AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Godt spørsmål.... Fins det noe svar? Mer medisiner? Anonymous poster hash: 8b3d5...531 0 Siter
dedalo Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Mer medisiner? Anonymous poster hash: 8b3d5...531 Neppe, men vet ikke. Gjøre ting som man i alle fall "har sansen for"? (noen preferanser har man vel alltid) 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 Skrevet 11. november 2014 Neppe, men vet ikke. Gjøre ting som man i alle fall "har sansen for"? (noen preferanser har man vel alltid) Ikke lett når det stort sett føles ganske meningsløst. Anonymous poster hash: 8b3d5...531 0 Siter
dedalo Skrevet 12. november 2014 Skrevet 12. november 2014 Ikke lett når det stort sett føles ganske meningsløst. Anonymous poster hash: 8b3d5...531 Nei, ikke lett. Men det kan jo forandre seg over tid 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. november 2014 Skrevet 12. november 2014 Nei, ikke lett. Men det kan jo forandre seg over tid Etter noen år mister man nesten troen på det. Anonymous poster hash: 8b3d5...531 0 Siter
skrev Skrevet 12. november 2014 Skrevet 12. november 2014 Jeg har ikke sansen for noe men gjør det som gjør at tiden går fortest (selv om disse tingene ikke gir meg noe glede/livslyst/motivasjon). Ikke at jeg har noe fasitsvar på hva som er riktig og galt da men det er min "løsning" 0 Siter
dedalo Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Jeg har ikke sansen for noe men gjør det som gjør at tiden går fortest (selv om disse tingene ikke gir meg noe glede/livslyst/motivasjon). Ikke at jeg har noe fasitsvar på hva som er riktig og galt da men det er min "løsning" Bra løsning:-) 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Jeg har ikke sansen for noe men gjør det som gjør at tiden går fortest (selv om disse tingene ikke gir meg noe glede/livslyst/motivasjon). Ikke at jeg har noe fasitsvar på hva som er riktig og galt da men det er min "løsning" Jeg driver også med doling.Anonymous poster hash: 8b3d5...531 0 Siter
skrev Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Jeg driver også med doling.Anonymous poster hash: 8b3d5...531 Joa, lite spennende som skjer her for tiden da. Men bedre enn å se på maling tørke 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Joa, lite spennende som skjer her for tiden da. Men bedre enn å se på maling tørke Dagen går raskere vis mann sover til langt utp ettermidsgen.Anonymous poster hash: 8b3d5...531 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Takk for svar. Jeg bruker allerede wellbutrin + venlafaxin. Det er ikke at jeg ikke har fått hjelp. Det er vel heller nettopp derfor jeg begynner å føle meg så motløs. Har ikke flere kort på hånda liksom. Årene går, og jeg bare strever, "lever" ikke. Greier ikke å ta med ut av ensomheten, finne glede i hobbyer el.l. Men vi her i vesten har kanskje for høye forventninger til livet. Ikke sulter jeg og ikke er det krig. Jeg har tak over hodet,armer og bein som virker, et meningsfullt arbeid og tv-apparat og data til underholdning. Man føler seg ganske utakknemlig og sytete som ikke klarer å "ha det bra" likevel. Anonymous poster hash: 003ef...a36 Hei! Ja vi har feil forventninger til livet, og det gjenspeiles godt i WHO`s definisjon av helse: en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte Jeg syns selv om ikke alle går rundt og tenker på det, sier noe om vår kulturs definisjon av lykke og helse, og hva vi tror livet er og skal være. Min psykiater har strevd og strever, hun har skreket, revet seg i håret i frustrasjon, sorgene og smertene har kommet i perioder gjennom livet, de er en del av å leve, det er levende liv og ikke konstruerte mekaniske arrangerte liv vi lever. Noen har det likevel tyngre enn andre, møter mer motbør av mange og ulike grunner, har lengre av-perioder, de fleste kjenner likevel på gledene som også er der, eller kommer periodevis. Og man kan bli rammet av depresjon eller depresjoner eller som meg kjenne dyp sorg over at jeg ikke har noen som forstår sorgen min over min funksjonshemning, jeg er helt alene med den smerten, og den er iblant tyngende, og da er ensomheten verst. Håper du klarer sette livet ditt i et slikt perspektiv at du husker på det som har vært bra, og finner en slags mening med at livet for alle er strevsomt, men for de fleste innh det likevel mange gode ting. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.