nillepia Skrevet 14. november 2015 Skrevet 14. november 2015 Dette innlegget er langt men det betyr hele livet mitt. Please svar, NHD. Jeg har skrevet til NHD før angående muligheten om at jeg kan ha adhd. NHD svarte at det kunne det absolutt tyde på. Jeg skriver under annet nick nå og måtte opprette ny bruker da jeg rota med passord og emailen min..prøver å huske nikket jeg brukte da, men det står stille...Jeg spurte NHD også om hvordan gå frem for å få en utredning. Jeg går til psykiater per i dag. Har gått til den samme i ca 8 år. På denne tiden har jeg på en del områder blitt bedre. Hadde diagnosen borderline men har jobba hardt for å komme meg videre og er i ferd med å kvitte meg med de fleste symptomene på denne diagnosen.Det er dessverre en del problemer som har fulgt meg hele livet (er nå 41), til tross for bedring i borderline-problematikken.. dette er vanskelig for andre å merke/se på meg fordi jeg tidlig (før skole) merket hva som var akseptert oppførsel. Jeg prøvde desperat hele min barndom og oppvekst til jeg var ca 14 år å gjøre de voksne til lags. Jeg var veldig sårbar og ble mobbet gjennom hele barneskolen. Husker jeg ikke helt tok "sosiale" koder. Fikk ikke med meg alt i kommunikasjon mellom meg og andre barn eller voksne. Det gjorde meg sky og unnvikende og deprimert. Jeg ble ofte kalt klumsete og distre. Fikk ikke med meg stoffet på skolen, men jeg gjorde så godt jeg kunne for de voksnes del. Jeg har så lenge jeg kan huske slitt med å holde tråden og oppmerksomheten om én ting lenge om gangen. Har levd i "øyeblikket". Den dag i dag klarer jeg fortsatt ikke få med meg hva de sier på TV. Eller hva andre snakker om hvis vi er flere. Jeg føler meg fremdeles "klumsete". Jeg hadde foreldre som slo hardt ned på "upassende" oppførsel. Prøvde hardt å være som de ville, men jeg var guttejenta som klatret i trær og lekte cowboy og indianer med gutta i gata. Jeg har alltid vært veldig utålmodig og ting skulle helst skjedd "i går". Har ikke klart å konsentrere meg om én ting før jeg tenkte på neste ting som skulle skje, osv. Slik er jeg også i dag. Dessverre fikk jeg mye kjeft og jeg ble ikke den yndige prinsessen mora mi ønsket seg. På ungdomskolen fikk jeg flere venner og da jeg byttet skole og flyttet til en annen kant av byen så forsvant mobbingen. Jeg slet fremdeles med å holde tråden. Feks så rotet jeg meg langt ut på viddene av assosiasjoner når jeg skulle forklare noe slik at jeg ikke husket hva jeg i utgangspunktet skulle si eller forklare. Sånn er jeg også i dag. Jeg ble klassens klovn som var impulsiv, småfrekk. Jeg kunne ofte (ikke med vilje) slå hardt med døra til klasserommet da jeg kom for sent, noe jeg ofte gjorde. Da lo hele klassen og kalte meg "ufrivillig morsom". Jeg gjorde og sa ting som var utenfor "det konvensjonelle" tror jeg. Var impulsiv uten å tenke meg om. Noen syntes jeg var festlig, andre likte det nok ikke. Men etterhvert ble jeg nok "utenfor" felleskapet på et vis. Og jeg forstod ikke helt hvorfor og det ble fullstendig krise for meg. Visste liksom ikke helt hvordan jeg skulle oppføre meg. Dette gjorde meg sky og mistenksom og jeg utagerte hjemme. Hadde en indre smerte/trykk som jeg ikke forsto og det var helt grusomt. Jeg hylte og brølte, gråt, kranglet, ødela dører m.m, og begynte å skade meg selv pga indre smerte trykk. Det førte til hodepine, neseblod, kuttet meg på håndleddet osv. Dette fra jeg var 15-16 år. Foreldrene mine tok igjen med samme mynt ved at de kjeftet, ropte og kalte meg