Gå til innhold

Asperger


Trine

Anbefalte innlegg

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Jeg føler selv at jeg har medfølelse, klarer å se for meg hvordan andre personer har det. Jeg har enormt mye mer medfølelse for dyr enn mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om. Men om jeg tror at noen jeg bryr meg om har det vondt så får jeg også vondt. Kan hende jeg har misforstått, men jeg har forstått det slik at de med asperger mangler evnen til å føle empati. Jeg er heller ikke veldig direkte og ærlig om jeg tror det kan såre andre.

 

Kan noen forklare meg litt hvordan en med asperger tenker og oppfører seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 141
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Trine

    52

  • Madelenemie

    46

  • AnonymBruker

    14

  • slabbedask

    9

AnonymBruker

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Jeg føler selv at jeg har medfølelse, klarer å se for meg hvordan andre personer har det. Jeg har enormt mye mer medfølelse for dyr enn mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om. Men om jeg tror at noen jeg bryr meg om har det vondt så får jeg også vondt. Kan hende jeg har misforstått, men jeg har forstått det slik at de med asperger mangler evnen til å føle empati. Jeg er heller ikke veldig direkte og ærlig om jeg tror det kan såre andre.

 

Kan noen forklare meg litt hvordan en med asperger tenker og oppfører seg?

 

Hvilke andre symptomer har du da?

siden du scoret så høyt + at du har medølelse for andre

Anonymous poster hash: d6514...a08

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Jeg føler selv at jeg har medfølelse, klarer å se for meg hvordan andre personer har det. Jeg har enormt mye mer medfølelse for dyr enn mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om. Men om jeg tror at noen jeg bryr meg om har det vondt så får jeg også vondt. Kan hende jeg har misforstått, men jeg har forstått det slik at de med asperger mangler evnen til å føle empati. Jeg er heller ikke veldig direkte og ærlig om jeg tror det kan såre andre.

 

Kan noen forklare meg litt hvordan en med asperger tenker og oppfører seg?

 

https://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=102

Anonymous poster hash: 40131...f32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke så mye om det men har en god vennine med asperger. Hun er kjempesnill. Så de med asberger kan absolutt vise medfølelse og bry seg om andre.

Det jeg merker som er litt annerledes er at hun kan tolke andre feil. Typiske feil (hun har også sagt det selv) er at hvis foreksempel man prater til en jente og man klarer ikke så på kroppsråket hva hun mener. Så hvis hun svarer ironisk "Ja, det går bra" så kan det hende man ikke forstår det, og tror hun mener akuratt det hun sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter veldig i sosiale settinger, vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg og prøver hardt å være slik jeg har blitt lært å være. Men noen ganger glemmer jeg meg og sier ting man ikke skal si. Jeg takler ikke stress, klarer ikke henge med om flere prater samtidig, eller når jeg får flere beskjeder. Føler at jeg tenker og oppfører meg anderledes enn andre. Har få inreresser, men de to jeg har betyr alt for meg. Trenger mye tid alene. Liker ikke forandringer (to tullete eksempler er at jeg begynte å gråte da foreldrene mine hadde kjøpt ny juletrefot. Da var jeg rundt 12 år. Og da vi ikke kunne ha vanlig juletre pga allergi ble jeg sint, da var jeg rundt 20) Så har jeg problemer med å forstå hva andre prater om. Har problemer med å lære ting. Har konsentrasjonsvansker. Blir lett såret og lei meg. Stort behov for kontroll. Lite behov for nærkontakt, egentlig aldri behov for det. Det er det jeg kommer på nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke så mye om det men har en god vennine med asperger. Hun er kjempesnill. Så de med asberger kan absolutt vise medfølelse og bry seg om andre.

Det jeg merker som er litt annerledes er at hun kan tolke andre feil. Typiske feil (hun har også sagt det selv) er at hvis foreksempel man prater til en jente og man klarer ikke så på kroppsråket hva hun mener. Så hvis hun svarer ironisk "Ja, det går bra" så kan det hende man ikke forstår det, og tror hun mener akuratt det hun sier

 

Skjønner. Jeg får ofte en følelse dersom jeg tror noen ikke har det bra selv om de sier de har det. Men jeg vet jo ikke. Kanskje jeg bare syns de ser triste ut uten at de er det.

