Parterapi - hjelp til kommunikasjon

[Gjest Gargamel]

Men det gjelder vel begge parter?  Trådstarters mann vil at hun skal være hjemme hos familien, ikke bruke tid på hobbyer og venninner.  Burde han ikke da gjøre sitt for at hjemmet er et hyggelig sted å være, ikke et sted man må gå på tærne for å unngå bråk? 

 

Jeg vet godt at vi ikke kan forandre ham, jeg lurer bare på om du mener hun bør gjøre som han vil og late som om hun har nok innhold i hverdagen ved å (nesten) bare være hjemme?  Jeg forstår veldig godt at hun, etter å ha prioritert hjem og barn i mange år, har lyst til å bruke litt mer tid utenfor kjernefamilien uten å pådyttes dårlig samvittighet.  Du pleier jo å være så positiv til aktivitet i andre sammenhenger?

 

Det er ikke sikkert fremstillingen til TS er helt objektiv og fullstendig. Jeg synes det er lurt å i alle fall stille seg spørsmålet om man selv er med på å lage problemene.

 

Det er mulig at de har spilt hverandre dårlige og at han ikke er den beste utgaven av seg selv for tiden. 

[frosken]

Men det gjelder vel begge parter?  Trådstarters mann vil at hun skal være hjemme hos familien, ikke bruke tid på hobbyer og venninner.  Burde han ikke da gjøre sitt for at hjemmet er et hyggelig sted å være, ikke et sted man må gå på tærne for å unngå bråk? 

 

Jeg vet godt at vi ikke kan forandre ham, jeg lurer bare på om du mener hun bør gjøre som han vil og late som om hun har nok innhold i hverdagen ved å (nesten) bare være hjemme?  Jeg forstår veldig godt at hun, etter å ha prioritert hjem og barn i mange år, har lyst til å bruke litt mer tid utenfor kjernefamilien uten å pådyttes dårlig samvittighet.  Du pleier jo å være så positiv til aktivitet i andre sammenhenger?

 

Jada, jeg er positiv til aktivitet - også for trådstarter;-)

 

Det gjelder så avgjort for begge parter, men er det gitt at vi alltid også ser på vår egen villighet til å gi den andre det rommet vedkommende trenger? Jeg har sett noen ganger at mennesker som over lang tid kanskje har overstrukket seg selv litt i forhold til familiens behov, blir litt i overkant opptatt av å markere egne behov. Er det gitt at trådstarters evt. opplevelse av å måtte gå på tærne for å unngå "bråk" er den eneste måten å forstå situasjonen på - eller finnes det også en mulighet for ikke å se på det som skjer som "bråk" men mer som en annen kommunikasjonsstil enn hva trådstarter synes er optimal? Hvis man opplever å ha noe ulike verdier, så finnes det kanskje en mulighet for å anerkjenne den andres verdisyn også.

[frosken]

Det er ikke sikkert fremstillingen til TS er helt objektiv og fullstendig. Jeg synes det er lurt å i alle fall stille seg spørsmålet om man selv er med på å lage problemene.

 

Det er mulig at de har spilt hverandre dårlige og at han ikke er den beste utgaven av seg selv for tiden. 

 

Av og til får du sagt ting usedvanlig enkelt og tydelig!

Endret 17. april 2015 av frosken

[laban]

Det er ikke sikkert fremstillingen til TS er helt objektiv og fullstendig. Jeg synes det er lurt å i alle fall stille seg spørsmålet om man selv er med på å lage problemene.  Det er mulig at de har spilt hverandre dårlige og at han ikke er den beste utgaven av seg selv for tiden. 

Det er vel svært lite sannsynlig at innleggene på samlivsforum er helt objektive og fullstendige

 

Jeg er ikke uenig i at man som regel er med på å lage problemene.  Men jeg tror ikke løsningen er at hun motvillig holder seg i heimen hos en som er litt muggen fordi hun ikke er mer i halmen.

[AnonymBruker]

Takk for innspill alle sammen. Jeg er fullt klar over at min oppfatning av samlivet er den eneste fulle sannhet om hvordan vi har det. Det er godt mulig vi spiller hverandre dårlige. Jeg har helt sikkert ting jeg kan endre, men jeg tror jeg har jenket meg mer enn han gjennom mange år på mange områder (orker ikke gå i detaljer). I et forhold må en både gi og ta, og en må ønske sin partner det aller beste. Gavmildhet og raushet (ikke nødvendigvis i form av gaver - men mer handlinger og frihet) samt gode ord synes jeg er veldig viktig. Han har nok andre preferanser for hva som er viktigst i et ekteskap for at det skal fungere optimalt, og det er jo ikke nødvendigvis noe rett eller galt. Men vi får prøve å samtale om dette, inkludert det med sex-livet. For meg funker det i alle fall ikke med mer sex når jeg egentlig ikke har lyst. Jeg ønsker å rekke og kjenne på dette behovet, men det rekker jeg aldri. Og da blir det feil.

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

[AnonymBruker]

Øh - nei. Det er himmelvid forskjell på den kjærligheten jeg føler til mine barn og den jeg føler for kjæresten min. Kan ikke sammenlignes på noen måte egentlig. Heldigvis.

Selvsagt er det himmelvid forskjell på kjærlighet mot en partner og mot barna, jeg har da ikke sagt noe annet. Jeg sier jo at _en del_ av kjærlighetsbehovet vil kunne bli dekket gjennom barna, og forsåvidt gjennom venninner også. Selvsagt ikke det som går på selve samlivet/ekteskapet.

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

[AnonymBruker]

Det mangler et "ikke" i innlegget mitt nr 45. Skal være "....at min oppfatning av samlivet IKKE er den eneste fulle sannhet....".

