Jeg kommer aldri til å bli bra.

[umakenverdt]

Har du snakket med foreldrene dine om hvordan du var som liten? Jeg vet jo ikke hvor tidlig man kan få angst, det kommer kanskje an på om det ligger i familien eller ikke.

Blir et menneske og en hund i tillegg til meg og gutta. Blir nok bra. Gå på ski og få litt ro, borte fra verden.

Tusen takk Jeg skal huske på det, men jeg vil ikke plage deg med galla mi.

Ja litt, men siden de ikke kan vite hva som ligger bak min atferd, og jeg ikke husker så langt tilbake, er det eneste de sier at jeg var et veldig sjenert barn... 

Jeg blir glad du sier at det nok blir bra med telttur  Skal dere på fjell da, hvis dere regner med å kunne gå på ski? Jeg håper virkelig turen gir deg en liten pustepause og en mulighet til å være borte fra verden en liten stund. 

Du plager overhodet ikke meg hvis du trenger å få ut litt galle (og du opplever at det ikke bidrar til at du føler deg verre å skrive om det). Jeg vil ikke at du skal ha det vondt og være så veldig fortvilet, og hvis det kan hjelpe om enn bare ørlite grann å slippe ut litt galle i ny og ne, så mener jeg at det nesten er det motsatte av å plage meg  

 

[umakenverdt]

 

Det å ha angst er noe alle mennesker (og dyr) har som instingt i seg. Uten frykten, angsten, triggeren til å rømme, hadde vi fra naturens side ikke vært i stand til å flukte fra farer.

"Angst og redsel er naturlige reaksjoner som alle har. Mens redsel og frykt er reaksjoner som vanligvis gjør at vi søker bort fra en farlig situasjon – altså en reaksjon som er tilpasset den ytre situasjonen er angst når redselen ikke står i forhold til den ytre faren, når den varer uforholdsmessig lenge og også kommer selv når det er ingenting å frykte. Angsten kan gi både psykiske og kroppslige plager og kan være svært slitsomt å oppleve over tid. Noen utvikler det som kalles for angstlidelser og får sin livskvalitet forringet."

Kan du bl.a. lese på krisepsyk.no.

Det er med andre ord ikke uvanlig å ha følt på angst så lenge du kan huske, hvis angsten oppsto tidlig i livet.

Hm. Jeg ser at jeg nok må lese meg mer opp på dette før jeg med noen som helst troverdighet kan vurdere hvorvidt det er angst som er mitt problem. Synes både det er argumenter for og mot.  Det er virkelig ikke lett å vurdere sine egne vansker synes jeg!  Takk for linken

[AnonymBruker]

Jobbe, lære ting, følge med i samtaler, lese....

men du har jo adhd? og viss du har det så kan du ikke bli frisk.

jeg har asperger og blir heller aldri frisk

vi får vel være syke i sammen

Anonymkode: 1a10f...0e8

[Trine]

Ja litt, men siden de ikke kan vite hva som ligger bak min atferd, og jeg ikke husker så langt tilbake, er det eneste de sier at jeg var et veldig sjenert barn... 

Jeg blir glad du sier at det nok blir bra med telttur  Skal dere på fjell da, hvis dere regner med å kunne gå på ski? Jeg håper virkelig turen gir deg en liten pustepause og en mulighet til å være borte fra verden en liten stund. 

Du plager overhodet ikke meg hvis du trenger å få ut litt galle (og du opplever at det ikke bidrar til at du føler deg verre å skrive om det). Jeg vil ikke at du skal ha det vondt og være så veldig fortvilet, og hvis det kan hjelpe om enn bare ørlite grann å slippe ut litt galle i ny og ne, så mener jeg at det nesten er det motsatte av å plage meg  

 

Sånn er det her også. De sier jeg var sjenert, likte å være alene, var sta og hadde temperament. Men de tenkte ikke noe over at det kanskje lå noe bak.

Ja, skal på fjellet. Tør ikke satse på noe skiføre her. Turer pleier gi meg en liten pustepause. Så blir jeg ofte glad når gutta løper rundt som to tullinger. De koser seg sånn ute når de kan løpe fritt.

Bra jeg ikke plager deg. Noen ganger hjelper det å bare få ut gørra. Det blir mye å holde alt for seg selv hele tiden.

