Gå til innhold

Syntes du det er trivelig å være tygdet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nei,

 

det er hans inntekt vi mest lever av, så nå som jeg ikke klarer studere tar jeg alt.

 

Men jeg må bare komme over dagens sorg, det pleier ta en dag eller to, så er ting mer ok:-)

 

Jeg er irritert nå :-( fikk klager/spørsmål om middag...jeg lagde scones, og kan man ikke en gang pr halvår, klare seg med varme scones:-(? jeg har smør brie deilig ost osv... men neida, de så sjokkerte på meg, det er jo kveldsmat:-(

 

Jeg får besøk av en gammel dame kl 20.00, og jeg har mer enn nok nå!!? JO.

 

Jeg har også disse forpliktelsene, og at jeg da, en gang pr halvår, ikke klarer å tilby annet enn en snitzel, noe som barna syns var uhørt!! derfor blir det ingen snitzel, men jeg syns det er deres problem. jeg har også suppe, grøt og altså varme scones, men dette er ikke middag sier de.,

 

Ok så får de være sultne, jeg orker ikke mer.

 

Hvis jeg ikke hadde brukt timer på å være opprørt, hadde jeg sikkert klart å få middag og oppdekket bord, men jeg klarer ikke mer! 

 

Hvis de må ha salat, saus, hovedrett og pen oppdekning, så klarer ikke jeg det i dag. Jeg har invitert en eldre dame, som jeg gjør av plikt, som er viktig pga av ensomhet, så jeg sa da får dere ordne, og dessuten må jeg nå sette meg for å lese samfunnsfag snart.

 

Vi snakkes:-) jeg er så sliten at jeg gleder meg til å reise langt inn i skogen.

 

Ja, langt inni skogen er god medisin.

 

Jeg syns at når du har så mye å gjøre og i tillegg er så opprørt så får barna tåle en enkel middag. Om ikke så kan jo de lage middag. Det er jo normalt, tror jeg, at barna hjelper til hjemme. Det er jo slik de blir forberedt på å klare seg selv.

 

Jeg forstår at det er han som står for inntekten, men det er jo hans barn også. Så av og til må han vel kunne stille opp litt ekstra.

 

Jeg håper du ihvertfall får det litt koselig sammen med den gamle damen. Det virker som du stiller opp veldig mye for alle andre. Hva gjør egentlig andre for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 78
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    20

  • Trine

    18

  • AnonymBruker

    8

  • slabbedask

    6

Ja, langt inni skogen er god medisin.

 

Jeg syns at når du har så mye å gjøre og i tillegg er så opprørt så får barna tåle en enkel middag. Om ikke så kan jo de lage middag. Det er jo normalt, tror jeg, at barna hjelper til hjemme. Det er jo slik de blir forberedt på å klare seg selv.

 

Jeg forstår at det er han som står for inntekten, men det er jo hans barn også. Så av og til må han vel kunne stille opp litt ekstra.

 

Jeg håper du ihvertfall får det litt koselig sammen med den gamle damen. Det virker som du stiller opp veldig mye for alle andre. Hva gjør egentlig andre for deg?

Vet ikke:-)

 

Hvem er de andre ;)

 

De gamle gir meg ting, feks flygel malerier osv...

Jeg trenger ingenting for å hjelpe dem,

 

En gammel dame, hun som kommer nå, sier jeg er mer datter enn familien hun har, noe sånt

 

jeg trenger ikke det, men det er jo hyggelig:-)

 

Jeg tror en del mennesker hjelper meg når de har overskudd, en dame( hun har diagnoser)  hjalp meg så mye at jeg fikk parkeringstillatelse for handikappede, det er stooor hjelp, jeg hadde aldri klart å få det selv.

 

Mannen min tar egentlig mye, men nå, siden jeg har sluttet studier, syns jeg at jeg må klare dette. Så jeg sier til han, jeg tar møtene. Han har en spesiell stilling som krever mye, så det er også en grunn.

 

sendt deg pm:-) vil gjerne langt inn i skogen en helg med hunder og bort fra problemer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke:-)

 

Hvem er de andre ;)

 

De gamle gir meg ting, feks flygel malerier osv...

Jeg trenger ingenting for å hjelpe dem,

 

En gammel dame, hun som kommer nå, sier jeg er mer datter enn familien hun har, noe sånt

 

jeg trenger ikke det, men det er jo hyggelig:-)

 

Jeg tror en del mennesker hjelper meg når de har overskudd, en dame( hun har diagnoser)  hjalp meg så mye at jeg fikk parkeringstillatelse for handikappede, det er stooor hjelp, jeg hadde aldri klart å få det selv.