stygge ting. Ofte ble jeg nesten banket opp og mora mi gikk mellom meg og faren min. Da låste jeg meg inn på rommet, helt vettskremt. Ventet på at stormen skulle gi seg. Jeg hadde gjemmeplasser. Jeg ble ofte kastet ut og gikk gatelangs til jeg ble tilgitt og fikk komme hjem. Mora mi ropte at "du har adhd du"! Og det var jo et skjellsord på den tiden. Så avviste den tanken. Jeg hadde vanvittig angst og hadde nesten ingen evne til å regulere følelsene. Jeg ble enten veldig sint, veldig trist, veldig redd, osv.. mora mi sa at jeg aldri ble ferdig med noe.....jeg hadde ikke evnet til å stoppe/tenke på noe annet. Men dette forble innenfor fire vegger. Eneste er at mora mi tok meg med til legen som gav meg vival da jeg var 18. Jeg brukte ingen medisiner og ble ikke fanget opp av psykiatrien. Jeg har alltid vært fysisk urolig og hadde til tider problemer med å holde ut en skoletime. Det hendte jeg bikket på pulten uten å tenke på det. Da fikk jeg kjeft av lærere. Dette var faktisk på videregående.Jeg gikk ikke ut med noe særlig bra karakterer. I matte holdt jeg på å stryke men fikk noe spesialundervisning.. jeg kom inn på norsk grunnfag på en høyskole og flyttet dit for å komme meg bort. Sosialt gikk det dårlig, jeg var veldig ensom. Grammatikk skjønte jeg lite av på det nivået. Litteratur var lettere og jeg leste en del bøker. Jeg leste mye men slet mye med konsentrasjonen fortsatt. I forelesningene "latet" jeg litt som og jeg kompenserte ved å lese setninger opp og opp igjen og skrive ned nesten alt jeg leste og burde huske. Fortsatt maur i kroppen, urolig og forknytt. Ikke ofte jeg klarte å "skru av". Kanskje noen ganger når jeg var alene...Jeg ble av legen min henvist til psykolog på studiestedet. Det ble etterhvert den eneste plassen hvor jeg kunne prate om vanskelige ting. Men det utviklet seg til et forhold til den snart 30 år eldre psykologen. Det varte til og fra i ca 10 år. Jeg gikk ikke på medisiner, tok ca en halv vival et par ganger i uka kanskje. Det hele var et himla kaos, et mareritt, en veldig mørk og virkelighetsfjern periode av livet mitt. Flyttet fra studiestedet til en annen plass hvor jeg tok et annet studium for å komme bort. Men klarte ikke å komme bort fra han. Flyttet så hjem med bra karakterer til hjembyen og oppsøkte hjelp på poliklinikken her. Etter flere års bearbeiding så klaget jeg og terapeuten min han inn for helsetilsynet hvor han tapte autorisasjonen for alltid. Noe jeg gjorde med tungt hjerte, men jeg ville ikke at andre pasienter skulle oppleve det samme som meg.Etter at den relasjonen tok slutt så begynte jeg å ruse meg, hovedsaklig på benzo for å roe ned systemet mitt. Dette varte i ca 5 år, før jeg tok steget og reiste på rusbehandling. Dette var i 2008. Har brukt noe benzo siden. Men ble ikke på samme måte og mye mindre rus. Har altså story sett holdt meg på matta. Møtte en mann et par år etter, og vi er forlovet i dag, fem år senere. Han har holdt meg i ørene på mange måter og jeg har utviklet meg enormt som menneske.MEN; til tross for 8 års mentaliserings basert og kognitiv terapi og 3 års gruppeterapi og hyppig støtteterapi ved siden av så er jeg FORTSATT svært psykisk og fysisk urolig. Dagen kan starte rolig, hvis jeg da sover noenlunde ok om natta. Men så akselererer kroppen min utover dagen. Jeg blir mer og mer stressa og hyper utover dagen og kan nesten gå i fistel (mye innvendig) men samboeren min synes jeg kan være svært slitsom. Har nettopp slutta å røyke og drikke kaffe og trodde det skulle