Hm. Jeg ser at jeg nok må lese meg mer opp på dette før jeg med noen som helst troverdighet kan vurdere hvorvidt det er angst som er mitt problem. Synes både det er argumenter for og mot.  Det er virkelig ikke lett å vurdere sine egne vansker synes jeg!  Takk for linken

Ble litt forvirra selv jeg. Angst defineres på ulike måter har jeg forstått. Den vanlige angsten og den som er en diagnose. Ikke lett å bli klok på.

[Elionoe]

Hm. Jeg ser at jeg nok må lese meg mer opp på dette før jeg med noen som helst troverdighet kan vurdere hvorvidt det er angst som er mitt problem. Synes både det er argumenter for og mot.  Det er virkelig ikke lett å vurdere sine egne vansker synes jeg!  Takk for linken

Nå er det ikke slik at absolutt alt må stemme på alle punkter for å oppfylle en diagnose, men enkelte punkter.

Enda en lenke ang. diagnostiske kriterier ifølge ICD-10.

Nå er jo også både Post-Traumatisk Stresslidelse (PTSD) og ulike former for dissosiasjon også angsttilstander. Du kan lese mer om det på samme side.

[AnonymBruker]

men du har jo adhd? og viss du har det så kan du ikke bli frisk.

Det finnes medisiner. Som hun ikke får prøve.

Anonymkode: 988f8...f69

[frosken]

Det finnes medisiner. Som hun ikke får prøve.

Anonymkode: 988f8...f69

Dette er jo bare tull å påstå. Trine har fått beskjed om at de ikke ønsker å starte medisinering før hun er utredet for ADHD, og det er da vitterlig den mest vanlige fremgangsmåten. At hun selv blir skuffet over at det tar lang tid, er ikke vanskelig å forstå - men jeg har vanskelig for å forstå hvilken glede andre har av å bidra til forestillingen om at hun ikke vil få prøve adekvat behandling.

[Trine]

men du har jo adhd? og viss du har det så kan du ikke bli frisk.

jeg har asperger og blir heller aldri frisk

vi får vel være syke i sammen

Anonymkode: 1a10f...0e8

I såfall så vil jeg bare få være i fred. Men man kan bli bedre av medisiner om man har adhd. Men jeg tror ikke det hjelper på de sosiale problemene mine. Men alt dette med utredninger og nav og dra til leger både her og der, det er veldig veldig slitsomt så det har jeg ikke lyst til.

[Trine]

Dette er jo bare tull å påstå. Trine har fått beskjed om at de ikke ønsker å starte medisinering før hun er utredet for ADHD, og det er da vitterlig den mest vanlige fremgangsmåten. At hun selv blir skuffet over at det tar lang tid, er ikke vanskelig å forstå - men jeg har vanskelig for å forstå hvilken glede andre har av å bidra til forestillingen om at hun ikke vil få prøve adekvat behandling.

De sa jo det. Først sa de at de ofte ga medisiner mens man ventet på nevropsykologisk undersøkelse dersom de hadde sterk mistanke om adhd. Men så viser det seg at de ikke engang har sett på muligheten for at jeg har det fordi Glenne allerede har gjort det. Glenne mente jeg mest sannsynlig hadde adhd og kunne jeg fortsatt behandling der så hadde de testet medisiner allerede i sommer. Men nå mener dps at jeg har angst og da kan jeg ikke få medisiner fordi de kan forværre angsten. De har ikke sagt noe om at de ønsker å starte medisinering etter undersøkelsen. Bare at de ikke vi gi meg det fordi de mener jeg har angst.

[frosken]

De sa jo det. Først sa de at de ofte ga medisiner mens man ventet på nevropsykologisk undersøkelse dersom de hadde sterk mistanke om adhd. Men så viser det seg at de ikke engang har sett på muligheten for at jeg har det fordi Glenne allerede har gjort det. Glenne mente jeg mest sannsynlig hadde adhd og kunne jeg fortsatt behandling der så hadde de testet medisiner allerede i sommer. Men nå mener dps at jeg har angst og da kan jeg ikke få medisiner fordi de kan forværre angsten. De har ikke sagt noe om at de ønsker å starte medisinering etter undersøkelsen. Bare at de ikke vi gi meg det fordi de mener jeg har angst.

