Asperger

[Frank Lorang]

Jeg liker kattet og kaniner jeg

Hvorfor så mye hundeprat? Katter er så søte da

 

https://www.youtube.com/watch?v=5K7QlFHxV-s

[Caylee]

https://www.youtube.com/watch?v=5K7QlFHxV-s

Hm skjønner poenget ditt

Men mine katter er bare snile. Helt sant.

Noen hunder er agressive de også, sikkert derfor jeg er redd dem :/

[Trine]

Det er artig å se hvor opptatt aspergere er av hunder, og hunder som  trives på vidda, men det spørs om ikke denne trådene er også kommet litt på viddene nå 

 

Hehe...jeg blir litt revet med når noen vil snakke om hunder med meg Men du har helt rett, tråden er på viddene nå.

 

Jeg liker kattet og kaniner jeg

Hvorfor så mye hundeprat? Katter er så søte da

 

Allergisk mot katter. Katter og kaniner er søte, men man kan ikke bruke dem til noe og de kan ikke være med på tur på vidda Jeg trener aktivt med hunden min og det hjelper meg til å få litt pause fra hodet mitt så det blir nesten som terapi Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg nok råtnet i sofaen

[Trine]

Hm skjønner poenget ditt

Men mine katter er bare snile. Helt sant.

Noen hunder er agressive de også, sikkert derfor jeg er redd dem :/

 

Hunder er i utgangspunktet ikke aggresive. Det skyldes enten sykdom/smerte eller frykt p.g.a manglende sosialisering eller dårlige erfaringer fra valpestadiet. Normalt vil en hund heller flykte enn å angripe, men dersom man tar bort muligheten til å flykte så har den bare angrep igjen for å forsvare seg. Mange bitt kunne vært unngått om mennesket hadde hatt en større forståelse for signalene hunden gir. Den gir som regel mange forvarsler før den angriper. Men så klart finnes det noen dårlige eiere som bevisst eller ubevisst har lært hunden at angrep er beste forsvar.

[Madelenemie]

Hehe...jeg blir litt revet med når noen vil snakke om hunder med meg Men du har helt rett, tråden er på viddene nå.

 

 

Allergisk mot katter. Katter og kaniner er søte, men man kan ikke bruke dem til noe og de kan ikke være med på tur på vidda Jeg trener aktivt med hunden min og det hjelper meg til å få litt pause fra hodet mitt så det blir nesten som terapi Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg nok råtnet i sofaen

Hei!

 

Jeg har katter, de lærer meg utrolig mye, og jeg liker egentlig katter bedre enn hunder, jeg føler meg mer lik dem tror jeg.

 

Jeg har også kaniner, som selvsagt går løs, og er renslige, de er kosete, gjør ikke så mye nytte for seg, men jeg får følelsen av å ha naturen rundt meg, og barna elsker dem, ligger og koser med dem på sofaen. Kaniner er veldig nysjerrige, så alltid når jeg kommer fra butikken, og det er salat langt nedi posen følger de meg inn på kjøkkenet, og tømmer handleposene for meg

Det syns jeg er hyggelig og søtt.

[Trine]

Hei!

 

Jeg har katter, de lærer meg utrolig mye, og jeg liker egentlig katter bedre enn hunder, jeg føler meg mer lik dem tror jeg.

 

Jeg har også kaniner, som selvsagt går løs, og er renslige, de er kosete, gjør ikke så mye nytte for seg, men jeg får følelsen av å ha naturen rundt meg, og barna elsker dem, ligger og koser med dem på sofaen. Kaniner er veldig nysjerrige, så alltid når jeg kommer fra butikken, og det er salat langt nedi posen følger de meg inn på kjøkkenet, og tømmer handleposene for meg

Det syns jeg er hyggelig og søtt.

 

Ja, det er klart. Jeg er litt dårlig på å forklare meg, glemmer at andre ikke kan lese det jeg tenker. Mente ikke at katter og kaniner ikke har en nytteverdi for det har de jo. Men jeg liker å være ute og jeg liker å trene dyret og da er hunden mer egnet. Jeg har også vokst opp med hund, er trygg på hunder og finner mye trøst i dem. Jeg kan ikke noe om katter og kaniner så det tør jeg ikke ha. Også er jeg jo allergisk mot katter og bestevennen min er hyperallergisk mot kaniner så det er ikke så praktisk sånn sett heller.

