Ekspertsvar Etisk og moralsk (u)forsvarlig?

[Gjest anbr42]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

[AnonymBruker]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

Det kan jeg kjenne meg godt igjen i.  Jeg står ikke godt plantet på jorden ifølge min behandler.  Men jeg vet at andre har stor nytte av meg som samtalepartner.  Jeg bidrar mye mer i andres liv enn i mitt eget.  Det har holdt meg i live.  

Det å holde seg i live er et valg man tar, slik ser jeg det.  Om det er av moralske eller etiske grunnet vet jeg ikke, men jeg tenker ofte at skam er et element i dette.  Det å ikke ville leve, føles skammelig, samt at å ende livet selv er å forlate det i skam.  Det er ofte min drift til å fortsette.  Vet ikke om dette gir deg noe mening.  Uansett, vi deler celle i det fengselet du beskriver, tenker jeg.  

Anonymkode: bb46d...d0d

[Trine]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg føler at jeg lever for familien. Jeg vil ikke utsette de for smerte. Så jeg føler jeg er i et fengsel. Hadde jeg ikke hatt hunder vet jeg ikke om jeg hadde klart det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det er etikk og moral som skal styre deg, skal du fortsette å leve. Det har millioner gjort før deg, og det er millioner som gjør det hver dag. Les siste verset i dette fantastiske diktet

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de falne
som roper til oss med død i sin munn
at liv, langt eller kort, i dødens stund
veies på vektskålen opp med seiershåpets svimle sekund.

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de levende,
de som med døden i sind må trosse sitt nederlag
leve, synge for sine barn, streve fra dag til dag
håpende intet – intet uten sitt hjertes siste slag

-Claes Gill (1942)
 

[FGT]

Ja vi lever for hverandre. For den som elsker sin neste , elsker seg sevl. Men hvis du ikke elsker deg selv,  så kan det svært utholdelig å elske andre. Da kan drivkraften mer være at du vil behage andre for  at andre skal fortelle deg at du er god nok, eller for å fortelle deg din betydning. .. Da lever du igjennom andre mest for  å få bekreftet din egenverd.  dette kan få konsekvenser, hvis de du er avhenge av på den måten  snur ryggen til .   På samme måte er det med selvrespekt, hvis du ikke har selvrespekt kan det være vanskelig å vise andre den rette respekt også.

[AnonymBruker]

Ja vi lever for hverandre. For den som elsker sin neste , elsker seg sevl. 

Hva hvis man ikke har noen å elsse og leve for?

Anonymkode: 8e454...f9a

[grublerijenta]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg føler at jeg lever for familien. Jeg vil ikke utsette de for smerte. Så jeg føler jeg er i et fengsel. Hadde jeg ikke hatt hunder vet jeg ikke om jeg hadde klart det.

Jeg tror hunder er noe som kan holde livsgnisten oppe.  Jeg får stadig det rådet.  Jeg må bestemme meg for å gjennomføre det.  Har ikke så stor familie.  

[Trine]

Hunder gir glede til de som liker hunder, det er det ingen tvil om. Og de tvinger deg ut og det er jo bra. Men mest så vet jeg at de trenger meg og derfor må jeg ta meg sammen så godt jeg kan så de skal ha det bra.

[ISW]

Jeg tror hunder er noe som kan holde livsgnisten oppe.  Jeg får stadig det rådet.  Jeg må bestemme meg for å gjennomføre det.  Har ikke så stor familie.  

Jeg tenker at det er veldig fint å ha en hund som venn og selskap, men jeg synes det på en måte blir trist hvis hunden blir grunnen man har til å leve. Jeg håper både Trine og du kommer dit hvor dere har både livsgnist og ønske om å leve på grunn av deres egne liv. Altså at man har det bra med seg selv.

[Gjest Gargamel]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

Jeg synes du har et visst ansvar for å holde deg i live hvis andre trenger deg. Jeg kan ikke dømme folk som har det så vondt at de ikke enser annet, men siden du spør regner jeg med at du vil ha et svar. Jeg skjønner ikke at det skal haste så fælt å sjekke ut. Livet er kort nok uansett. I motsetning til

Isw synes jeg det er greit om en hund er det som gir livet mening. Jeg tror ikke på et skarpt skille mellom viktige og uviktige ting i sånne spørsmål. 