Det er vanskelig å vite, syns jeg, hva som er tillært og hva som er medfødt. Pappa har alltid vært opptatt av å lære oss å kommunisere, jeg er ikke så fllink til det. Og i de fleste tilfeller er jeg ikke helt ærlig for jeg forstår at det ikke er sosialt akseptert. Men endel ganger så har jeg fått høre "du kan ikke si det" eller "du har noen rare meninger".

 

 

 

https://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=102

Anonymous poster hash: 40131...f32

 

 

Takk, der sto det mye informasjon. Mye av det stemmer med meg, men jeg har ikke noe problemer med å bo alene og klare meg selv, eller litt problemer, men det er fordi jeg hater å lage mat, men må spise ofte. Vet ikke hva de mener med ujevn evneprofil?

Tror ikke jeg så ofte blir oppfattet som uoppdragen. Jeg har hatt en rettferdig, men streng oppdragelse så jeg har fått god opplæring i hvordan man skal oppføre seg og tør ikke gjøre annet enn det jeg har blitt lært. Jeg kom meg greit igjennom skolen, men jeg jobbet veldig hardt med det. Taklet ikke det sosiale på skolen og sliter veldig med å takle jobb. Jeg har lese og skrivevansker og i tillegg har jeg store problemer med å følge med eller huske ting jeg leser. Det er veldig få ting som interesserer meg noe. Vet ikke hva som skjer når jeg leser, virker som at samme hvor interessant det er så får jeg ikke med meg det jeg leser. Jeg skal helst gjøre ting for å forstå og huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mange misforstår empatibegrepet og blander det sammen med sympati. Vi har problemer med å sette oss inn i andres følelser og ta andres perspektiv, men vi mangler ikke omtanke for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Jeg føler selv at jeg har medfølelse, klarer å se for meg hvordan andre personer har det. Jeg har enormt mye mer medfølelse for dyr enn mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om. Men om jeg tror at noen jeg bryr meg om har det vondt så får jeg også vondt. Kan hende jeg har misforstått, men jeg har forstått det slik at de med asperger mangler evnen til å føle empati. Jeg er heller ikke veldig direkte og ærlig om jeg tror det kan såre andre.

 

Kan noen forklare meg litt hvordan en med asperger tenker og oppfører seg?

Det er nesten umulig å svare på, for det finnes ikke et generelt svar på det.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Jeg føler selv at jeg har medfølelse, klarer å se for meg hvordan andre personer har det. Jeg har enormt mye mer medfølelse for dyr enn mennesker. Mennesker jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om. Men om jeg tror at noen jeg bryr meg om har det vondt så får jeg også vondt. Kan hende jeg har misforstått, men jeg har forstått det slik at de med asperger mangler evnen til å føle empati. Jeg er heller ikke veldig direkte og ærlig om jeg tror det kan såre andre.

 

Kan noen forklare meg litt hvordan en med asperger tenker og oppfører seg?

hei!

jeg har mye medfølelse for mennesker og dyr.

jeg hjelper mange som følge av at jeg både vil, vet det er riktig, og vil andre vel.

jeg har skrevet mye om blandingen av begrepene empati og sympati, denne forklaringen syns min psykiater var god.

jeg har sympati, myye, men da vet man, er noens behov tydelig formidlet, da kan jeg selv få vondt bli fortvilt, så jeg forter meg da med å ordne opp så godt jeg kan.

jeg har lite empati, mindre enn noen jeg har møtt, jeg forstår ikke hva andre føler, om de er lei seg osv...uten at de sier det til meg.

en dag sa mitt barn" Mamma ser du ikke at Håvard er lei seg?" jeg svarte" nei", da sa min datter, " jeg tenkte det".

min datter har også autisme, men litt bedre utviklet empati enn meg, tror jeg.

så du må skille empati og sympati, jeg syns sympati er best å være rikt utrustet med, da handler man, når man ser nød, urett og fortvilelse. Selv psykopater har empati, men de har ikke sympati. fordi empati er slik at man sanser stemninger, svakheter hos andre, eller personligheter etc og osv...bare man entrer et rom, det gjør jeg aldri! men jeg hjelper istedet, når jeg forstår at noen har det vondt.

Det der med at jeg kjenner andres smerte, er ikke så ok:-( jeg kan da bli stiv og snu meg vekk, fordi det kjennes for vanskelig, det er feks hvis noen har sløtt seg et sted jeg har slått meg, og jeg vet hvor vondt det er. jeg greier ikke se på morsomme videoer på tv, der mennesker ramler stygt, da blir jeg fortvilt og får vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos sykepleieren jeg går til nå og hun ville at jeg skulle utredes for asperger. Dette kom hun på helt av seg selv, uten at jeg hadde sagt noe om mine mistanker. Hun har en veileder som hun skulle snakke med. Heldigvis har hun slått fra seg sosial angst så jeg slipper flere håpløse oppgaver som bare får meg til å føle meg værre. Hun ville heller at jeg skulle jobbe med å akseptere meg selv slik som jeg er.

