Jeg kommer aldri til å bli bra.

[Trine]

Veldig merkelig at de ulike delene av helsevesenet ikke kan samarbeide bedre. Dette høres ut som vanvittig sløsning av både ressurser og tid, mens pasienten bare blir verre i melltomtiden.

Jepp, det er akkurat det det er.

[stjernestøv]

Jeg vet ihvertfall at sykepleieren forstår hvordan jeg er. Hun klarer sikkert bedre å forklare det enn det jeg gjør.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det som står om angst. Jeg har lest mye om det. Så jeg klarer ikke se at det er det som er problemet. Depresjon kan jeg gå med på. Jeg er deprimert. Men det er det jo en grunn til. Hele livet har jeg følt at jeg ikke passer inn.

Godt sykepleieren kan hjelpe med å forklare. Ikke godt å være deprimert å føle at en ikke passer inn, passer ikke inn jeg heller. 

[Gjest Gargamel]

Jeg har ikke så mye å bidra med i diskusjonen angst kontra ADHD, men egentlig tror jeg du kommer til å bli bedre fordi:

- Du har gjennomført en utdanning, vært i jobb og hatt samboer før. (Ikke uten problemer, men du har gjort det.)

- Du er smart og kan snakke for deg (på nettet i alle fall)

- Du vil før eller siden få riktig diagnose og behandling

- Når du har en endelig diagnose kan du begynne å akseptere noen begrensninger og se fremover.

Jeg synes det er greit å akseptere at man trives i eget selskap og kanskje vil bo for seg selv. Jeg vil ikke støtte noen ideer om å isolere seg totalt og "akseptere at man ikke passer inn noe sted". Det høres bare sprøtt ut.

 

 

 

 

[Trine]

Godt sykepleieren kan hjelpe med å forklare. Ikke godt å være deprimert å føle at en ikke passer inn, passer ikke inn jeg heller. 

Nei, det er ganske slitsomt. Vi får ikke passe inn sammen.

[Trine]

Jeg har ikke så mye å bidra med i diskusjonen angst kontra ADHD, men egentlig tror jeg du kommer til å bli bedre fordi:

- Du har gjennomført en utdanning, vært i jobb og hatt samboer før. (Ikke uten problemer, men du har gjort det.)

- Du er smart og kan snakke for deg (på nettet i alle fall)

- Du vil før eller siden få riktig diagnose og behandling

- Når du har en endelig diagnose kan du begynne å akseptere noen begrensninger og se fremover.

Jeg synes det er greit å akseptere at man trives i eget selskap og kanskje vil bo for seg selv. Jeg vil ikke støtte noen ideer om å isolere seg totalt og "akseptere at man ikke passer inn noe sted". Det høres bare sprøtt ut.

 

 

 

 

- Jeg har jobbet veldig hardt for den utdanningen og det er bare yrkesutdanning. Nå kan jeg ikke ha en praktisk jobb så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare en jobb når jeg ikke klarer sitte stille og konsentrere meg. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare lære noe heller nå som det er så mange andre ting jeg også må huske. Samboer hadde jeg aldri hatt om jeg hadde forstått meg selv tidligere og ikke trodd på alle som sa jeg bare ikke hadde funnet den rette enda.

- Haha...jo, takk. Jeg er ikke spesielt smart.

- Tror du det? Jeg begynner å tro at jeg ikke gjør det.

- Ja, om jeg får en endelig diagnose da.

Om det høres sprøtt ut så er jeg sprø Jeg passer ikke inn noe sted.

-

-

[Aspergers Inc.]

Jeg synes det er greit å akseptere at man trives i eget selskap og kanskje vil bo for seg selv. Jeg vil ikke støtte noen ideer om å isolere seg totalt og "akseptere at man ikke passer inn noe sted". Det høres bare sprøtt ut.

Noen er født på feil planet og passer ikke inn noen steder. Kanskje vanskelig å forstå for "normale", men sånn er det faktisk.

[umakenverdt]

Jeg vet ikke om jeg har noe særlig å bidra med, men jeg må si jeg synes det er leit at du er så fortvilet over dette.

Likevel synes jeg ikke du skal ta alle sorgene på forskudd. Du får en behandler fra januar (som jo er positivt i seg selv (?) ) Forhåpentligvis er dette en du kan snakke med, fortelle om din situasjon. Når du da har vært på nevrologisk undersøkelse så har du forhåpentligvis fått et bånd til denne behandleren som kan benyttes i det videre...

Nå er jeg overhodet ingen ekspert på dette, men det finnes vel ulik behandling for angst (tilpasset ens person), slik at det er ikke nødvendigvis sikkert at den behandlingen din nye behandler legger opp til er den samme som sykepleieren du gikk til. Jeg personlig for eksempel er ikke sikker på om jeg får behandling for angst (eller om behandleren mener jeg har det)... Uansett fikk jeg inntrykk av at du syntes det var fint (og var litt hjelpsomt) å kunne snakke med sykepleieren, kanskje den nye du får er like flink eller flinkere. Det må være mulig å håpe

Jeg skjønner du er frustrert over at ting tar så lang tid, men de vil i alle fall til bunns i hva dine problemer skyldes  Jeg heier på fine deg!