[Nicklusheletida]

Jeg tenker at det er veldig fint å ha en hund som venn og selskap, men jeg synes det på en måte blir trist hvis hunden blir grunnen man har til å leve. Jeg håper både Trine og du kommer dit hvor dere har både livsgnist og ønske om å leve på grunn av deres egne liv. Altså at man har det bra med seg selv.

Hvorfor er det trist at hunden er en grunn ? Hva mener du med "deres egne liv" Hennes eget liv innbefatter hunden.

I våres egne liv prøver vi i å innrette oss slik at livet føles verd å leve.Alle gjør vel det og hva er trist med det ?

Jeg har innrettet meg slik at jeg har livsgnist. Ikke hund i mitt tilfelle, men barn, kjæreste, venner, jobb med ok økonomi som gir trygghet. Dette er min grunn jeg har til å leve. Hva er trist med det ?

 

[Gjest]

 

Det å holde seg i live er et valg man tar, slik ser jeg det.  Om det er av moralske eller etiske grunnet vet jeg ikke, men jeg tenker ofte at skam er et element i dette.  Det å ikke ville leve, føles skammelig, samt at å ende livet selv er å forlate det i skam.  Det er ofte min drift til å fortsette.  Vet ikke om dette gir deg noe mening.  Uansett, vi deler celle i det fengselet du beskriver, tenker jeg.  

Anonymkode: bb46d...d0d

Ja, det er skam forbundet med dette. Skikkelig også. Dette er ikke noe en går rundt og plaprer om til folk, dette må holdes hemmelig. Både fordi det er skamfullt å føle slik, og ikke minst fordi det vil oppskake familie og venner om en forteller om sine dødsønsker. Men om en går til det skrittet og fullbyrder, så vil jo sjokket være enda større for dem, og jeg vil forlate dem i et stort hull av følelsesmessig kaos. Og det har jeg ikke hjerte til, tror jeg. Jeg vil ikke at andre skal få problemer pga meg. Da er det bedre å holde ut og fortsette som før, selv om det til tider oppleves tungt og vanskelig.  Det er ikke skamfølelsen og nederlagsfølelsen som holder meg borte fra å begå selvmord. Jeg blåser i hva folk måtte tenke og tro og snakke om MEG, det betyr ingenting for da er jeg jo død. Men det er hensynet til de andre, de som blir igjen og som faktisk trenger meg. 

[Gjest]

Ja vi lever for hverandre. For den som elsker sin neste , elsker seg sevl. Men hvis du ikke elsker deg selv,  så kan det svært utholdelig å elske andre. Da kan drivkraften mer være at du vil behage andre for  at andre skal fortelle deg at du er god nok, eller for å fortelle deg din betydning. .. Da lever du igjennom andre mest for  å få bekreftet din egenverd.  dette kan få konsekvenser, hvis de du er avhenge av på den måten  snur ryggen til .   På samme måte er det med selvrespekt, hvis du ikke har selvrespekt kan det være vanskelig å vise andre den rette respekt også.

Jeg må innrømme at jeg er mektig lei denne påstanden om at en ikke kan elske andre, hvis en ikke elsker seg selv! Hvor kommer slikt vås fra? Sikkert samme sted hvor alt det andre du skriver kommer fra. 

[Gjest]

Om det er etikk og moral som skal styre deg, skal du fortsette å leve. Det har millioner gjort før deg, og det er millioner som gjør det hver dag. Les siste verset i dette fantastiske diktet

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de falne
som roper til oss med død i sin munn
at liv, langt eller kort, i dødens stund
veies på vektskålen opp med seiershåpets svimle sekund.

Gloria Victis! – Glem dem aldri!
Glem aldri de levende,
de som med døden i sind må trosse sitt nederlag
leve, synge for sine barn, streve fra dag til dag
håpende intet – intet uten sitt hjertes siste slag

-Claes Gill (1942)
 

Et tankevekkende dikt. Takk!

[frosken]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut.

Jeg mener det moralsk riktig å ikke ta livet av seg.

[Trine]

Hvorfor er det trist at hunden er en grunn ? Hva mener du med "deres egne liv" Hennes eget liv innbefatter hunden.

I våres egne liv prøver vi i å innrette oss slik at livet føles verd å leve.Alle gjør vel det og hva er trist med det ?

Jeg har innrettet meg slik at jeg har livsgnist. Ikke hund i mitt tilfelle, men barn, kjæreste, venner, jobb med ok økonomi som gir trygghet. Dette er min grunn jeg har til å leve. Hva er trist med det ?

