Irrasjonell, men ødeleggende angst og uro

[Gjest]

Jeg har gjort stor fremgang i min terapi. I hvert fall så tror jeg det.  All ære til min behandler som virkelig har hjulpet  meg, og aldri gitt meg opp. Jeg er visst en meget vanskelig pasient.

 

Men det er en ting han ikke kan hjelpe meg med, og som jeg aldri klarer å bli trygg på, og det er andres humør. Det skal veldig lite til før jeg blir usikker og engstelig, og når jeg ikke får bekreftelse på at alt er ok, øker min uro bare mer og mer i form av masse negative tanker og kroppslig uro. 

 

Jeg får det til slutt jævli, og jeg fungerer ikke innad - bare uttad. 

 

Det er pyton å ha det slik, og jeg unner ingen å ha det slik. Det er kanskje ikke rart at jeg sliter så mye med muskelsmerter som jeg gjør når jeg omtrent hele tiden er på vakt for andres humør.

 

Når jeg får bekreftelse på at noe er galt, raser min verden sammen. Når jeg får bekreftelse på det motsatte, får jeg ro i både kropp og sjel, og da har jeg det bra. Får jeg ikke bekreftelse, går jeg som sagt med en konstant uro. 

 

Det er et av mine største problemer, jeg har hatt det slik hele livet, og det er veldig ødeleggende for meg.

 

Ingenting har så langt hjulpet meg, bortsett fra full kontroll på hvor jeg har andre, at jeg vet at noe ikke er galt osv.

 

Jeg er også fullstendig klar over at denne angsten som regel er irrasjonell, men likevel er den så dominerende i mitt liv at det skaper problemer for meg (og andre). 

 

Jeg har egentlig mistet alt håp når det gjelder å få bukt med dette problemet, for jeg har prøvd på så mye. 

 

Men jeg har et lite håp om at noen her inne kan og vil hjelpe meg.. at noen som forstår eller selv har kjent/kjenner dette på kroppen  og vet hva jeg snakker om kan hjelpe meg. Det ville betydd kjempemye for meg!

[Health Freak]

Kanskje utfordre deg litt? Hva med amatørteater?

[slabbedask]

Kanskje utfordre deg litt? Hva med amatørteater?

Det bør man holde seg unna.

[Health Freak]

Det bør man holde seg unna.

 

Mange har nok nytte av det.

[AnonymBruker]

http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Bli-kvitt-angsten-pa-fire-dager-3201902.html

 

Anonymous poster hash: 04407...7f1

[Pallida]

Jeg tenker at stabil trygghet er noe man finner i seg selv, ikke i stadig søken etter andres anerkjennelse.  Når man liker seg selv og føler seg trygg på at man er OK (i egne øyne) er man ikke så avhengig av andres bifall (eller dagsform, for den saks skyld).  Da blir man friere, rausere og mer avslappet i omgang med andre - og trolig bedre likt og mer respektert også. 

 

Så nøkkelen, slik jeg ser og erfarer det, ligger i å etablere et tryggere selvbilde, og være mer opptatt av å like og respektere seg selv enn hva andre måtte tro, mene og si. Og å være snill og ikke for kritisk mot seg selv.

Endret 26. september 2014 av Mari-

[Gjest]

Jeg tenker at stabil trygghet er noe man finner i seg selv, ikke i stadig søken etter andres anerkjennelse. Når man liker seg selv og føler seg trygg på at man er OK (i egne øyne) er man ikke så avhengig av andres bifall (eller dagsform, for den saks skyld). Da blir man friere, rausere og mer avslappet i omgang med andre - og trolig bedre likt og mer respektert også.

Så nøkkelen, slik jeg ser og erfarer det, ligger i å etablere et tryggere selvbilde, og være mer opptatt av å like og respektere seg selv enn hva andre måtte tro, mene og si. Og å være snill og ikke for kritisk mot seg selv.

synes du peker på viktige moment.

Sjekk ut begrepet utenifra styrt - om du lever ditt liv i andres hender blir du svært sårbar. Jeg prøver å komme meg ut av dette og tenke at jeg må bli enig med meg selv at jeg er ok. Ikke være avhengig av st andre skal si det..

Kanskje kan du/ dere klare det? Jeg synes det er utrolig vanskelig pr dags dato - sliter m å akseptere m selv. Er kun en blass , dysfunksjonell utgave av noe som kunne vært

håper jeg ikke er selvsentrert nå- tenker jeg aktualiserer no viktig relatert til TS innlegg og mari ' s replikk...

[Health Freak]

synes du peker på viktige moment.