hjelpe, men jeg kjenner ingen forskjell dessverre. Jeg klarer ikke konse på én ting om gangen. Du kan si at oppmerksomheten min veksler hele tiden mellom ulike ting. Jeg surfer mye på nettet, for da slipper jeg ofte unna langvarig fordypning. Jeg tar masse seroquel "for å holde meg nede" men det funker bare der og da, så må jeg ta ny dose. Dette har ført til matkick og overvekt. Jeg var svært slank før jeg begynte på medisiner. Har tenkt at det kanskje er medisinene jeg går på som gjør meg så hyper? Wellbutrin, levaxin, liothyronin, zoloft, 5 mg abilify og lamictal. Men ingen medisiner har funket utenom benzo!! Men jeg har jo "alltid" vært så urolig....var veldig "taktil" på skolen....skriblet og tegnet mye for å holde et slags fokus. Har en venninne som har adhd og fikk prøve noen riralin/concerta med henne. En dose innenfor normalområdet gjorde meg rolig fysisk. Jeg "satt bedre i sofaen". Det høres sikkert dumt ut, men siden jeg klarte å fokusere på tv/det min sambo sa, så ble jeg roligere og ting virket meningsfylt fordi jeg klarte å konsentrere meg OG forstå de. Jeg hadde tenkt å ta husvask i det jeg inntok ritalinen, men ble roligere fysisk i stedet for mer aktiv. Hodet var også mye klarere. Dette fikk meg til å føle meg bedre, fordi jeg var mer samlet enn jeg noen gang hadde vært.Et par ganger tok jeg litt høy dose men da fikk jeg angst og hjertebank. Fristet absolutt ikke til gjentakelse. Dette opplevdes ikke direkte som RUSING for meg. Ble mer stabil, oppmerksom og mindre labelen og min samboer så ut til å like det. Har også prøvd morfin lignende stoffer noen få ganger i minstedoser. Det har også roet meg, men ikke SAMLET meg så mye, som riralin. Concerta hjalp meg veldig, da den er depot og har en langsom virkningskurve, føler jeg.Men jeg ruser meg ikke aktivt. Nå går jeg på seroquel hver 4 time ca for å ikke gå i fistel av stress og uro. Over nyttår blir jeg innlagt på dps for utredning av medisiner. En psykepleier her sa det høres ut som adhd. Ei i gruppa mi med adhd spurte om det samme fordi hun kjente seg igjen i meg. Men jeg har aldri nevnt mine mistanker til dem. Så kan jeg i forbindelse med innleggelsen be om adhd -utredning? Den psykiateren jeg går til fast skulle ta en utredning på meg, første del med meg og min samboer. Den første delen gav en liten pekepinn mot adhd ifølge psykiateren. Men så kalte han inn mora mi. Hun er i fornektelse og svarte benektende på alt som kunne tyde på at jeg hadde problemer som liten. I førskolealder og på barneskolen. Derfor sa psykiateren at den delen av skjemaet hvor min mor svarte, så tydet det på at jeg IKKE har adhd. Da ble saken lagt død. Jeg turte ikke si imot. Men denne problemstillingen dukker opp igjen gang på gang. Til og med min samboer tror det er noe MER enn bare psykisk og katastrofetanker/angst som følge av traumer. Han sier det må være en kjemisk ubalanse i hjernen min? Er så sliten, lei og oppgitt. Føler meg tvungen til å følge behandling som riktignok har ført meg langt på vei. Men når det gjelder uroligheten, oppmerksomhetsvikten m.m så blir det aldri bedre. Det står på stedet hvil!!Beklager langt innlegg, men kjære NHD, Kan du hjelpe meg? Nå har jeg beskrevet så ærlig og nøkternt som mulig. Er det mulig jeg kan ha adhd? Og har jeg krav på en ekstern utredning av en som ikke er psykiateren min? Er det muligheter for at jeg kan få concerta selv om jeg har hatt enrusperiode tidligere i livet? Psykiateren sier jeg ALDRI mer kan ta benzo. At jeg er som en alkoholiker..... så kan det føre til at jeg ikke får feks concerta, fordi jeg har misbrukt benzo? Var så dum og sa jeg hadde prøvd concerta til psykiater. Hn likte ikke det.....Hva i all verden skal jeg gjøre NHD? Jeg er nå 41. Når skal jeg få et liv? Er ufør og vil jobbe. Men klarer ikke.Ville betydd enormt mye med et svar fra deg, NHD!! 0 Siter