 

Madelenemie: Betyr det at en med asperger kan føle både sympati og empati? Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer skille disse begrepene. Jeg tror jeg kan se om noen er lei seg og jeg kan føle om det er litt spenninger mellom to personer. Da får jeg mest lyst til å gå. Syns det er slitsomt. Jeg er også litt sånn som deg, får selv vondt om noen slår seg og jeg selv har erfart hvor vondt det er.

Endret av Trine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos sykepleieren jeg går til nå og hun ville at jeg skulle utredes for asperger. Dette kom hun på helt av seg selv, uten at jeg hadde sagt noe om mine mistanker. Hun har en veileder som hun skulle snakke med. Heldigvis har hun slått fra seg sosial angst så jeg slipper flere håpløse oppgaver som bare får meg til å føle meg værre. Hun ville heller at jeg skulle jobbe med å akseptere meg selv slik som jeg er.

Madelenemie: Betyr det at en med asperger kan føle både sympati og empati? Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer skille disse begrepene. Jeg tror jeg kan se om noen er lei seg og jeg kan føle om det er litt spenninger mellom to personer. Da får jeg mest lyst til å gå. Syns det er slitsomt. Jeg er også litt sånn som deg, får selv vondt om noen slår seg og jeg selv har erfart hvor vondt det er.

ja jeg vil si/ skrive ja til det.

ifølge diagnosekriterier har vi nedsatt empati, nedsatt betyr jo ikke at vi ikke har:-)

min døtre har mer empati enn meg, de er så langt på autismespekteret at de vurderte sette andre autismediagnoser, men jeg syns asperger holdt, så det ble asperger. lettere å bli tatt seriøst med en slik diagnose, enn feks HFA. jeg har nok mer HFA.

jeg skal prøve senere og skrive å forklare deg forskjellene på empati og sympati, men egentlig hvis du leser om begrepene på feks wikipedia, vil du litt bedre forstå, ikke minst er det viktig å forstå at selv om vi er dårligere på å forstå det som ikke er tydelig formidlet, så er vi jo som aspergere ulike:-) og ulike på det også:-)

det er mange andre kriterier som må oppfylles, så jeg tror det er fint du får en utredning:-) gøy hun kom på det av seg selv, du vet da er det mer sannsynlig at det er noe. Jeg begynte tenke asperger om deg, fordi du er ekstremt introvert... pluss mye mer du skrev om.

jeg har feks så mye medfølelse, tåler så lite å se andre lide, at jeg tidlig dro ut og jobbet i slumområder, jeg sluttet vgs for tanken om sulten slet meg ut, men igjen, jeg visste jo om, jeg så lidelsene, gråten på TV, så det var ingen tvil om at jeg måtte gjøre noe, jeg måtte reise å gjøre min plikt. jeg fungerte på mitt beste i disse områdene, mye hardt arbeide, mange søte barn:-) og jeg kjente mer ro, ved å vite at jeg gjorde noe for å lindre nøden. men dette er nok mer sympati, dvs man ser nød og man griper inn.

jeg svarer deg mer senere.

det er litt kult da om du har asperger:-) ikke så kult å ha det, men da får man i det minste riktig hjelp.

den er helt annerledes enn ved angstproblematikk eller andre psykiske lidelser.

hvis du ikke får hjelp, kan jeg hjelpe deg, jeg kan sende deg min mailadresse, slik at hvis du vil ha tak i meg er det lettere å nå meg der, også mister vi ikke kontakt.

Endret av Madelenemie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

ja jeg vil si/ skrive ja til det.

ifølge diagnosekriterier har vi nedsatt empati, nedsatt betyr jo ikke at vi ikke har:-)

min døtre har mer empati enn meg, de er så langt på autismespekteret at de vurderte sette andre autismediagnoser, men jeg syns asperger holdt, så det ble asperger. lettere å bli tatt seriøst med en slik diagnose, enn feks HFA. jeg har nok mer HFA.

 

Hva er forskjellen?