[frosken]

Jeg var på Glenne. De utreder autisme. Men de utreder samtidig for adhd fordi det ofte kan forveksles. Psykiateren på Glenne sa at dersom jeg hadde tegn på autisme så ville de starte medisinering av adhd allerede i sommer (som var). Men siden jeg var under cut off på autisme-testene så kunne de ikke behandle meg for adhd der. Så de henviste meg til dps i kommunen jeg bor i. Jeg fikk time der 4 mnd senere. Da får jeg vite at de ikke kan sette en endelig adhd diagnose før jeg har vært hos en nevropsykolog. De skal henvise meg til det nå. Der er det ca 3 mnd ventetid. Sist jeg var på dps sa de at de noen ganger startet behandling av adhd i vente på nevropsykologisk undersøkelse. Men nå sa de at de skulle starte behandling for angst. Så spurte jeg om de mente jeg hadde det for det har allerede noen andre konkludert med at jeg ikke har. Da sa hun at jeg hadde symptomer på det. Så spurte jeg om adhd. Det hadde de ikke sett på siden Glenne allerede hadde gjort det. Og enden på visa er at jeg skal starte med behandling for angst i januar og når jeg får time hos nevropsykolog aner jeg ikke enda.

Jeg skjønner ikke helt hva du har å tape på å starte opp annen behandling i januar - mens du fortsatt venter på nevropsykologen?

 

[Gjest Gargamel]

Noen er født på feil planet og passer ikke inn noen steder. Kanskje vanskelig å forstå for "normale", men sånn er det faktisk.

 

Nå var det Trine jeg skrev om. Vi får se hvordan det går.

I rest mye case  

[AnonymBruker]

- Jeg har jobbet veldig hardt for den utdanningen og det er bare yrkesutdanning. Nå kan jeg ikke ha en praktisk jobb så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare en jobb når jeg ikke klarer sitte stille og konsentrere meg. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare lære noe heller nå som det er så mange andre ting jeg også må huske. Samboer hadde jeg aldri hatt om jeg hadde forstått meg selv tidligere og ikke trodd på alle som sa jeg bare ikke hadde funnet den rette enda.

- Haha...jo, takk. Jeg er ikke spesielt smart.

- Tror du det? Jeg begynner å tro at jeg ikke gjør det.

- Ja, om jeg får en endelig diagnose da.

Om det høres sprøtt ut så er jeg sprø Jeg passer ikke inn noe sted.

-

-

Selvoppfyllende profeti?

Anonymkode: f822d...48d

[Trine]

Jeg vet ikke om jeg har noe særlig å bidra med, men jeg må si jeg synes det er leit at du er så fortvilet over dette.

Likevel synes jeg ikke du skal ta alle sorgene på forskudd. Du får en behandler fra januar (som jo er positivt i seg selv (?) ) Forhåpentligvis er dette en du kan snakke med, fortelle om din situasjon. Når du da har vært på nevrologisk undersøkelse så har du forhåpentligvis fått et bånd til denne behandleren som kan benyttes i det videre...

Nå er jeg overhodet ingen ekspert på dette, men det finnes vel ulik behandling for angst (tilpasset ens person), slik at det er ikke nødvendigvis sikkert at den behandlingen din nye behandler legger opp til er den samme som sykepleieren du gikk til. Jeg personlig for eksempel er ikke sikker på om jeg får behandling for angst (eller om behandleren mener jeg har det)... Uansett fikk jeg inntrykk av at du syntes det var fint (og var litt hjelpsomt) å kunne snakke med sykepleieren, kanskje den nye du får er like flink eller flinkere. Det må være mulig å håpe

Jeg skjønner du er frustrert over at ting tar så lang tid, men de vil i alle fall til bunns i hva dine problemer skyldes  Jeg heier på fine deg!

Problemet er at jeg mener jeg ikke har angst. Jeg er som Aspergers inc skriver, født på feil planet. Det er ikke så moro å måtte igjennom en behandling som bare trykker meg enda lenger ned, som får meg til å føle meg enda mer udugelig og håpløs. Det er det som er problemet.

Jeg føler at de ikke bryr seg, når de ikke gidder se på resultatene av utredningen på Glenne, de kunne satt meg på medisiner og sett om det hjalp. Og om jeg hadde fått angst av dem så kunne jeg bare sluttet med dem igjen, men det gidder de ikke. I stede setter de igang en behandling som er meningsløs.

Jeg likte å prate med sykepleieren fordi hun forsto meg og aksepterte at jeg er litt anderledes.

Takk for at du heier på meg! 

[Trine]

Jeg skjønner ikke helt hva du har å tape på å starte opp annen behandling i januar - mens du fortsatt venter på nevropsykologen?

 

Du skjønner ikke det etter at jeg har skrevet at behandlingen gjør meg værre? Det er spesielt.