Høres ut som kaninene dine har et godt liv. Alle jeg har besøkt som har kanin har den mye i bur fordi de sier at de gnager på ledninger og andre ting. Dine kaniner høres veldig sosiale ut

[Madelenemie]

Ja, det er klart. Jeg er litt dårlig på å forklare meg, glemmer at andre ikke kan lese det jeg tenker. Mente ikke at katter og kaniner ikke har en nytteverdi for det har de jo. Men jeg liker å være ute og jeg liker å trene dyret og da er hunden mer egnet. Jeg har også vokst opp med hund, er trygg på hunder og finner mye trøst i dem. Jeg kan ikke noe om katter og kaniner så det tør jeg ikke ha. Også er jeg jo allergisk mot katter og bestevennen min er hyperallergisk mot kaniner så det er ikke så praktisk sånn sett heller.

Høres ut som kaninene dine har et godt liv. Alle jeg har besøkt som har kanin har den mye i bur fordi de sier at de gnager på ledninger og andre ting. Dine kaniner høres veldig sosiale ut

jeg begynte med kaniner ved en tilfeldighet.

vi tok til oss en omplasseringskanin, hyggelig kanin, men fra dag 1 ga han tydelige signaler til meg om at han var misfornøyd med bur, selv om det var stort og han også løp fritt. så tenkte jeg på urimeligheten av at slike løpe og hoppe vesener skal sitte i bur....

jeg tok av toppen på buret, og han brukte kun underdelen som do og spisested, ellers hoppet han rundt og tok mer og mer plass,

begynte å hjelpe meg å tømme handleposer, dundret på dører om han ble stengt inne i et rom, strakk seg ut på sofaen og tok nesten hele, stod på to og så ut av vinduet:-) han døde da han ble gammel.

men dette ga mersmak, så vi startet med belgisk kjempe:-)

kaniner er renslige, nysjerrige og syns jeg , egenrådige, men det er jeg og kattene også.

hunder kan bli litt mye avhengige, men de er jo gode, bare beundrer sin eier blindt.

min er alltid glad, følger beskjeder, og gjør det han også ikke vil, det får jeg ikke kattene og kaninene til, de er sta! :-)

[Trine]

jeg begynte med kaniner ved en tilfeldighet.

vi tok til oss en omplasseringskanin, hyggelig kanin, men fra dag 1 ga han tydelige signaler til meg om at han var misfornøyd med bur, selv om det var stort og han også løp fritt. så tenkte jeg på urimeligheten av at slike løpe og hoppe vesener skal sitte i bur....

jeg tok av toppen på buret, og han brukte kun underdelen som do og spisested, ellers hoppet han rundt og tok mer og mer plass,

begynte å hjelpe meg å tømme handleposer, dundret på dører om han ble stengt inne i et rom, strakk seg ut på sofaen og tok nesten hele, stod på to og så ut av vinduet:-) han døde da han ble gammel.

men dette ga mersmak, så vi startet med belgisk kjempe:-)

kaniner er renslige, nysjerrige og syns jeg , egenrådige, men det er jeg og kattene også.

hunder kan bli litt mye avhengige, men de er jo gode, bare beundrer sin eier blindt.

min er alltid glad, følger beskjeder, og gjør det han også ikke vil, det får jeg ikke kattene og kaninene til, de er sta! :-)

 

Det er så hyggelig å høre at noen lar kaniner være fri. Du må være den jeg vet om med størst hjerte for dyr, utenom kanskje meg

Det er noe av det jeg liker med hund, at de blir litt avhengig. Men det er viktig å passe på at de ikke blir for avhengig. Jeg har vært sykemeldt hele tiden mens jeg har hatt den hunden jeg har nå og han er ganske mammadalt. Følger med meg overalt. Men jeg trenger det. Jeg føler meg mye tryggere når jeg er sammen med han så jeg vet ikke hvem av oss som har størst problemer med seperasjonsangst

[AnonymBruker]

Vet ikke så mye om det men har en god vennine med asperger. Hun er kjempesnill. Så de med asberger kan absolutt vise medfølelse og bry seg om andre.

Det jeg merker som er litt annerledes er at hun kan tolke andre feil. Typiske feil (hun har også sagt det selv) er at hvis foreksempel man prater til en jente og man klarer ikke så på kroppsråket hva hun mener. Så hvis hun svarer ironisk "Ja, det går bra" så kan det hende man ikke forstår det, og tror hun mener akuratt det hun sier

Kan en aspie bli fornærmet fordi hun tolker det du sier bokstavelig?

jeg har en venninne som hele tiden misforstod meg og ble fornærmet - fordi hun tolket ting bokstavelig.