Trine Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Jeg vet at jeg ikke er NHD Satser på at du får et svar fra han også.jeg ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og jeg har ADD mener de. Har ikke fått noe medisiner enda fordi jeg ble utredet på et autismesenter og da de kun mistenkte add og ikke autisme så kunne de ikke behandle meg der, men måtte henvise meg videre til dps. Dit skal jeg for første gang til uka.Det er noe forbanna dritt om moren din ikke klarer være ærlig ovenfor psykiateren. Mamma og pappa har fått "kryssforhør" og de brukte mye tid i forveien for å huske tilbake fra barndommen min. De forsto at det ikke hjelper meg noe om de pynter på ting eller fornekter ting.Det eneste jeg egentlig kan svare deg på er at du har krav på en ekstern utredning og du kan få adhd-medisiner selv om du har en historie med rus.Lykke til. Håper du snart får den hjelpen du trenger. Jeg syns forresten godt du kan si til psykiateren at moren din ikke snakket sant. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Det er overveiende sannsynlig at du har ADHD. Jeg ville bare gjort en enkel test som tar 25 minutter, og dermed tror jeg diagnosen ville vært klar.Ja, du kan få Concerta/Ritalin depot dersom du ikke har hatt aktivt rusmisbruk de siste 3 måneder.Nå gjenstår "bare" å finne en kompetent psykiater. Hvilken helseregion hører du til? 0 Siter
Trine Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Det er overveiende sannsynlig at du har ADHD. Jeg ville bare gjort en enkel test som tar 25 minutter, og dermed tror jeg diagnosen ville vært klar.Ja, du kan få Concerta/Ritalin depot dersom du ikke har hatt aktivt rusmisbruk de siste 3 måneder.Nå gjenstår "bare" å finne en kompetent psykiater. Hvilken helseregion hører du til?Hvordan test er det? Er det alltid så raskt å stille en adhd-diagnose? 0 Siter
nillepia Skrevet 15. november 2015 Forfatter Skrevet 15. november 2015 Takk for svaret, NHD. Du bekrefter det jeg har hatt mistanke om nesten hele mitt liv, men ikke turt å ta opp. Jeg tilhører helseregion midt Norge tror jeg (bor på sunnmøre). Har ikke hatt misbruk siste tre måneder. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 (endret) Det finnes en voksen, dansk psykolog på DPS Volda. Han kan ADHD. Prøv om du kan få kontakt med han. Jeg skal prøve å finne navnet også på en psykiater i Ålesund. (Hadde undervisning for dem om ADHD for 3 dager siden).Hvis ikke får du ta en tur til Levanger. Endret 15. november 2015 av Nils Håvard Dahl, psykiater 1 Siter
nillepia Skrevet 15. november 2015 Forfatter Skrevet 15. november 2015 Takk igjen NHD, skal prøve det.Hvordan kan jeg ta kontakt med Levanger i tilfelle det blir aktuelt? Kan jeg evt sende deg en mail her på DOL? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 I så fall må jeg få en henvisning fra fastlegen din. Jeg kan hjelpe med diagnose og medisinoppstart. Resten må gjøres lokalt. 0 Siter