 

Mannen min tar egentlig mye, men nå, siden jeg har sluttet studier, syns jeg at jeg må klare dette. Så jeg sier til han, jeg tar møtene. Han har en spesiell stilling som krever mye, så det er også en grunn.

 

sendt deg pm:-) vil gjerne langt inn i skogen en helg med hunder og bort fra problemer :P

 

Jeg tenker ikke på ting, men f.eks barna dine, du hjelper dem masse, men i dag som du faktisk kunne trengt hjelp så hjelper de deg ikke. Jeg forstår det med mannen din, virker som at det er du som ikke ber om hjelp når det blir for mye for deg.

 

Jeg har svart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke finner hjelp til ungen min! 

 

Har mistet håret igjen, alt!

 

Er så sliten og trøtt.

 

Om natten går jeg inn, av og til sitter jeg ser og hører på pusten, for vil ikke vekke men kjenner sånn uro,

da er det best sitte der bare.

 

så av og til når jeg stryker henne over hodet, våkner hun, hun er våt og svett, og jeg spør om er varm, svarer,

"mamma jeg fryser", jeg la meg en natt der på gulvet, i natt sov hos meg, men fryser og jeg henter varmeputer.

 

På skolemøtet i dag, raste alt sammen for meg, ordene, hva de het alle ordene deres, ble bare til fortvilelse, jeg ville skrike, men jeg noterte,

jeg skal ringe, men jeg finner ikke ordene, tenker skal ringe en dag jeg må bare finne ordene først, ordene jeg skal si.

 

Jeg leste gjennom jorurnaler i går igjen, kanskje for å finne en verdi, noe..jeg hadde mistet/oversett, men alt var mer eller mindre innenfor normalverdiene, slik jeg har lest meg til.

 

idag er en dag der nesten bare fortvilelse fyller meg, jeg vet ikke hvorfor sånt skjer, men jeg klarer meg, for det må jeg:-)

 

Asperger er helt ok, og ikke noe problem, men å få en sykdom som ingen finner ut av, der huden klør og blir rød, håret faller av til og med øyevipper. leddene verker på nytt, sår stadig dukker opp, stadig feber, stadige betennelser, tiltagende "døvhet", svimmelhet, det skulle jeg ønsket rammet meg, og ikke ungen min!!

 

kanskje må begynne på medisinene igjen...:-( ble jo bra på dem...men såå lang AB kur, har sine ulemper.

 

Dette er en ting, sorgen tar sin tid og sin energi, så har jeg ingen flere lagre på en måte, så når det stadig kommer krav om mer jeg må gjøre og jeg vet ikke hvor starte til tider, så bare stopper det, og det gjorde det i dag,

 

men likevel jeg må klare det, så det går nok, selv om det ikke kjennes sånn ut akkurat nå.

Så trist at barnet ditt har blitt sykt igjen, gode tanker til dere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er irritert nå :-( fikk klager/spørsmål om middag...jeg lagde scones, og kan man ikke en gang pr halvår, klare seg med varme scones:-(? jeg har smør brie deilig ost osv... men neida, de så sjokkerte på meg, det er jo kveldsmat:-(

 

Jeg får besøk av en gammel dame kl 20.00, og jeg har mer enn nok nå!!? JO.

 

Jeg har også disse forpliktelsene, og at jeg da, en gang pr halvår, ikke klarer å tilby annet enn en snitzel, noe som barna syns var uhørt!! derfor blir det ingen snitzel, men jeg syns det er deres problem. jeg har også suppe, grøt og altså varme scones, men dette er ikke middag sier de..

Da får de for pokker lage middagen sin selv da!

Anonymous poster hash: d41ae...44a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, her har tråden sklidd ganske bra ut, ser jeg. Jeg tenker å svare på det opprinnelige innlegget jeg da  :P

 

Nei, jeg synes ikke det er trivelig å være trygdet - men etter en del år ute av arbeidslivet har jeg forstått at dette med stor sannsynlighet vil bli livet mitt. Derfor velger jeg å forsøke å gjøre min tilværelse så trivelig som mulig! De dagene jeg orker tar jeg meg en tur på kafé, på biblioteket eller på shopping. Dessverre er dette noe som ikke skjer så altfor ofte, så da forsøker jeg å gjøre det trivelig hjemme. Tester ut forskjellige ting jeg trives med å drive med, som jeg klarer i forhold til min helse. Ofte blir det bare å lese en bok, se en film eller serie eller kanskje tegne eller strikke litt... Jeg nekter å gjøre livet mitt noe særlig tristere enn det det allerede er og da må jeg finne trivselen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva :o mener du at du kan ha pms symptomer??