En annen ting er at hun lever i sin egen verden og ser bare en side av saken. Sånn er det, basta...

og hun har ekstrem samlemani - pluss lesemani - 

vel jeg tror ikke aspie er eneste diagnosen der da, hun er nok et komplisert tilfelle. 

Hun har fortalt meg at hun har gått til psyk. og fått noen diagnoser, men ikke sagt hvilke.

 

Anonymous poster hash: 67f5c...fa9

[AnonymBruker]

hei!

jeg har mye medfølelse for mennesker og dyr.

jeg hjelper mange som følge av at jeg både vil, vet det er riktig, og vil andre vel.

jeg har skrevet mye om blandingen av begrepene empati og sympati, denne forklaringen syns min psykiater var god.

jeg har sympati, myye, men da vet man, er noens behov tydelig formidlet, da kan jeg selv få vondt bli fortvilt, så jeg forter meg da med å ordne opp så godt jeg kan.

jeg har lite empati, mindre enn noen jeg har møtt, jeg forstår ikke hva andre føler, om de er lei seg osv...uten at de sier det til meg.

en dag sa mitt barn" Mamma ser du ikke at Håvard er lei seg?" jeg svarte" nei", da sa min datter, " jeg tenkte det".

min datter har også autisme, men litt bedre utviklet empati enn meg, tror jeg.

så du må skille empati og sympati, jeg syns sympati er best å være rikt utrustet med, da handler man, når man ser nød, urett og fortvilelse. Selv psykopater har empati, men de har ikke sympati. fordi empati er slik at man sanser stemninger, svakheter hos andre, eller personligheter etc og osv...bare man entrer et rom, det gjør jeg aldri! men jeg hjelper istedet, når jeg forstår at noen har det vondt.

Det der med at jeg kjenner andres smerte, er ikke så ok:-( jeg kan da bli stiv og snu meg vekk, fordi det kjennes for vanskelig, det er feks hvis noen har sløtt seg et sted jeg har slått meg, og jeg vet hvor vondt det er. jeg greier ikke se på morsomme videoer på tv, der mennesker ramler stygt, da blir jeg fortvilt og får vondt.

Godt beskrevet det med sympati vs empati  

Jeg har for mye av begge deler... Det kan av og til være en belastning.....

Av og til kan jeg til og med ense at noen har det dårlig før de kommer inn i rommet - kan det være en 6. sans? 

Plutselig blir jeg fylt av en uendelig tomhet og tristhet uten å skjønne hvorfor. Så kommer denne personen, og jeg ser at hun ikke har det bra... og jeg spør hvordan hun har det, og får høre at hun slettes ikke har det bra! 

Jeg vil så gjerne trøste og vet ikke hva godt jeg kan gjøre.

Eneste er at jeg ikke så flink til å vise følelser og gjøre det rette. Der er jeg usikker.

Jeg har masse empati og sympati, man er ikke så flink til å vise det fysisk. Litt redd for å gjøre feil, gå over andres grense osv.

Jeg er ikke en veldig utadvent person, så det er nok litt derfor.

Anonymous poster hash: 67f5c...fa9

[Trine]

 

Godt beskrevet det med sympati vs empati

Jeg har for mye av begge deler... Det kan av og til være en belastning.....

Av og til kan jeg til og med ense at noen har det dårlig før de kommer inn i rommet - kan det være en 6. sans? 

Plutselig blir jeg fylt av en uendelig tomhet og tristhet uten å skjønne hvorfor. Så kommer denne personen, og jeg ser at hun ikke har det bra... og jeg spør hvordan hun har det, og får høre at hun slettes ikke har det bra! 

Jeg vil så gjerne trøste og vet ikke hva godt jeg kan gjøre.

Eneste er at jeg ikke så flink til å vise følelser og gjøre det rette. Der er jeg usikker.

Jeg har masse empati og sympati, man er ikke så flink til å vise det fysisk. Litt redd for å gjøre feil, gå over andres grense osv.

Jeg er ikke en veldig utadvent person, så det er nok litt derfor.

Anonymous poster hash: 67f5c...fa9

 

 

Har du asperger? Jeg har ikke så sterke følelser som deg, men jeg er veldig var på om mennesker har det bra eller ikke. Men jeg er også veldig dårlig på å trøste. Vet ikke hva jeg skal si eller kan si og er redd jeg sier noe feil.

[slabbedask]

Har du asperger? Jeg har ikke så sterke følelser som deg, men jeg er veldig var på om mennesker har det bra eller ikke. 

 

Det er vel stikk motsatt av typisk asperger?

[Trine]

Det er vel stikk motsatt av typisk asperger?