Anonymous poster hash: 40131...f32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen? Anonymous poster hash: 40131...f32

mener du forskjellen på asperger og HFA?

jeg tror man med HFA er mer tydelig autistisk, at vanskene er litt mer omfattende...

men jeg er ikke sikker.

syns vi med HFA har mer av tilleggsvansker, som sanseforstyrrelser gir...

Vi brukte språket mer tydelig avvikende som barn, jeg svarte feks andre med sitater og utdrag fra bøker.

når noen spurte hva jeg het sa jeg Madelenemie, dette fordi i en bok sa jenten hun het Madelene, i en annen bok sa jenten hun het Mie,

da satte jeg de sammen, for ellers klarte jeg jo ikke svare.

Mye jeg sa var kun udrag fra bøker.

jeg tror ved tidligere hjelp, kunne jeg lært å svare mer adekvat, men jeg hadde ikke annet enn språket fra bøkene, men jeg smilte mye, og det holdt lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Etter å ha fått høre at jeg har symptomer som stemmer med asperger så har jeg tenkt litt på det. Kom på at noen her postet en aspie-quiz for en stund siden og jeg bestemte meg for å ta den på nytt. Fikk 145/200 på autisktisk og 45/200 på nevrotypisk. Så står det "Stor sannsynlighet for at du er Aspie.

 

Verdt å få meg seg:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/402571-ingen-tester-er-100-til-%C3%A5-stole-p%C3%A5/

Anonymous poster hash: 40131...f32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie jeg vil gjerne ha mailadressen din, syns det virker som at du kan mye. Vet ikke om du sendte navn på forskjellige psykiatere til meg, du sa ihvertfall at du skulle det. Om du har det så har jeg ihvertfall ikke mottatt det.

Det jeg lurer mest på nå er hvordan utredningen foregår.

 

På en måte håper jeg at jeg har asperger for det ville forklare en hel del selv om det ikke er en kul diagnose så er det ikke noe kulere å være slik jeg er uten diagnose. Så lenge jeg kan huske har jeg vært merkelig og anderledes. Jeg har jo også opplevd her på DOL at folk med aspergers er hyggelige og greie så sånn sett er det vel ikke den værste diagnosen å få. Jeg er jo meg selv uansett om jeg har en diagnose eller ikke, så det forandrer ikke noe sånn sett. Men er kanskje lettere for andre å forstå om man har asperger enn om man bare er sær.

 

 

 

Verdt å få meg seg:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/402571-ingen-tester-er-100-til-%C3%A5-stole-p%C3%A5/



Anonymous poster hash: 40131...f32

 

 

Jeg vet at tester ikke er 100% sikre. I mitt tilfelle har jeg hatt en liten mistanke og da Madelenemie syns jeg hadde endel symptomer ble mistanken større. Når i tillegg den psykiatriske sykepleieren mistenker det, selv om hun sa hun ikke kunne så mye om det, så føler jeg ihvertfall at det er verdt å utrede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Madelenemie jeg vil gjerne ha mailadressen din, syns det virker som at du kan mye. Vet ikke om du sendte navn på forskjellige psykiatere til meg, du sa ihvertfall at du skulle det. Om du har det så har jeg ihvertfall ikke mottatt det.

Det jeg lurer mest på nå er hvordan utredningen foregår.

 

På en måte håper jeg at jeg har asperger for det ville forklare en hel del selv om det ikke er en kul diagnose så er det ikke noe kulere å være slik jeg er uten diagnose. Så lenge jeg kan huske har jeg vært merkelig og anderledes. Jeg har jo også opplevd her på DOL at folk med aspergers er hyggelige og greie så sånn sett er det vel ikke den værste diagnosen å få. Jeg er jo meg selv uansett om jeg har en diagnose eller ikke, så det forandrer ikke noe sånn sett. Men er kanskje lettere for andre å forstå om man har asperger enn om man bare er sær.

 

 

 

Jeg vet at tester ikke er 100% sikre. I mitt tilfelle har jeg hatt en liten mistanke og da Madelenemie syns jeg hadde endel symptomer ble mistanken større. Når i tillegg den psykiatriske sykepleieren mistenker det, selv om hun sa hun ikke kunne så mye om det, så føler jeg ihvertfall at det er verdt å utrede.

Hei!

 

Ja det var en lettelse for omgivelsene og meg å få et svar på:

 

min annerledeshet, særhet, bokstavelig forståelse, rare meninger osv...

