Gå til innhold

Det er rett og slett livet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har ingen glede i livet, synes bare alt er et slit. Jeg tror ikke noen vet hvor trist jeg er nå for tiden, kan ikke si det til noen, men en liten del av meg skulle likevel ønske at noen visste, at noen kunne ta vare på meg litt.... men, nei, kan ikke.

 

Jeg er voksen, og da skal man ikke tenke sånn, da skal man ta seg sammen. Noe jeg også gjør, går på jobb dag ut og inn, men er så sliten, så sliten. Og ensom, men har ikke krefter til å være sosial uansett.

 

Når man finner mange flere minuser enn positivt i tilværelsen, hva da? Ser klart for meg hvordan jeg kan gjøre ende på det... er jo så enkelt,i grunnen, men jeg er visst for pysete.  

 

(Og nei, det er ikke Norge det er noe feil med - supert land, sikkert best i verden,  men jeg evner ikke å føle lykke, tydeligvis. Hjelper sikkert ikke at jeg har mye smerter og dårlig økonomi)

 

Kan forresten den intense verkingen i kroppen være forårsaket av psykiske problemer alene? Har daglig hodepine, og  får bl.a. ikke sove pga. smerter i ryggen. Men de fant ingenting på røntgenbilder som jeg tok for et par år siden. 

 

 

 

 


Anonymous poster hash: 003ef...a36



Anonymous poster hash: 003ef...a36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det minner meg litt om åssen jeg har det sjøl av og til. Det blir bedre, men du må kanskje tråkke opp noen nye stier. Tror det er veldig viktig å bryte rutiner av og til. Gi deg sjøl en gave av en eller annen form. Overrask deg sjøl!!! (hørtes sikkert litt dumt ut, men men) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette kan være depresjon. Har du snakket med legen din om dette?

 

Hei,

 

jeg har fått behandling for depresjon/angst i flere år, både medisiner og samtaler. Fungerer bedre nå (dvs. er i jobb),og er selvsagt takknemlig for det, men likevel gir ikke livet meg noe glede.Hverdagene er så krevende, og må sikkert for alltid kjempe mot de psykiske problemene. Har forts. kontakt med behandler ca. annenhver mnd, men har ikke sagt noe om at jeg er stadig nærmere å gi opp dvs. selvmordstankene (hvis det virkelig er det jeg har?). Jeg tenker at hvis jeg plutselig får motet til å gå min vei, så gjør jeg det. Stille og rolig. 

Anonymous poster hash: 003ef...a36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg litt om åssen jeg har det sjøl av og til. Det blir bedre, men du må kanskje tråkke opp noen nye stier. Tror det er veldig viktig å bryte rutiner av og til. Gi deg sjøl en gave av en eller annen form. Overrask deg sjøl!!! (hørtes sikkert litt dumt ut, men men) :)

Tusen takk for svaret ditt! Leste det i natt, men klarte ikke å svare da. Men det var litt trøst at noen der ute "så" meg.

Anonymous poster hash: 003ef...a36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

 

Hei,

 

jeg har fått behandling for depresjon/angst i flere år, både medisiner og samtaler. Fungerer bedre nå (dvs. er i jobb),og er selvsagt takknemlig for det, men likevel gir ikke livet meg noe glede.

Anonymous poster hash: 003ef...a36

 Hvis du ikke har prøvd wellbutrin, bør det forsøkes.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