 

Mystisk , rart og skummelt...

 

skal til frisør med barn nå, men dette må du svare meg på!

 

Jeg merker ingenting til noen hormoner ala kvinnelige i kroppen, det månedlige trøbbelet kommer like sjokkerende og irriterende hver mnd.  Jeg tenker sånn, søren også!!

 

Jeg er allergisk mot klaging på kvinnelige hormoner og annen mnd nød.

 

Jeg har tenkt dette er logisk, hvordan kunne jeg vært en like god soldat eller kriger om jeg fikk psykiske problemer hver mnd, eller arbeidstaker? Jeg har alltid tenkt at pms er kvinne-ukultur-felleskapstankegang.

 

Ok smerter fins, men det fins også ibux, paracet, paralgin forte m.m.

 

Er du sikker på at du merker dette? det er ikke at du er opptatt av å merke noe en bestemt dato?

 

Gå inn på gynekologforumet og les svaret fra gynekologen i pms-innlegget. Det er et godt svar syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først nå fikk jeg lest denne tråden, og sett hvor mye du har å slit med for tiden, Madeleinemie.

Jeg synes helt klart at når det er så mye ekstra, så må mannen din kunne ta et tak med slike ting (møter og leger osv).

 

Du gjør en kjempejobb for barna dine!

Og det at du ikke hadde en flott middag klar - det må de da kunne takle. De har vel hatt mat og helse på skolen, og kan lage mat selv?

Ellers er scones helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,

 

det er hans inntekt vi mest lever av, så nå som jeg ikke klarer studere tar jeg alt.

 

Men jeg må bare komme over dagens sorg, det pleier ta en dag eller to, så er ting mer ok:-)

 

Jeg er irritert nå :-( fikk klager/spørsmål om middag...jeg lagde scones, og kan man ikke en gang pr halvår, klare seg med varme scones:-(? jeg har smør brie deilig ost osv... men neida, de så sjokkerte på meg, det er jo kveldsmat:-(

 

Jeg får besøk av en gammel dame kl 20.00, og jeg har mer enn nok nå!!? JO.

 

Jeg har også disse forpliktelsene, og at jeg da, en gang pr halvår, ikke klarer å tilby annet enn en snitzel, noe som barna syns var uhørt!! derfor blir det ingen snitzel, men jeg syns det er deres problem. jeg har også suppe, grøt og altså varme scones, men dette er ikke middag sier de.,

 

Ok så får de være sultne, jeg orker ikke mer.

 

Hvis jeg ikke hadde brukt timer på å være opprørt, hadde jeg sikkert klart å få middag og oppdekket bord, men jeg klarer ikke mer! 

 

Hvis de må ha salat, saus, hovedrett og pen oppdekning, så klarer ikke jeg det i dag. Jeg har invitert en eldre dame, som jeg gjør av plikt, som er viktig pga av ensomhet, så jeg sa da får dere ordne, og dessuten må jeg nå sette meg for å lese samfunnsfag snart.

 

Vi snakkes:-) jeg er så sliten at jeg gleder meg til å reise langt inn i skogen.

 

Du har kanskje glemt frustrasjonen over ungenes krav om middag nå, men jeg har lyst til å si at det er bra du ikke alltid gjør nøyaktig det de ønsker. De klarer seg godt uten middag av og til, og de fleste av dem er mer enn store nok til evt. å organisere middag selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har kanskje glemt frustrasjonen over ungenes krav om middag nå, men jeg har lyst til å si at det er bra du ikke alltid gjør nøyaktig det de ønsker. De klarer seg godt uten middag av og til, og de fleste av dem er mer enn store nok til evt. å organisere middag selv.

ja jeg syns selv det var mye å forlange.

 

jeg vet ikke om de forlangte det heller, men de er jo vant til middag, så det er noe med vanen ;)

de ble overrasket og jeg ble frustrert, over at ingen av lettvintforslagene var ok, 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg syns selv det var mye å forlange.

 

jeg vet ikke om de forlangte det heller, men de er jo vant til middag, så det er noe med vanen ;)

de ble overrasket og jeg ble frustrert, over at ingen av lettvintforslagene var ok, 

 

Tror det heller har med dine egne krav til feks hva en middag skal være, og ungenes forventning (har ikke flere av dem Asperger, vanlig å bli litt satt ut ved plutselige endringer da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har gått "gradene" fra det som tidligere het attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføre (nå sorterer dette under AAP). Ordinært arbeisliv går rett og slett ikke for meg. Og jeg er IKKE glad for å være trygdet nei, men jeg ville absolutt vært enda mindre fornøyd med livet om jeg bare MÅTTE være i jobb og bli enda sykere av det. Nå er det ikke bare psykiske problemer som ligger til grunn for at jeg mottar 100% trygd; jeg har også flere somatiske sykdommer av kronisk karakter.