Sjekk ut begrepet utenifra styrt - om du lever ditt liv i andres hender blir du svært sårbar. Jeg prøver å komme meg ut av dette og tenke at jeg må bli enig med meg selv at jeg er ok. Ikke være avhengig av st andre skal si det..

Kanskje kan du/ dere klare det? Jeg synes det er utrolig vanskelig pr dags dato - sliter m å akseptere m selv. Er kun en blass , dysfunksjonell utgave av noe som kunne vært

håper jeg ikke er selvsentrert nå- tenker jeg aktualiserer no viktig relatert til TS innlegg og mari ' s replikk...

Det er relatert, men det er bare filosofering fra dere begge.

Alle kan vel tenke ut "ja hvis man har dårlig selvbilde så må man finne frem til måter å styrke selvbildet på, få en til å føle seg bra med seg selv".

Hva så?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Bli-kvitt-angsten-pa-fire-dager-3201902.html

 

Anonymous poster hash: 04407...7f1

Genialt + denne:

http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Noen-tommelfingerregler-3201746.html

[Pallida]

Det er relatert, men det er bare filosofering fra dere begge.

Alle kan vel tenke ut "ja hvis man har dårlig selvbilde så må man finne frem til måter å styrke selvbildet på, få en til å føle seg bra med seg selv".

Hva så?

 

-så finner man en løsning som funker, forhåpentligvis? Selv har jeg i hvertfall hatt nytte av denne såkalte filosoferingen!   Det å vite hvor/hvorfor skoen trykker, er en begynnelse. 

[Health Freak]

-så finner man en løsning som funker, forhåpentligvis? Selv har jeg i hvertfall hatt nytte av denne såkalte filosoferingen!   Det å vite hvor/hvorfor skoen trykker, er en begynnelse.

Kanskje det. Må beklage svaret mitt, jeg føler meg ukritisk i kveld.

[Gjest]

Er eksponering bra om en føler seg blant ulver da tro? Psykologen anbefalte psykemelding da:(

[Gjest]

Jeg tenker at stabil trygghet er noe man finner i seg selv, ikke i stadig søken etter andres anerkjennelse.  Når man liker seg selv og føler seg trygg på at man er OK (i egne øyne) er man ikke så avhengig av andres bifall (eller dagsform, for den saks skyld).  Da blir man friere, rausere og mer avslappet i omgang med andre - og trolig bedre likt og mer respektert også. 

 

Så nøkkelen, slik jeg ser og erfarer det, ligger i å etablere et tryggere selvbilde, og være mer opptatt av å like og respektere seg selv enn hva andre måtte tro, mene og si. Og å være snill og ikke for kritisk mot seg selv.

Jeg skal tenke godt gjennom svaret ditt. Jrg tror du forstår hva jeg mener og at du er på sporet av noe.

Tusen takk, og god natt

[Pallida]

Så bra om du kan ha nytte av det, hww. God natt til deg! 

[Pallida]

Genialt + denne:

http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Noen-tommelfingerregler-3201746.html

 

Det høres jo fantastisk ut med intensiv og effektiv behandling. Tror imidlertid ikke at dette er løsningen for all angstproblematikk, trolig mest effektivt for ulike fobier? 

[Gjest]

Det høres jo fantastisk ut med intensiv og effektiv behandling. Tror imidlertid ikke at dette er løsningen for all angstproblematikk, trolig mest effektivt for ulike fobier?

Det tror ikke jeg heller. Tror ikke det er noen fasit.

Noen ganger, hvis man står bom fast, tror jeg man må lete andre steder.

[Health Freak]

Noen ganger, hvis man står bom fast, tror jeg man må lete andre steder.

Det er da du må tenke deg frisk.

[DoleMari]

Kjenner meg igjen. Noen ganger hvis jeg er sliten eller nedfor og svigerinna mi virker litt sur, så tror jeg det er min skyld, at jeg har påvirket henne dårlig med mitt humør. Hvis jeg har lite energi, føler jeg meg som en dårlig tante, så da unngår jeg å dra dit. Er redd de skal bli "skada" eller deppa av å være sammen med meg, siden de er vant til en blid tante som leker med dem og er der for dem.

 

Jeg er også var for andres humør. Jeg blir nesten dårlig av å se krangling og mye bråk på tv.

[Gjest]

 

Jeg har gjort stor fremgang i min terapi. I hvert fall så tror jeg det.  All ære til min behandler som virkelig har hjulpet  meg, og aldri gitt meg opp. Jeg er visst en meget vanskelig pasient.