 

Vet ikke, tror ikke det trenger å være så stikk motsatt når det gjelder jenter med asperger. Men det er jo derfor jeg spør om anonym har det. Jeg har ikke blitt utredet enda, men prøver å samle mest mulig info som jeg kan ta med til utredning.

[AnonymBruker]

Har du asperger? Jeg har ikke så sterke følelser som deg, men jeg er veldig var på om mennesker har det bra eller ikke. Men jeg er også veldig dårlig på å trøste. Vet ikke hva jeg skal si eller kan si og er redd jeg sier noe feil.

Jeg har nok ikke aspergers - som jeg selv foreslo, så er det nok det at jeg har dårlig selvtillit og er lite utadvent at jeg ikke er så flink til å vise følelser. De som er utadvendt er ikke så redd for å drite seg ut, for de er det ingen sak å vise sine føelser. Vi innadvendte trenger å bli virkelig trygg på noen før vi tør å vise følelser på den måten.

Jeg er veldig et klemme- og kosemenneske hjemme, og å trøste mine egne barn er ingen sak.

Men når det gjelder folk jeg ikke kjenner så godt, som kolleger - føler jeg at jeg ikke må trå over en grense...

 

De fleste har litt autismetrekk i seg i større og mindre grad, og da er det lett å selvdiagnostisere seg selv når man tar slike tester på nettet. Jeg kjenner en dame som er alt annet enn autist, men hun hadde tatt en slik test som mente hun var over 80 % aspie.... 

 

 

Ang katter og hunder, så foretrekker jeg katter. Jeg elsker dyr osv,

men hunder trenger jeg lenger tid på å bli trygg på... 

de er så ustabile. De er "snille" fordi de er dressert til det, ikke fordi de vil det. Katter er snille fordi de vil det  

Det finnes sinte og usikre katter og, men trygge katter går bort til deg og vil kose... (for å "eie deg" ved å føre over noen av sine feromener)

Anonymous poster hash: 67f5c...fa9

[Trine]

 

Jeg har nok ikke aspergers - som jeg selv foreslo, så er det nok det at jeg har dårlig selvtillit og er lite utadvent at jeg ikke er så flink til å vise følelser. De som er utadvendt er ikke så redd for å drite seg ut, for de er det ingen sak å vise sine føelser. Vi innadvendte trenger å bli virkelig trygg på noen før vi tør å vise følelser på den måten.

Jeg er veldig et klemme- og kosemenneske hjemme, og å trøste mine egne barn er ingen sak.

Men når det gjelder folk jeg ikke kjenner så godt, som kolleger - føler jeg at jeg ikke må trå over en grense...

 

De fleste har litt autismetrekk i seg i større og mindre grad, og da er det lett å selvdiagnostisere seg selv når man tar slike tester på nettet. Jeg kjenner en dame som er alt annet enn autist, men hun hadde tatt en slik test som mente hun var over 80 % aspie.... 

 

 

Ang katter og hunder, så foretrekker jeg katter. Jeg elsker dyr osv,

men hunder trenger jeg lenger tid på å bli trygg på... 

de er så ustabile. De er "snille" fordi de er dressert til det, ikke fordi de vil det. Katter er snille fordi de vil det  

Det finnes sinte og usikre katter og, men trygge katter går bort til deg og vil kose... (for å "eie deg" ved å føre over noen av sine feromener)

Anonymous poster hash: 67f5c...fa9

 

 

Ok.

 

Jeg har lest nå at det ikke er unormalt for kvinner med asperger å ha god intuisjon for andres følelser. Det er ikke bare en internettest som gjør at jeg skal utredes, men jeg går fast til samtaler med en sykepleier og hun mente jeg kunne ha det, i tillegg har madelenemie sagt at hun syns jeg har mange tegn på asperger. Hun vet jo hva hun snakker om. Jeg har sett mye på youtube og lest mye i det siste og det er ekstremt mye som stemmer med meg og den diagnosen.

jeg hater å kose og klemme. Jeg kan gjøre det fordi det på en måte kreves, men jeg liker det ikke.

 

Hva gjelder hunder har du nok misforstått litt Hunder er snille fordi de vil det, om de ikke er snille er det mest sannsynlig fordi eieren har lært den det, bevisst eller ubevisst eller fordi de er redde og vi ikke klarer lese kroppsspråket dems. Det kom en katt bort til meg en gang som gikk rundt bena mine og koste, så plutselig kloret den meg på leggen og løp. Det var ikke noe snillt.