 

Inntil jeg fant en løsning der jeg kan jobbe akkurat så mye som jeg kan klarer, og ha stor innflytelse på arbeidsforholdene, hadde jeg det ikke bra. Jeg gikk mye ensom hjemme, likte meg ikke på de psykiatriske dagtilbudene pga. en gjennomført. "Sitte og henge med kaffe/røyk/strikketøy eller what ever kultur" og lite aktivitet. Jeg følte meg ikke i målgruppen rett og slett. Jeg var ute og gikk turer, var (er) fysisk aktiv. Men likevel. Den ensomheten jeg slet med da, unner jeg INGEN. Imidlertid er jeg glad for at vi i vårt land har slike ordninger for de som faktisk trenger dem. Dessverre finnes det nok de som utnytter systemet på en ugunstig måte, men jeg tror de er i et fåtall. Jeg kjenner i alle fall ingen som liker at de er i den situasjonen, og det er utrolig trist at noens uredelighet går utover oss som faktisk har prøvd



Anonymous poster hash: 58c73...26f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke være trygdet og hater det. Får ikke brukt noe av det som jeg egentlig er utdannet til og dette er veldig kjedelig.

Ellers er jeg glad jeg ikke bor i et land der de ikke har trygdeordninger. Tror jeg hadde vært meget mager, eller sultet ihjel da. Innimellom er jeg så syk at jeg hadde ikke kunnet sitte på gaten å tigge engang. Føler meg veldig prioritert som får bo i Norge, trakk nok gulloddet der.

Man må jo gjøre det beste utav ting, tilpasse seg, ikke synes synd på seg selv. Prøve å godta at livet er sånn og ta vare på de gode stundene/dagene. Er egentlig en veldig aktiv person, nå må jeg veie alt jeg gjør på en vektskål. Går jeg på ski idag, blir jeg kanskje liggende i tre dager. Vasker jeg litt, må jeg være sikker på at jeg ikke skal noe spesielt imorgen. Må hele tiden tenke over hva og hvem jeg bruker den lille energien jeg har på. Lett å bli deprimert når kroppen og hodet ikke samarbeider, men tenker at det er mange som har det langt verre. Men livet er tamt og kjedelig, det må jeg innrømme :///.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kose seg hver dag?" Eh. Nei. Jeg er uføretrygdet fordi jeg er syk, det i seg selv tyder på at endel aspekter av livet mitt ikke er veldig trivelige.

 

Det sagt, så er jeg glad for forutsigbarheten en uføretrygd gir meg. Selv om jeg hadde hatt mer utbetalt dersom jeg kunne fortsatt i jobben min jeg er utdannet til, som jeg brenner for og virkelig trivdes i og vokste på. Håpet mitt og behandlernes er å bli frisk nok til å kanskje kunne jobbe 50%, for å få til dette, så krever det beinhard jobbing - ut i fra de ressursene jeg har per dags dato. Så nei, jeg "koser" meg ikke. Jeg krymper meg hver gang det er noen i media som mener at uføretrygdede er en gjeng med unnasluntrere som bare ikke gidder, for det er så ugjenkjennelig at jeg får helt vondt i magen. Fastlegen min gir ikke ved dørene, jeg hadde ikke blitt uføretrygdet dersom det ikke var berettiget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke være trygdet og hater det. Får ikke brukt noe av det som jeg egentlig er utdannet til og dette er veldig kjedelig.

 

Rart dette i grunnen. De trygdede vil helst jobbe, mens de som jobber gleder seg til helgen. Er gresset alltid grønnene på den andre siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dette i grunnen. De trygdede vil helst jobbe, mens de som jobber gleder seg til helgen. Er gresset alltid grønnene på den andre siden?

Jeg trivdes veldig godt i jobben min. Men selvsagt blir man sliten og gleder seg til en pause innimellom. Det er når denne pausen blir for lang at man lengter etter jobben igjen. Vet ikke hva som er feil med meg, er sliten bare jeg er oppe i et par timer. Men jeg lever, har mat og tak over hodet. Barna mine og min mann har det bra, det burde vel være nok? Da har jeg vel ingen klagerett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dette i grunnen. De trygdede vil helst jobbe, mens de som jobber gleder seg til helgen. Er gresset alltid grønnene på den andre siden?

 

Klart de som jobber gleder seg til helg, men det betyr jo ikke at de gjerne ville hatt fri hver dag og enda mindre tror jeg de ville byttet med en som er syk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...