nillepia Skrevet 15. november 2015 Forfatter Skrevet 15. november 2015 Ok. Sendte deg en mail. Håper det går greit. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Det er overveiende sannsynlig at du har ADHD. Jeg ville bare gjort en enkel test som tar 25 minutter, og dermed tror jeg diagnosen ville vært klar.Ja, du kan få Concerta/Ritalin depot dersom du ikke har hatt aktivt rusmisbruk de siste 3 måneder.Nå gjenstår "bare" å finne en kompetent psykiater. Hvilken helseregion hører du til?Jeg driver og leser meg opp på ADHD og nyere forskning antyder at diagnosekriteriene henger langt bak forskningen og hva vi vet om tilstanden i dag. Det pekes blant annet på manglende emosjonelle diagnosekriterier og at hovedproblematikken egentlig ikke er oppmerksomhet. Blant de som påpeker dette er Russell Barkley, en professor som går for å være en av de ypperste i verden på tilstanden og som har utviklet kartleggingsverktøy.Kom over denne videoen hvor han forklarer ADHD, og det kommer jo greit frem at ADHD er en tilstand som påvirker flere områder enn bare evnen til å følge med:https://www.youtube.com/watch?v=LyDliT0GZpEGir den en grei forklaring på tilstanden syns du? Anonymkode: be554...858 0 Siter
Madelenemie Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Hvordan test er det? Er det alltid så raskt å stille en adhd-diagnose?Skulle jeg gjerne visst også:-)skal vi møtes på Dovre å gå sammen til Levanger kjæresten min med hundene våre, på jakt etter adhd og nhd 1 Siter
nillepia Skrevet 15. november 2015 Forfatter Skrevet 15. november 2015 Jeg ber om at dere holder snikksnakket og avsporinger unna tråden som ikke var ment som noe annet enn et svært viktig spørsmål for meg - til NHD. Takk. 0 Siter
Beautiful_Creatures Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 (endret) Hei!Vil bare si at jeg kjenner meg så UTROLIG igjen i historien din! Jeg kunne skrevet den selv, i detalj også. Ihvertfall alt du skriver opp til ca 20 års alder og mht til foreldre og barndom er HELT likt, nesten skremmende likt. Jeg har ADHD diagnose, og bruker Ritalin. Skal muligens bytte medisin men det er en annen sak.Håper inderlig du får hjelp, du fortjener det etter å ha slitt i alle de årene!masse lykkeønskinger fra en likesinned:-))) Endret 15. november 2015 av Beautiful_Creatures 2 Siter
nillepia Skrevet 15. november 2015 Forfatter Skrevet 15. november 2015 Tusen takk til deg Det varmer så mye å møte forståelse.Du er ikke den eneste med adhd som sier de kjenner seg igjen i meg. Derfor begynte jeg å tenke.Hvordan gikk det med deg når du begynte på medisin? Opplevde du mye bedring? Jeg ønsker meg kun et stabilt og ok liv. Håper du finner nye medisiner som passer 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. november 2015 Skrevet 15. november 2015 Barkley er virkelig en av de store i verden på ADHD.Jeg har tidligere skrevet at det ikke er hyperaktiviteten som er typisk for ADHD, men oppmerksomhetssvikt og impulsivitet. Jeg synes denne videoen på en utmerket måte beskriver impulsiviteten. 0 Siter
Beautiful_Creatures Skrevet 17. november 2015 Skrevet 17. november 2015 Hei!For meg har det vært litt fram og tilbake med medisiner. Var en lengre periode uten da jeg følte jeg kanskje hadde mere bivirkninger enn det effekten var verdt, men nå bruker jeg Ritalin fast. Det jeg husker jeg merket best i begynnelsen på de var at jeg plutselig klarte å komme i gang med ting og fikk ting gjennomført. Den fysiske uroen i kroppen (risting i ben og fikling med ting) ble endel bedre. Klarte å sitte mer stille følte jeg. Det den desverre ikke har hjulpet noe særlig på er den konstante uroen i hodet, det at hodet og tankene går i alle retninger hele tiden er forferdelig slitsomt. Er også fortsatt ganske