:-)

 

Jeg fikk gradvis økt trygghet, men mye av det kom som en følge av god oppfølging etter diagnosen, hadde min psykiater jeg kunne spørre, jeg skrev jo jeg da;-) og jeg fikk så mange gode forklaringer, at det ble til trygghet.

 

Jeg er flinkere sosialt nå, funnet mine bedre metoder. Jeg er godt likt av alle i RL, min psykiater sier mennesker liker de som er troskyldige og åpne, hun sier jeg skal bevare den delen av meg, hun sa det i går at selv om du nå har gjort noen erfaringer på at ikke alle mennesker bare vil en vel, så vil de fleste det, så bevar den du er. Det bestemte jeg meg så for.

 

Noen kan bli fornærmet, da jeg kan si feil ting, men de er ikke så mange, de har gjerne problemer, og er slike jeg ikke bør omgås, jeg bør være med rettlinjete enkle mennesker:-)

 

Skal i løpet av dagen sende deg navnene, jeg har ikke glemt det, men et navn fant jeg ikke... så spurte en venn om det, men hun har ikke svart:-)

 

Først får du bare min mailadresse:-)

 

Det som er viktig er at du ser at man må ikke ha alle symptomer på en diagnose, og symptomene kan være i ulik grad osv...

Men fint om du kan vise til at din annerledeshet startet i barndommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Husk at ADD er i litt samme gruppe. Bare at det går mer på å være forsktig rundt andre. Og ikke på forståelse.

 

Kan også ligne på div pf'er (som tvangspreget og schizoiid).

Anonymous poster hash: 40131...f32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at ADD er i litt samme gruppe. Bare at det går mer på å være forsktig rundt andre. Og ikke på forståelse.

 

 

 

Kan også ligne på div pf'er (som tvangspreget og schizoiid).

Anonymous poster hash: 40131...f32

 

 

Hmm...men om legen min henviser meg for utredning av asperger og det viser seg at jeg ikke har det, må jeg da henvises på nytt for å se om jeg kan ha noe annet eller er det slik at når man først er i systemet så gir de ikke opp før de finner ut hva som er galt? En i familien har ADD, men jeg tror ikke jeg har det. Men det kan jeg så klart ikke vite sikkert. Vi er like på mange områder, men veldig forskjellig på andre områder.

 

Er pf noe man er født med? Trodde det var noe man utviklet over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Ja det var en lettelse for omgivelsene og meg å få et svar på:

 

min annerledeshet, særhet, bokstavelig forståelse, rare meninger osv...

:-)

 

Jeg fikk gradvis økt trygghet, men mye av det kom som en følge av god oppfølging etter diagnosen, hadde min psykiater jeg kunne spørre, jeg skrev jo jeg da;-) og jeg fikk så mange gode forklaringer, at det ble til trygghet.

 

Jeg er flinkere sosialt nå, funnet mine bedre metoder. Jeg er godt likt av alle i RL, min psykiater sier mennesker liker de som er troskyldige og åpne, hun sier jeg skal bevare den delen av meg, hun sa det i går at selv om du nå har gjort noen erfaringer på at ikke alle mennesker bare vil en vel, så vil de fleste det, så bevar den du er. Det bestemte jeg meg så for.

 

Noen kan bli fornærmet, da jeg kan si feil ting, men de er ikke så mange, de har gjerne problemer, og er slike jeg ikke bør omgås, jeg bør være med rettlinjete enkle mennesker:-)

 

Skal i løpet av dagen sende deg navnene, jeg har ikke glemt det, men et navn fant jeg ikke... så spurte en venn om det, men hun har ikke svart:-)

 

Først får du bare min mailadresse:-)

 

Det som er viktig er at du ser at man må ikke ha alle symptomer på en diagnose, og symptomene kan være i ulik grad osv...

Men fint om du kan vise til at din annerledeshet startet i barndommen.

 

Jeg kan ikke vise til så mye fra barndommen min annet enn det jeg husker selv eller noen rare ting jeg har blitt fortalt om meg selv. Tror ikke foreldrene mine vil se på min anderledeshet som en sykdom for de er så opptatt av at man skal være den man er og at ingenting er "feil". De mener jeg er veldig sta. Men ellers vet jeg ikke hva de mener. Tror ikke lærere husker hvordan jeg var. De har jo hatt mange elever etter det. Jeg har ingen venner fra tiden jeg gikk på skole heller. Jeg leste et sted at diagnosen ikke kom før i 1994 (tror det var da). Så da jeg var liten var det ikke noe som het asperger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...