MissAftereight

Ensomhet alene kan gjøre alle og en hver deprimert. I tillegg er det viktig at du finner aktiviteter i hverdagen som får deg ut av isolasjon. Turgrupper, tegning, dansing, ridning eller hva det måtte være som gjør at du fyller livet ditt med noe morsomt og ikke bare jobb. Du trenger å være sosial og du må øve på dette og komme deg ut selv om du ikke føler får det. Bryt den vonde sirkelen du er i nå. sett deg små mål. Bestem deg for at den og den dagen skal jeg gjøre en aktivitet i en time. Så kan du øke etter hvert. Lett på nett og se etter noe du virkelig har lyst å gjøre. Noe du har tenkt på lenge, men aldri har realisert. Jeg begynte på pianokurs i voksen alder for det var noe jeg alltid har hatt lyst å prøve. Så kjøpte jeg meg hund som virkelig har gjort mye for meg og som får meg ut hver dag imot før hvor jeg kunne ligge i dagevis i senga og bare deppe. Jeg begynte også å ri igjen etter å ha lagt det bort i mange år og nå rir jeg fast hver lørdag. Alle små ting bidrar, men endring tar tid og effekten kommer over tid. Ønsker deg uansett lykke til og vit at mange av oss har vært der nede og forstår hvor svart alt kan virke. Du må forsøke å motivere deg selv til å gjøre tiltak for ditt eget liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ensomhet alene kan gjøre alle og en hver deprimert. I tillegg er det viktig at du finner aktiviteter i hverdagen som får deg ut av isolasjon. Turgrupper, tegning, dansing, ridning eller hva det måtte være som gjør at du fyller livet ditt med noe morsomt og ikke bare jobb. Du trenger å være sosial og du må øve på dette og komme deg ut selv om du ikke føler får det. Bryt den vonde sirkelen du er i nå. sett deg små mål. Bestem deg for at den og den dagen skal jeg gjøre en aktivitet i en time. Så kan du øke etter hvert. Lett på nett og se etter noe du virkelig har lyst å gjøre. Noe du har tenkt på lenge, men aldri har realisert. Jeg begynte på pianokurs i voksen alder for det var noe jeg alltid har hatt lyst å prøve. Så kjøpte jeg meg hund som virkelig har gjort mye for meg og som får meg ut hver dag imot før hvor jeg kunne ligge i dagevis i senga og bare deppe. Jeg begynte også å ri igjen etter å ha lagt det bort i mange år og nå rir jeg fast hver lørdag. Alle små ting bidrar, men endring tar tid og effekten kommer over tid. Ønsker deg uansett lykke til og vit at mange av oss har vært der nede og forstår hvor svart alt kan virke. Du må forsøke å motivere deg selv til å gjøre tiltak for ditt eget liv. 

 

Jeg vet at du har helt rett, men saken er at jeg har forsøkt og jeg klarer ikke å mobilisere mer motivasjon. Alt er et ork, og jeg gjør ting bare fordi jeg må, føler jeg. Jobben tar alle kreftene jeg har. Prioriterer å få litt fysisk aktivitet og frisk luft hver dag ved å gå tur (ca. 1/2 time daglig), fordi jeg vet at det er lurt. Men det er det, da er batteriet flatt og jeg verker i muskler og ledd. Selv husarbeid sliter jeg med å få gjort. Fortvilende situasjon. Tårene vil ikke stoppe å renne.

 

Men tusen takk for gode råd. Imponert over hva du har fått til!! 

Anonymous poster hash: 003ef...a36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 Hvis du ikke har prøvd wellbutrin, bør det forsøkes.

 

Takk for svar. Jeg bruker allerede wellbutrin + venlafaxin. Det er ikke at jeg ikke har fått hjelp. Det er vel heller nettopp derfor jeg begynner å føle meg så motløs. Har ikke flere kort på hånda liksom. Årene går, og jeg bare strever, "lever" ikke. Greier ikke å ta med ut av ensomheten, finne glede i hobbyer el.l. Men vi her i vesten har kanskje for høye forventninger til livet. Ikke sulter jeg og ikke er det krig. Jeg har tak over hodet,armer og bein som virker, et meningsfullt arbeid og tv-apparat og data til underholdning. Man føler seg ganske utakknemlig og sytete som ikke klarer å "ha det bra" likevel. 

Anonymous poster hash: 003ef...a36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke glemme at selv om alle materielle behov blir tilfredstilt, er ikke det noen garanti for lykke. For man kan være følelsesmessig bankerupt, og da hjelper det ikke med penger i banken.

Så ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har det bra i velstands-Norge.

 

Men så bra at du har en jobb, det burde du være glad for at du klarer. For jeg tror at uten en jobb, ville du kanskje hatt det verre? (mange uten jobb plages med tanker om at de ikke er nyttige for samfunnet..)

Samtidig kan jobben tappe en for krefter og hindre en i å gjøre ting på fritida, ja....

En liten sykemelding for å komme til hektene?

Jobbe deltid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke glemme at selv om alle materielle behov blir tilfredstilt, er ikke det noen garanti for lykke. For man kan være følelsesmessig bankerupt, og da hjelper det ikke med penger i banken.

Så ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har det bra i velstands-Norge.

 

Men så bra at du har en jobb, det burde du være glad for at du klarer. For jeg tror at uten en jobb, ville du kanskje hatt det verre? (mange uten jobb plages med tanker om at de ikke er nyttige for samfunnet..)

Samtidig kan jobben tappe en for krefter og hindre en i å gjøre ting på fritida, ja....

En liten sykemelding for å komme til hektene?

