Gå til innhold

"Folkeopplysningen" om legemiddelindustrien


Health Freak

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 91
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Health Freak

    23

  • ISW

    18

  • miakami

    15

  • AnonymBruker

    9

Mest aktive i denne tråden

Poenget mitt er bare, at siden det er variasjoner i hva som hjelper og hvor godt noe hjelper, så er det ikke sikkert det finnes noe medikament som er "riktig", selv om en diagnose f.eks. depresjon er helt sikker.

 

Nei, det kan jeg skrive under på at det ikke er. AD har minimal effekt på meg.

Endret av slabbedask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kan jeg skrive under på at det ikke er. AD har minimal effekt på meg.

Ad ga meg et enormt boost i begynnelsen. Så ble jeg enda mere deprimert. Svingte mer. Men var veldig stabil på fontex/zyprexa, så jeg vil forsøke igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man noen garanti for at det finnes et "riktig" medikament?

 

Nei, det har man forsåvidt ikke. Men det vil jo alltid være slik at med en korrekt diagnose er det lettere å finne en korrekt behandling.

 

Det er skremmende at halvparten av alle depresjoner burde vært behandlet på en annen måte. Hvis årsaken er bipolar lidelse, lavt stoffskifte, D-vitaminmangel, schizoaffektiv lidelse, osv. så nytter det neppe med verken samtaleterapi alene eller SSRI alene. (delvis hentet fra bipolar2.no).

 

Det finnes altså ingen garanti for at medisinen virker, men det er større sjanse for at den virker hvis diagnosen er riktig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har man forsåvidt ikke. Men det vil jo alltid være slik at med en korrekt diagnose er det lettere å finne en korrekt behandling.

 

Det er skremmende at halvparten av alle depresjoner burde vært behandlet på en annen måte. Hvis årsaken er bipolar lidelse, lavt stoffskifte, D-vitaminmangel, schizoaffektiv lidelse, osv. så nytter det neppe med verken samtaleterapi alene eller SSRI alene. (delvis hentet fra bipolar2.no).

 

Det finnes altså ingen garanti for at medisinen virker, men det er større sjanse for at den virker hvis diagnosen er riktig! 

så interessant bilde de tegnet av hvordan behandle bipolar depresjon, skulle ønske de kom med det samme ang mani. jeg lider av fedme så jeg ser jeg skulle hatt topimax ifølge dette nettstedet. spurte om det på DPS; men hun sa det ikke var aktuelt i norge :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har man forsåvidt ikke. Men det vil jo alltid være slik at med en korrekt diagnose er det lettere å finne en korrekt behandling.

 

Det er skremmende at halvparten av alle depresjoner burde vært behandlet på en annen måte. Hvis årsaken er bipolar lidelse, lavt stoffskifte, D-vitaminmangel, schizoaffektiv lidelse, osv. så nytter det neppe med verken samtaleterapi alene eller SSRI alene. (delvis hentet fra bipolar2.no).

 

Det finnes altså ingen garanti for at medisinen virker, men det er større sjanse for at den virker hvis diagnosen er riktig! 

 

Hva avgjør om en diagnose er "riktig"?

 

Meg bekjent skal ikke diagnosene si noe om årsaken til sykdom, men er kun beskrivelser av symptomer.

 

I såfall vil "diagnosen" høysensitiv også være "riktig", om den passer tli et individ. Er det da, i såfall, slik at det er "riktig" at man er høysensitiv?

 

Det foreligger behandlingstrategier knyttet opp til hver diagnose, som er basert på empiri; hva som funker mot de ulike diagnosene.

 

En diagnose blir aldri sannhet, siden ingen sier noe om årsaken, men den kan ha den behandlingsstrategien som gir best resultat. Er det det du mener med "riktig"?

 

(I såfall er det implisitt at riktig diagnose gir best resultat.)

 

Det fungerer per i dag slik: vi antar at det finnes en årsak, men denne glemmer vi. Vi ser bare på det som kommer til syne (symptomer). Likevel gir vi medisiner som er ment å virke på årsaken (f.eks. feilfordeling av serotonin).

 

Jeg syns det virker veldig sketchy.

 

Jeg ser for meg at kanskje grunnen til at folk med samme diagnose responderer ulikt på samme behandling, er at det i realiteten foreligger forskjellige årsaker. Tenker biokjemisk her nå.

 

Men nå er jeg en stor grubler da. Jeg har på ingen måte noe som støtter opp om dette annet enn fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

så interessant bilde de tegnet av hvordan behandle bipolar depresjon, skulle ønske de kom med det samme ang mani. jeg lider av fedme så jeg ser jeg skulle hatt topimax ifølge dette nettstedet. spurte om det på DPS; men hun sa det ikke var aktuelt i norge :(

 

Abilify og Zeldox er jo ganske vektnøytrale AP da. Merkelig uttalelse at Topimax ikke brukes i Norge, det gjør den jo. Men kanskje ikke like mye som i USA, der brukes den jo off-label som slankemedisin.

 

Det skader jo uansett ikke å ta en telefon til denne behandleren. Jeg har gjort det en gang, og jeg fikk gode råd selv uten å ha hatt time der. Han er utrolig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Abilify og Zeldox er jo ganske vektnøytrale AP da. Merkelig uttalelse at Topimax ikke brukes i Norge, det gjør den jo. Men kanskje ikke like mye som i USA, der brukes den jo off-label som slankemedisin.

 

Det skader jo uansett ikke å ta en telefon til denne behandleren. Jeg har gjort det en gang, og jeg fikk gode råd selv uten å ha hatt time der. Han er utrolig hyggelig.

litium er ikke vektnøytral i følge denne klinikken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva avgjør om en diagnose er "riktig"?