uoppmerksom mht hverdagslige ting, "faller ut" i samtaler hele tiden og klarer f.eks ikke lese bøker da uoppmerksomheten er for stor til det. Dette gjør meg veldig sliten i hverdagen og begynner å tære på kreftene, derfor ønsker jeg å forsøke en annen medisin. I tillegg får jeg angst/hjertebank og føler meg ikke helt meg selv på de. Litt "kunstig", "kjemisk" følelse om jeg skal prøve å beskrive det. Blir nesten litt innesluttet, slik jeg egentlig ikke er. Mange har jo god effekt av Ritalin, håper du får hjelp og er en av de som responderer veldig godt på den:-) Hvis ikke er det greit å vite at det finnes alternativer noe jeg selv ikke var klar over før ganske nylig. Lykke til, og kom gjerne tilbake for å si hvordan det går hvis du vil:-) 0 Siter
Beautiful_Creatures Skrevet 17. november 2015 Skrevet 17. november 2015 Nei nå skjedde d noe rart med sitat funksjonen igjen fra mobil.. Det er jeg som skrev det forrige innlegget, ikke sitat fra TS selvsagt:-) 0 Siter
DoleMari Skrevet 17. november 2015 Skrevet 17. november 2015 Den videoen var interessant. Jeg har alltid tenkt at jeg har et "snev" av ADHD, ikke minst etter at en psykiater nevnte det for meg ganske kort, da jeg var et par ganger hos han. Det ble aldri noe ut av det da jeg slutta der.Jeg har aldri hatt noe mål for fremtiden og kommer aldri i gang med ting før i siste liten. På jobb, derimot, sitter jeg konsentrert i timesvis- jeg trodde det var en "fordel" , en skjønner at det kanskje er et ADHD-symptom som ikke er noen fordel egentlig. Jeg klarer heller aldri å følge med på en film, detter ut i tanker......Men dokumentarer osv følger jeg med på. Filmer som ikke er " ekte" engajserer meg ikke...NHD: Har du navn på noen "snille" psykiatere som KAN ADHD? I Oslo-området...helst ikke for dyrt! 0 Siter
ISW Skrevet 18. november 2015 Skrevet 18. november 2015 Den videoen var interessant. Jeg har alltid tenkt at jeg har et "snev" av ADHD, ikke minst etter at en psykiater nevnte det for meg ganske kort, da jeg var et par ganger hos han. Det ble aldri noe ut av det da jeg slutta der.Jeg har aldri hatt noe mål for fremtiden og kommer aldri i gang med ting før i siste liten. På jobb, derimot, sitter jeg konsentrert i timesvis- jeg trodde det var en "fordel" , en skjønner at det kanskje er et ADHD-symptom som ikke er noen fordel egentlig. Jeg klarer heller aldri å følge med på en film, detter ut i tanker......Men dokumentarer osv følger jeg med på. Filmer som ikke er " ekte" engajserer meg ikke...NHD: Har du navn på noen "snille" psykiatere som KAN ADHD? I Oslo-området...helst ikke for dyrt!Du har aldri virket så veldig impulsiv, men jeg kjenner deg jo ikke.Hvordan går det med deg?Se denne: http://www.adhd.oslo.no/ (skulle nesten tro jeg får penger for å reklamere for dette stedet, men det gjør jeg da ikke) :-) 0 Siter
DoleMari Skrevet 18. november 2015 Skrevet 18. november 2015 Du har aldri virket så veldig impulsiv, men jeg kjenner deg jo ikke.Hvordan går det med deg?Se denne: http://www.adhd.oslo.no/ (skulle nesten tro jeg får penger for å reklamere for dette stedet, men det gjør jeg da ikke) :-)Hei:)Det slenger og går....Det stedet virker proft. Har du vært der? Det er jo svindyrt, men sikkert verdt det,hvis man får en skikkelig utredning. Jeg har slutta på Zoloft, glemte å ta den en uke, merker ingen annen forskjell enn at jeg har mer energi (?) og er mer våken! Så kanskje jeg er feilmedisinert. Har jo gått på den i maange år. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.