[Trine]

 

Nå var det Trine jeg skrev om. Vi får se hvordan det går.

I rest mye case  

Jeg er født på feil planet.

[Trine]

Selvoppfyllende profeti?

Anonymkode: f822d...48d

Hva mener du?

[frosken]

Du skjønner ikke det etter at jeg har skrevet at behandlingen gjør meg værre? Det er spesielt.

Du har en ganske begrenset erfaring med psykiatrisk behandling. Jeg synes det er leit at du ikke ser muligheten av at en ny behandler vil kunne tilføre deg noe som kan være til hjelp i fremtiden. En ny behandler vil sannsynligvis tilpasse behandlingen slik at den kan være nyttig for deg, - det er ikke på noen måte gitt at du ikke kan ha nytte av behandlingen.

Generelt sett så vil det jo ofte være slik at no pain, no gain.

Endret 30. november 2015 av frosken

[Trine]

Du har en ganske begrenset erfaring med psykiatrisk behandling. Jeg synes det er leit at du ikke ser muligheten av at en ny behandler vil kunne tilføre deg noe som kan være til hjelp i fremtiden. En ny behandler vil sannsynligvis tilpasse behandlingen slik at den kan være nyttig for deg, - det er ikke på noen måte gitt at du ikke kan ha nytte av behandlingen.

Fordi ingen enda har kunnet tilføre noe som helst. Så hvorfor skal jeg ha troa på at ei angstspesialistdame skal være redningen når jeg ikke engang har angst? Hun jeg var hos nå sa jeg skulle få behandling for angst som disse tåpelige skjemaene mener jeg har. Det hjelper ikke en dritt med eksponering eller gruppesamtaler, det gjør alt bare veldig mye værre. Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå at noen ikke ønsker utsette seg selv for tortur når det ikke hjelper på sikt.

[AnonymBruker]

Du skjønner ikke det etter at jeg har skrevet at behandlingen gjør meg værre? Det er spesielt.

Skjønner ikke at du kan ha ADHD så kjapp på tastaturet du er å har nok konsentrasjon å fokus på nette dag ut å dag inn! 

Anonymkode: b66aa...805

[AnonymBruker]

Fordi ingen enda har kunnet tilføre noe som helst. Så hvorfor skal jeg ha troa på at ei angstspesialistdame skal være redningen når jeg ikke engang har angst?

Enten tar du feil. Eller spesialistdama.

 

Hun jeg var hos nå sa jeg skulle få behandling for angst som disse tåpelige skjemaene mener jeg har. Det hjelper ikke en dritt med eksponering eller gruppesamtaler, det gjør alt bare veldig mye værre. Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå at noen ikke ønsker utsette seg selv for tortur når det ikke hjelper på sikt.

Kanskje en annen type behandling hjelper? Har du prøvd benzo? Hvis det hjelper skulle man tro du har angst.

Anonymkode: 77ca6...4fe

[Trine]

Skjønner ikke at du kan ha ADHD så kjapp på tastaturet du er å har nok konsentrasjon å fokus på nette dag ut å dag inn! 

Anonymkode: b66aa...805

Jaha...og hva ønsket du å oppnå med dette? Om du mener jeg er kjapp på tastaturet så sier jeg jo takk til det. Det er jo hyggelig å høre, selv om jeg selv mener jeg må velge om jeg skal være litt kjapp og ha masse skrivefeil, eller om jeg skal skrive litt roligere og få mindre skrivefeil. Om jeg sitter på nettet hele dagen eller ikke vet du ingenting om. Du har ikke sett de 4 turene jeg har gått i dag, de 2 øktene jeg har hatt med hundetrening, de x antall turene ut i hagen, de 2 powernapene jeg har behøvd, at jeg har skåret 2 kg oksekjøtt i små biter for å lage hundegodis, at jeg har lekt med valpen og kost med dem begge, at jeg har hatt opptil fler samtaler med den eldste pelsen, at jeg har tittet tomt ut i ingenting mens hjernen spinner, du ser heller ikke stresset jeg føler når jeg ser at veldig mange har svart meg og at jeg må skyndte meg å svare tilbake. Da er det det komplette kaos her og når jeg endelig er ferdig må jeg gå, stirre ut i ingenting, samle hjernen igjen. Hvor mange aktive timer tror du egentlig jeg sitter på nettet? Og siden du tydeligvis har så god oversikt over hva jeg bedriver tiden min med så har du kanskje fått med deg at jeg har et par ødelagte føtter også, så jeg har ikke så veldig mye annet valg enn å sitte endel.

[Trine]

Enten tar du feil. Eller spesialistdama.

Kanskje en annen type behandling hjelper? Har du prøvd benzo? Hvis det hjelper skulle man tro du har angst.

Anonymkode: 77ca6...4fe

Ja, angstspesialistdama har jeg ikke møtt enda så jeg vet jo ikke.

Jeg har ikke prøvd benzo og ikke får jeg det heller. Det er ikke noe man kan gå på hele livet. Jeg går på efexor, hjelper ingenting.