Fem myter om angst

[gråstein]

 

Jeg har sjelden opplevd at det går bra, dvs man overlever - men det er heller ikke det jeg er redd for. Får helt panikk, blir paranoid, skjelver og blir omtrent grensepsykostisk. Blir helt tømt for krefter og blir fryktelig deprimert, blir enda mer engstelig for eksponering, mer selvforakt og mindre selvtillit og blir fryktelig deprimert.

 

Har det helt på samme måten. Det eneste som hjelper mot angst er å unngå alt som trigger angsten, eller en solid dose benzo.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Barna har gått og går til angstbehandling på barnehabiliteringen, de har ulik angst.

 

Angst for en type insekter, mønstre, denne behandlingen er intensiv og svært krevende sa barnehabiliteringen, så vi som hjem må delta, dvs at jeg feks ikke lenger skal skjerme barnet for mønstrene som gjør henne kvalm.

Men hun er veldig motivert, og det siste var visst viktig.

 

Så har et barn gått til behandling for prestasjonsangst, dvs at gruer seg for diktat, muntlige fremføringer, eller hvis det skjer en endring, dette barnet er ferdig behandlet nå for det meste, og hun har nå kontroll på både det å ha fremføringer, diktat, og gloseprøve. Fortsatt må vi jobbe med å tåle endringer, men der er jo jeg like "redd" dvs jeg ønsker jo heller ikke endringer, så jeg må derfor jobbe med meg selv også:-(

 

Så har jeg et barn som må gå på en så bestemt måte da han mener dette kun er måten som får han frem i verden:-(

Dette er en misforståelse, men psykiateren tror det ligger engstelse for verden under, men da han ikke snakker mye, han snakker om sine interesser, har de enda ikke kommet inn på hvorfor han må gå på denne bestemte måten og unngå bestemte mennesker osv...

Anonymous poster hash: ac80b...015