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

[laban]

Jada, jeg er positiv til aktivitet - også for trådstarter;-)

 

Det gjelder så avgjort for begge parter, men er det gitt at vi alltid også ser på vår egen villighet til å gi den andre det rommet vedkommende trenger? Jeg har sett noen ganger at mennesker som over lang tid kanskje har overstrukket seg selv litt i forhold til familiens behov, blir litt i overkant opptatt av å markere egne behov. Er det gitt at trådstarters evt. opplevelse av å måtte gå på tærne for å unngå "bråk" er den eneste måten å forstå situasjonen på - eller finnes det også en mulighet for ikke å se på det som skjer som "bråk" men mer som en annen kommunikasjonsstil enn hva trådstarter synes er optimal? Hvis man opplever å ha noe ulike verdier, så finnes det kanskje en mulighet for å anerkjenne den andres verdisyn også.

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at man bør anerkjenne hverandres verdisyn.  Men det har man vel gjerne litt trening i etter så mange års ekteskap? 

 

Jeg henger meg sikkert opp i det med å kunne prioritere litt annerledes etter "hundre år", fordi jeg kjenner meg så godt igjen.  Jeg synes det er litt urettferdig at det er relativt greit at far holder seg unna familien så godt han kan i de årene da hjemmet er et slitsomt og kaotisk sted å være, mens mor er der og holder det gående år etter år og tror det skal bli bedre når barna blir store - og så viser det seg at hun har blitt lurt, hun kan fortsatt ikke treffe venninner eller ha en hobby uten å ha dårlig samvittighet. 

 

Nå setter jeg det litt på spissen, jeg kjenner ikke detaljene i trådstarters kjernefamilie, men hun er ikke alene om å ha "overstrukket seg".  Det jeg ikke klarer å akseptere helt, er at man virkelig er "i overkant opptatt av å markere egne behov" hvis man ønsker å forandre på denne situasjonen når barna er så store at de ikke bryr seg lenger.

[frosken]

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at man bør anerkjenne hverandres verdisyn.  Men det har man vel gjerne litt trening i etter så mange års ekteskap? 

 

Jeg henger meg sikkert opp i det med å kunne prioritere litt annerledes etter "hundre år", fordi jeg kjenner meg så godt igjen.  Jeg synes det er litt urettferdig at det er relativt greit at far holder seg unna familien så godt han kan i de årene da hjemmet er et slitsomt og kaotisk sted å være, mens mor er der og holder det gående år etter år og tror det skal bli bedre når barna blir store - og så viser det seg at hun har blitt lurt, hun kan fortsatt ikke treffe venninner eller ha en hobby uten å ha dårlig samvittighet. 

 

Nå setter jeg det litt på spissen, jeg kjenner ikke detaljene i trådstarters kjernefamilie, men hun er ikke alene om å ha "overstrukket seg".  Det jeg ikke klarer å akseptere helt, er at man virkelig er "i overkant opptatt av å markere egne behov" hvis man ønsker å forandre på denne situasjonen når barna er så store at de ikke bryr seg lenger.

 

Jeg tror ikke jeg ville ha karakterisert det du beskriver som å være i overkant opptatt av å markere egne behov. Selvfølgelig må det være rom for at en mor endelig kan ha mer tid til egne hobbyer/venner når barna krever henne mindre i hverdagen.

 

Noe av det vanskelige med å kommunisere om slike ting på nett, er selvfølgelig at man både drar med seg egne erfaringer og tanker man måtte ha om ting som er blitt skrevet før, slik at det er gode muligheter for å snakke forbi hverandre.

[morsan]

 

Selvsagt er det himmelvid forskjell på kjærlighet mot en partner og mot barna, jeg har da ikke sagt noe annet. Jeg sier jo at _en del_ av kjærlighetsbehovet vil kunne bli dekket gjennom barna, og forsåvidt gjennom venninner også. Selvsagt ikke det som går på selve samlivet/ekteskapet.

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

 

Ja, jeg vil jo tro at man får dekket et visst nærhetsbehov/kontaktbehov om man har små barn, som typisk kryper oppi senga om morgenen, sitter på fanget osv. Selv om "alle" jo skjønner at det er en annerledes type kjærlighet enn til en kjæreste.

[AnonymBruker]

Jeg henger meg sikkert opp i det med å kunne prioritere litt annerledes etter "hundre år", fordi jeg kjenner meg så godt igjen.  Jeg synes det er litt urettferdig at det er relativt greit at far holder seg unna familien så godt han kan i de årene da hjemmet er et slitsomt og kaotisk sted å være, mens mor er der og holder det gående år etter år og tror det skal bli bedre når barna blir store - og så viser det seg at hun har blitt lurt, hun kan fortsatt ikke treffe venninner eller ha en hobby uten å ha dårlig samvittighet. 

 

Nå setter jeg det litt på spissen, jeg kjenner ikke detaljene i trådstarters kjernefamilie, men hun er ikke alene om å ha "overstrukket seg".  Det jeg ikke klarer å akseptere helt, er at man virkelig er "i overkant opptatt av å markere egne behov" hvis man ønsker å forandre på denne situasjonen når barna er så store at de ikke bryr seg lenger.

Takk for forståelse. Selv om mine innlegg selvsagt er preget av min forståelse av situasjonen, så tror jeg nok at han også ville kunne innrømme at det er jeg som har gjort mest med å holde hus og heim og barn og aktiviteter sammen de siste 15 årene.

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

[AnonymBruker]

Vi har gått noen små skritt i riktig retning i helga. Har fått snakket litt sammen. Og det kjennes godt!

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

[mariaflyfly]

Vi har gått noen små skritt i riktig retning i helga. Har fått snakket litt sammen. Og det kjennes godt!

Anonymous poster hash: 6a046...4e2

Det var veldig hyggelig å høre!