Jobbe deltid?

Ja, det er sant, som du sier. Jeg er glad for at jeg iallfall er i jobb. Ikke mulighet for deltid, dessverre, selv om det sikkert hadde vært det ideelle :(  Å sykmelde meg er nok ikke så smart heller, siden jobben på en måte er "alt jeg har", og eneste stedet jeg treffer folk. Har også opplevd at det å være vekke fra jobben en litt lengre periode (f.eks. etter ferier), gjør at jeg får mer angst og må mobilisere mer krefter på å gå på jobb igjen. Nå er det helg iallfall, så jeg forhåpentligvis kan få tatt igjen litt søvn. Får vel tusle tilbake til sengen, og se om Jon Blund dukker opp en eller annen gang. God natt og god helg til deg :)

 

Anonymous poster hash: 003ef...a36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du har nytte av jobben. Du er ikke aleine om å bare treffe folk på jobb. I perioder har det vært sånn med meg også. Det har noe med at jobbing krever så mye energi, kanskje. (merkes særlig godt når man har en stemningslidelse, ikke sant)
Du kan sikkert finne på noe å gjøre en dag pr uke. Mulighetene er der i hvert fall.
God helg til deg også. Håper du får slappa skikkelig av, og kost deg :)

Endret av dedalo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

MissAftereight

 

Jeg vet at du har helt rett, men saken er at jeg har forsøkt og jeg klarer ikke å mobilisere mer motivasjon. Alt er et ork, og jeg gjør ting bare fordi jeg må, føler jeg. Jobben tar alle kreftene jeg har. Prioriterer å få litt fysisk aktivitet og frisk luft hver dag ved å gå tur (ca. 1/2 time daglig), fordi jeg vet at det er lurt. Men det er det, da er batteriet flatt og jeg verker i muskler og ledd. Selv husarbeid sliter jeg med å få gjort. Fortvilende situasjon. Tårene vil ikke stoppe å renne.

 

Men tusen takk for gode råd. Imponert over hva du har fått til!! 

Anonymous poster hash: 003ef...a36

 

Jeg forstår at det er vanskelig å mobilisere når man er der nede. Det eneste tipset jeg kan gi deg som kanskje kan få deg litt opp er å tenke på å gjøre noe som du virkelig brenner for. En ting du virkelig har lyst å prøve. Det trenger ikke være trening. Et eller annet er jeg sikker på du har tenkt på mange ganger som du har lyst til. Man må starte i det små. Alle små ting som kan gjøre livet mer meningsløst er viktig å bruke tid på. Tanker og innsikt er starten. Handling er det som vil gjøre endringen du trenger. Lykke til og gi ikke opp. Blir det for ille så må du legge deg inn til behandling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir så rørt over at noen faktisk har giddet å svare meg. Tar rådene til meg, og prøver å finne på noe å begynne med, som kanskje kan gi tilværelsen litt mening. Og i helgen så jeg faktisk lysere på ting! Men så, etter jobb i går, falt jeg igjen ned i denne dype, mørke og akk så sleipe kløften igjen. Her ligger jeg og prøver å karre meg opp, mens jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal greie en ny arbeidsdag om 4 timer...?!

 

Sorry, bare klaging fra meg:´-(

 

 



Anonymous poster hash: 003ef...a36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir så rørt over at noen faktisk har giddet å svare meg. Tar rådene til meg, og prøver å finne på noe å begynne med, som kanskje kan gi tilværelsen litt mening. Og i helgen så jeg faktisk lysere på ting! Men så, etter jobb i går, falt jeg igjen ned i denne dype, mørke og akk så sleipe kløften igjen. Her ligger jeg og prøver å karre meg opp, mens jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal greie en ny arbeidsdag om 4 timer...?! Sorry, bare klaging fra meg:´-(   Anonymous poster hash: 003ef...a36

Høres ut som du trenger en liten sykemelding.

Anonymous poster hash: 8b3d5...531

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sliter på ikke få sove.... Har du ikke sovetabletter?

 

En natt uten søvn kan ødelegge mye, tør ikke tenke på hvor destruktivt det er å ikke få nok søvn.

Håper det hjelper når du får tatt igjen søvnen da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det er vanskelig å mobilisere når man er der nede. Det eneste tipset jeg kan gi deg som kanskje kan få deg litt opp er å tenke på å gjøre noe som du virkelig brenner for.

 

Hva gjør man hvis man ikke brenner for noe som helst?

Anonymous poster hash: 93e48...400

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...