[tonie]

Hvordan kan dere med asperger holde ut med bjeffing? Selv er jeg ganske følsom for irriterende lyder og kan nesten gå opp i liminga når en av nabohundene står og bjeffer en stund, og dere skal jo være ekstra sensitive for sånt. Har dere stille hunder, eller synes ikke dere at den lyden er som tortur? Hundebjeffing er på min topp tre over irriterende lyder, bare slått av hjullasterkjettinger mot asfalt og brannvarslere.

[BrukerErHeltAnonym]

Hvordan kan dere med asperger holde ut med bjeffing? Selv er jeg ganske følsom for irriterende lyder og kan nesten gå opp i liminga når en av nabohundene står og bjeffer en stund, og dere skal jo være ekstra sensitive for sånt. Har dere stille hunder, eller synes ikke dere at den lyden er som tortur? Hundebjeffing er på min topp tre over irriterende lyder, bare slått av hjullasterkjettinger mot asfalt og brannvarslere.

 

En veldressert bikkje gnelder ikke.

[Trine]

Hvordan kan dere med asperger holde ut med bjeffing? Selv er jeg ganske følsom for irriterende lyder og kan nesten gå opp i liminga når en av nabohundene står og bjeffer en stund, og dere skal jo være ekstra sensitive for sånt. Har dere stille hunder, eller synes ikke dere at den lyden er som tortur? Hundebjeffing er på min topp tre over irriterende lyder, bare slått av hjullasterkjettinger mot asfalt og brannvarslere.

 

Ikke helt enig i at en veldressert hund ikke gneldrer. Min bruker bjeffing i gjeting og vokting så det ligger i instinktene og man kan ikke få bort instinkter, man kan bare dempe dem. De skal kunne varsle og stemmen skal nå langt. Jeg må på et tidspunkt lære han "hals" (å bjeffe på kommando) så jeg har ikke noe ønske om å irettesette han for mye når han setter igang. Når han er ute og jeg er inne så høres han jo nesten ikke. Men han får ikke holde på lenge for da plager han naboene. Han bjeffer når han er ute og det kommer noen og ellers så bjeffer han bare når han er veldig veldig glad og jeg blir glad når han er glad så det er vanskelig å irritere seg over det. Han bjeffer aldri inne. Folk som skravler høyt eller ler høyt er irriterende, og brannvarslere ja, de er plagsomme.

[Madelenemie]

Det er så hyggelig å høre at noen lar kaniner være fri. Du må være den jeg vet om med størst hjerte for dyr, utenom kanskje meg

Det er noe av det jeg liker med hund, at de blir litt avhengig. Men det er viktig å passe på at de ikke blir for avhengig. Jeg har vært sykemeldt hele tiden mens jeg har hatt den hunden jeg har nå og han er ganske mammadalt. Følger med meg overalt. Men jeg trenger det. Jeg føler meg mye tryggere når jeg er sammen med han så jeg vet ikke hvem av oss som har størst problemer med seperasjonsangst

:-)

 

Ja jeg har alltid vært glad i dyr, da jeg var barn gikk jeg hver dag til veterinærhøyskolen, der hjalp jeg til med stell av dyr, og jeg hadde det utrolig fint. På julaften var jeg der også, da sa vaktmesteren at jeg kunne gi navn til kalven som ble født, jeg ble usikker, men siden det var jul, sa jeg jul. Da sa han, "julia" for han trodde jeg sa julia, jeg kom egentlig bare på jul, fordi det var julaften:-)

 

Han var snill mot meg hver dag, til og med julaften, da fikk jeg godteri etterpå, jeg tror dette var en venn.

Jeg var glad resten av den julaften, jeg hadde gitt navn til en kalv:-)

 

Min hund er så avhengig av kos at da noen hadde han med seg på en hyttetur, sa de han krevde mye kos, han la poten i fanget deres og lagde sine dådyrøyne, og da skjønner alle at her må det kløs:-)

Endret 10. januar 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Hvordan kan dere med asperger holde ut med bjeffing? Selv er jeg ganske følsom for irriterende lyder og kan nesten gå opp i liminga når en av nabohundene står og bjeffer en stund, og dere skal jo være ekstra sensitive for sånt. Har dere stille hunder, eller synes ikke dere at den lyden er som tortur? Hundebjeffing er på min topp tre over irriterende lyder, bare slått av hjullasterkjettinger mot asfalt og brannvarslere.

Det er ikke enkelt,

 

min løsning er ørepropper på hundesletta,

 

jeg klarer selv ikke hundebjeff.

 

Nå har jeg høreapparater, de skrur jeg av, da blir de som ørepropper.

Endret 10. januar 2015 av Madelenemie