 

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv. Jeg vil ikke påføre familien min (foreldre og søster) smerten og skyldfølelsen de trolig vil få dersom jeg hadde tatt selvmord. Men de er jo ikke avhengig av meg. At jeg da kan finne en viss mening med å ha hunder er jo bare bra. Enig med deg at det ikke er noe trist i det. Selvfølgelig hadde det vært bedre om flere ting hadde gitt mening, men det er mest fordi jeg da lettere kunne bidratt mer i samfunnet. Om jeg kun tenker på meg selv så er hundene mine nok. Noen ganger tenker jeg at om 10-15 år, når de ikke lever lenger, så kan jeg vurdere om jeg orker mer. Inntil da er det ikke andre alternativer enn å overleve. Men om 15 år så er kanskje ting anderledes, og er det ikke det så kommer jeg garantert til å skaffe en ny hund slik at jeg vil komme meg igjennom de neste 10-15 åra. Du har helt rett, hunder er mitt liv. Og egentlig er jeg heldig som har noe som holder meg gående, det er jo ikke alle som har det. Takk for at du minnet meg på det

[Nicklusheletida]

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv. Jeg vil ikke påføre familien min (foreldre og søster) smerten og skyldfølelsen de trolig vil få dersom jeg hadde tatt selvmord. Men de er jo ikke avhengig av meg. At jeg da kan finne en viss mening med å ha hunder er jo bare bra. Enig med deg at det ikke er noe trist i det. Selvfølgelig hadde det vært bedre om flere ting hadde gitt mening, men det er mest fordi jeg da lettere kunne bidratt mer i samfunnet. Om jeg kun tenker på meg selv så er hundene mine nok. Noen ganger tenker jeg at om 10-15 år, når de ikke lever lenger, så kan jeg vurdere om jeg orker mer. Inntil da er det ikke andre alternativer enn å overleve. Men om 15 år så er kanskje ting anderledes, og er det ikke det så kommer jeg garantert til å skaffe en ny hund slik at jeg vil komme meg igjennom de neste 10-15 åra. Du har helt rett, hunder er mitt liv. Og egentlig er jeg heldig som har noe som holder meg gående, det er jo ikke alle som har det. Takk for at du minnet meg på det

Ikke glem at du har naturen også som gir deg glede og da har du mye

Om 10-15 år når hundene dine ikke lever lenger, greier du å finne andre ting å leve for, enten det er nye hunder eller noe annet :-)

[umakenverdt]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

I enkelte mørkere øyeblikk kjenner jeg meg veldig igjen i å ikke ha noe eget driv, men drives utelukkende av andres ve og vel.  Men i andre tilfeller kan jeg føle på at det finnes fine ting i livet mitt og i verden rundt meg som jeg ønsker å oppleve. Jeg synes det er rart hvordan det er mulig å svinge fra at det ikke finnes noen mening, og ingen livsgnist, til at verden faktisk er ganske ok, og til å finne mening i alt mulig rart...

Man kan vel også si at det er ditt valg å holde deg i livet pga. andre. Du ønsker ikke å påføre andre den smerten. Jeg tenker at det er etisk forsvarlig å tenke på denne måten. Synes forøvrig også det var et tankevekkende og fint dikt som ble sitert foran

 

Endret 19. oktober 2015 av umakenverdt

[Momo]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

Det moralsk riktige er å holde seg i live og å yte det man kan. Som NHD skriver gjør en hel masse andre det samme og i samfunnet har du en nytteverdi. Det er også noen som allerede har investert ganske mye i deg og det vil være umoralsk å ikke betale tilbake.

Samtidig kjenner jeg meg veldig igjen i dette. Jeg skulle helst sett at alle som var glad i meg bare kunne glemme at jeg hadde eksistert slik at jeg kunne fått min frihet. Men slik fungerer det ikke, så jeg må holde meg i live for å ikke påføre dem skyldfølelse og smerte. Samtidig må jeg prøve å påføre dem minst mulig smerte ved at jeg lever også. Jeg føler derimot liten tilknytning til dem, så jeg ville ikke klandret dem om noen av de hadde avsluttet sitt liv, så kanskje hadde ikke de klandret meg om jeg gjorde det heller...

[Trine]

Ikke glem at du har naturen også som gir deg glede og da har du mye

Om 10-15 år når hundene dine ikke lever lenger, greier du å finne andre ting å leve for, enten det er nye hunder eller noe annet :-)

Ja, det er sant. Naturen gir meg også glede. Er jeg skikkelig heldig kommer det mye snø i vinter også.