 

Men det er en ting han ikke kan hjelpe meg med, og som jeg aldri klarer å bli trygg på, og det er andres humør. Det skal veldig lite til før jeg blir usikker og engstelig, og når jeg ikke får bekreftelse på at alt er ok, øker min uro bare mer og mer i form av masse negative tanker og kroppslig uro. 

 

Jeg får det til slutt jævli, og jeg fungerer ikke innad - bare uttad. 

 

Det er pyton å ha det slik, og jeg unner ingen å ha det slik. Det er kanskje ikke rart at jeg sliter så mye med muskelsmerter som jeg gjør når jeg omtrent hele tiden er på vakt for andres humør.

 

Når jeg får bekreftelse på at noe er galt, raser min verden sammen. Når jeg får bekreftelse på det motsatte, får jeg ro i både kropp og sjel, og da har jeg det bra. Får jeg ikke bekreftelse, går jeg som sagt med en konstant uro. 

 

Det er et av mine største problemer, jeg har hatt det slik hele livet, og det er veldig ødeleggende for meg.

 

Ingenting har så langt hjulpet meg, bortsett fra full kontroll på hvor jeg har andre, at jeg vet at noe ikke er galt osv.

 

Jeg er også fullstendig klar over at denne angsten som regel er irrasjonell, men likevel er den så dominerende i mitt liv at det skaper problemer for meg (og andre). 

 

Jeg har egentlig mistet alt håp når det gjelder å få bukt med dette problemet, for jeg har prøvd på så mye. 

 

Men jeg har et lite håp om at noen her inne kan og vil hjelpe meg.. at noen som forstår eller selv har kjent/kjenner dette på kroppen  og vet hva jeg snakker om kan hjelpe meg. Det ville betydd kjempemye for meg!

 

Dette har jeg kjent mye på selv.

 

Du har vist at du har klart å komme over det før, og det skal du også gjøre denne gang.  

 

Det er vondt, og det er veldig slitsomt å ha det slik.  

 

Er det noe du trives med å gjøre.  Gå tur, snu om litt på møbleringen i huset, lese en bok, hva som helst.  Bare det kan være med å avlede tankene litt.

 

Jeg håper du klarer å snu dette snart og får det bedre.  Det er ikke lett, og jeg klarer det ikke så godt selv, men du har vist før at du klarer det. Noen tilbakefall vil vi kanskje alltid få.  Men du skal opp igjen. 

[frosken]

 

Jeg har gjort stor fremgang i min terapi. I hvert fall så tror jeg det.  All ære til min behandler som virkelig har hjulpet  meg, og aldri gitt meg opp. Jeg er visst en meget vanskelig pasient.

 

Men det er en ting han ikke kan hjelpe meg med, og som jeg aldri klarer å bli trygg på, og det er andres humør. Det skal veldig lite til før jeg blir usikker og engstelig, og når jeg ikke får bekreftelse på at alt er ok, øker min uro bare mer og mer i form av masse negative tanker og kroppslig uro. 

 

Jeg får det til slutt jævli, og jeg fungerer ikke innad - bare uttad. 

 

Det er pyton å ha det slik, og jeg unner ingen å ha det slik. Det er kanskje ikke rart at jeg sliter så mye med muskelsmerter som jeg gjør når jeg omtrent hele tiden er på vakt for andres humør.

 

Når jeg får bekreftelse på at noe er galt, raser min verden sammen. Når jeg får bekreftelse på det motsatte, får jeg ro i både kropp og sjel, og da har jeg det bra. Får jeg ikke bekreftelse, går jeg som sagt med en konstant uro. 

 

Det er et av mine største problemer, jeg har hatt det slik hele livet, og det er veldig ødeleggende for meg.

 

Ingenting har så langt hjulpet meg, bortsett fra full kontroll på hvor jeg har andre, at jeg vet at noe ikke er galt osv.

 

Jeg er også fullstendig klar over at denne angsten som regel er irrasjonell, men likevel er den så dominerende i mitt liv at det skaper problemer for meg (og andre). 

 

Jeg har egentlig mistet alt håp når det gjelder å få bukt med dette problemet, for jeg har prøvd på så mye. 

 

Men jeg har et lite håp om at noen her inne kan og vil hjelpe meg.. at noen som forstår eller selv har kjent/kjenner dette på kroppen  og vet hva jeg snakker om kan hjelpe meg. Det ville betydd kjempemye for meg!

 

Jeg synes du skal lese den linken nhd la ut. Det er noe med å slutte å være så opptatt av at angsten må bort. Hvorfor kan den ikke bare være der av og til?

 

Jeg har tro på tilnærminger som gjør mennesker mer i stand til å romme sine følelser, inklusive angst.