 

Meg bekjent skal ikke diagnosene si noe om årsaken til sykdom, men er kun beskrivelser av symptomer.

 

I såfall vil "diagnosen" høysensitiv også være "riktig", om den passer tli et individ. Er det da, i såfall, slik at det er "riktig" at man er høysensitiv?

 

Det foreligger behandlingstrategier knyttet opp til hver diagnose, som er basert på empiri; hva som funker mot de ulike diagnosene.

 

En diagnose blir aldri sannhet, siden ingen sier noe om årsaken, men den kan ha den behandlingsstrategien som gir best resultat. Er det det du mener med "riktig"?

 

(I såfall er det implisitt at riktig diagnose gir best resultat.)

 

Det fungerer per i dag slik: vi antar at det finnes en årsak, men denne glemmer vi. Vi ser bare på det som kommer til syne (symptomer). Likevel gir vi medisiner som er ment å virke på årsaken (f.eks. feilfordeling av serotonin).

 

Jeg syns det virker veldig sketchy.

 

Jeg ser for meg at kanskje grunnen til at folk med samme diagnose responderer ulikt på samme behandling, er at det i realiteten foreligger forskjellige årsaker. Tenker biokjemisk her nå.

 

Men nå er jeg en stor grubler da. Jeg har på ingen måte noe som støtter opp om dette annet enn fantasi.

 

Det er klart at diagnoser bare er sammensetninger av symptomer, som igjen "kvalifiserer" til diagnosen.

 

F.eks:

Sår hals + tett nese + hoste - høy feber = forkjølelse

Sår hals + hoste + muskelsmerter + høy feber = influensa

 

Men så er det klart, man kan jo sikkert ha muskelsmerter og høy feber, og ha forkjølelse og ikke influensa. Hvis det fantes et medikament mot influensa (folkeopplysningen mener jo at det ikke gjør det), og si at 20% av de som ble diagnosert med influensa egentlig hadde forkjølelse, så ville jo medisinen ikke virket på 20% av de som tok den. Selv om symptomene kvalifiserte til diagnosen.

 

Jeg føler at det blir litt slik med SSRI også. Hvis X prosent av de som har depresjon, enten ikke har mangel på serotonin i hjernen (mangler f.eks D-vitamin, stoffskiftehormon eller noradrenalin i stedet), eller mangler noe annet i tillegg til serotonin, så vil jo SSRI ikke virke på de. Siden hjernen dessverre ikke er utstyrt med peilepinner ala olja på bilen, så blir det jo legens jobb å finne ut HVA som mangler. Og det blir jo i bunn og grunn sannsynlighetsberegning eller i verste fall kvalifisert gjetting. Forskningen kan jo finne ut (eller i alle fall tilnærme seg) at hvis du mangler noradrenalin, så mangler du energi, og hvis du mangler serotonin så mangler du følelse av ro og glede (for eksempel).

 

Medisinsk forskning er jo fortsatt langt fra komplett. Det kan godt hende at om 20 år, så vil det finnes helt andre teorier som kan stemme bedre. 

Endret av issomethingwrong
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er den ikke. Trodde det var ganske akseptert og kjent at den ikke var det jeg.

Jeg pleide veie 50 kg selv om jeg spiset godteri og junk hver dag. Da jeg fikk medisiner raste jeg opp i vekt. Til medisinsk fedme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at diagnoser bare er sammensetninger av symptomer, som igjen "kvalifiserer" til diagnosen.

 

F.eks:

Sår hals + tett nese + hoste - høy feber = forkjølelse

Sår hals + hoste + muskelsmerter + høy feber = influensa

 

Men så er det klart, man kan jo sikkert ha muskelsmerter og høy feber, og ha forkjølelse og ikke influensa. Hvis det fantes et medikament mot influensa (folkeopplysningen mener jo at det ikke gjør det), og si at 20% av de som ble diagnosert med influensa egentlig hadde forkjølelse, så ville jo medisinen ikke virket på 20% av de som tok den. Selv om symptomene kvalifiserte til diagnosen.

 

Jeg føler at det blir litt slik med SSRI også. Hvis X prosent av de som har depresjon, enten ikke har mangel på serotonin i hjernen (mangler f.eks D-vitamin, stoffskiftehormon eller noradrenalin i stedet), eller mangler noe annet i tillegg til serotonin, så vil jo SSRI ikke virke på de. Siden hjernen dessverre ikke er utstyrt med peilepinner ala olja på bilen, så blir det jo legens jobb å finne ut HVA som mangler. Og det blir jo i bunn og grunn sannsynlighetsberegning eller i verste fall kvalifisert gjetting. Forskningen kan jo finne ut (eller i alle fall tilnærme seg) at hvis du mangler noradrenalin, så mangler du energi, og hvis du mangler serotonin så mangler du følelse av ro og glede (for eksempel).

 

Medisinsk forskning er jo fortsatt langt fra komplett. Det kan godt hende at om 20 år, så vil det finnes helt andre teorier som kan stemme bedre. 

 

Du er ikke åpen for at f.eks:

 

Sår hals + tett nese + hoste - høy feber = forkjølelse

Sår hals + tett nese + hoste - høy feber = noe annet enn forkjølelse

 

Som kunne forklart hvorfor du kan ha to personer med depresjon, hvor bare den ene blir friskere med SSRI.

 

(Ja selvsagt kan det jo komme av andre årsaker som lavt stoffskifte og.)

 

Hvorfor tar man for gitt at hvis man avdekker alle symptomer for to personer, og de er helt like, at man uansett snakker om samme årsak (biokjemisk) til sykdom? Er dette et slags medisinsk dogme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...