeg tror ikke min stedatter har det dårlig på skolen, noe som teoretisk sett kunne ført til denne engstelsen. Hun er for øvrig 9 år.

 

Noen som har vært borti noen liknende og har tips å komme med? Dette begynner liksom å bli litt slitsomt ...

Dette er primært kjipt for jenta, ikke for dere, tenker jeg. Mange barn sliter med overgangene mellom to bosteder, og det er ikke uvanlig å savne den forelderen man ikke er sammen med. Kanskje bør foreldrene be om at hun henvises til BUP, da vil situasjonen kunne bli vurdert og foreldrene vil kunne motta veiledning i forhold til hvordan gjøre ting bedre for henne.

[Frøkenbekymra]

Dette er primært kjipt for jenta, ikke for dere, tenker jeg. Mange barn sliter med overgangene mellom to bosteder, og det er ikke uvanlig å savne den forelderen man ikke er sammen med. Kanskje bør foreldrene be om at hun henvises til BUP, da vil situasjonen kunne bli vurdert og foreldrene vil kunne motta veiledning i forhold til hvordan gjøre ting bedre for henne.

Hun sliter ikke med overgangen, men å være borte fra moren sin. Hun gråter på skolen hver dag - også den uka hun er hos moren.

[frosken]

Hun sliter ikke med overgangen, men å være borte fra moren sin. Hun gråter på skolen hver dag - også den uka hun er hos moren.

Jeg mener fortsatt at foreldrene bør be om hjelp fra BUP.