Jeg spurte deg i går om de hadde sagt at de ikke ville prøve medisinering mot ADHD i fremtiden, og da sa du at de ikke hadde sagt det. At de vil vente til du er ferdig utredet, synes jeg ikke du skal ta til inntekt for at du ikke vil få behandling i fremtiden om utredningen skulle konkludere med ADHD.

Jeg synes det er greit nok at du sliter med at dette tar så lang tid, men jeg synes det blir tullete om også andre skal bygge opp under din pessimisme. Jeg er tilhenger av at dol skal være et konstruktivt sted for folk å drøfte sine vansker, ikke et sted hvor man sammen skal komme frem til at ingenting nytter når det ikke er grunnlag for det.

[Trine]

Jeg spurte deg i går om de hadde sagt at de ikke ville prøve medisinering mot ADHD i fremtiden, og da sa du at de ikke hadde sagt det. At de vil vente til du er ferdig utredet, synes jeg ikke du skal ta til inntekt for at du ikke vil få behandling i fremtiden om utredningen skulle konkludere med ADHD.

Jeg synes det er greit nok at du sliter med at dette tar så lang tid, men jeg synes det blir tullete om også andre skal bygge opp under din pessimisme. Jeg er tilhenger av at dol skal være et konstruktivt sted for folk å drøfte sine vansker, ikke et sted hvor man sammen skal komme frem til at ingenting nytter når det ikke er grunnlag for det.

De har ikke sagt at jeg ikke får teste medisiner når jeg er ferdig utredet, men de har heller ikke sagt at jeg får teste det. Det de har sagt at jeg må behandles for angst først. Jeg antar at jeg da aldri får medisiner mot adhd fordi den angsten de påstår jeg har vil ikke forsvinne med angstbehandling. At de vil vente til jeg er ferdig utredet er dine ord og ikke noe jeg eller dps har sagt.

Hva du syns dol skal være får jo være din sak. For meg er det større hjelp å få støtte til mine realistiske tanker. Om jeg skal komme meg gjennom dagene så må jeg tenke at jeg ikke kommer til å komme noen vei. Jeg kan like godt venne meg til tanken med engang, istedefor å få masse falske forhåpninger. Greit å vite at jeg ikke er den eneste som mener det er grunn til å se litt negativt på det hele. Det er bedre at folk forholder seg til det jeg faktisk skriver, enn at de skal fortolke det og tro at situasjonen er en annen enn det den er. Slik som ting er nå så får jeg ikke teste medisiner. Det er hverken løgn eller tull.

Edit: Jeg skrev kanskje at jeg regnet med at de ville teste medisiner da, men inntrykket jeg fikk på dps var at jeg først må behandles for angst. Uansett, de har ikke sagt at jeg noen gang får teste medisiner.

Endret 1. desember 2015 av Trine

[Trine]

Det finnes medisiner. Som hun ikke får prøve.

Anonymkode: 988f8...f69

Jeg kan jo kanskje få tak i medisiner et eller annet sted. Men det beste hadde jo vært om jeg kunne fått oppfølging og ikke måtte teste ut selvmedisinering.

[Gjest Gargamel]

De har ikke sagt at jeg ikke får teste medisiner når jeg er ferdig utredet, men de har heller ikke sagt at jeg får teste det. Det de har sagt at jeg må behandles for angst først. Jeg antar at jeg da aldri får medisiner mot adhd fordi den angsten de påstår jeg har vil ikke forsvinne med angstbehandling. At de vil vente til jeg er ferdig utredet er dine ord og ikke noe jeg eller dps har sagt.

Hva du syns dol skal være får jo være din sak. For meg er det større hjelp å få støtte til mine realistiske tanker. Om jeg skal komme meg gjennom dagene så må jeg tenke at jeg ikke kommer til å komme noen vei. Jeg kan like godt venne meg til tanken med engang, istedefor å få masse falske forhåpninger. Greit å vite at jeg ikke er den eneste som mener det er grunn til å se litt negativt på det hele. Det er bedre at folk forholder seg til det jeg faktisk skriver, enn at de skal fortolke det og tro at situasjonen er en annen enn det den er. Slik som ting er nå så får jeg ikke teste medisiner. Det er hverken løgn eller tull.

Edit: Jeg skrev kanskje at jeg regnet med at de ville teste medisiner da, men inntrykket jeg fikk på dps var at jeg først må behandles for angst. Uansett, de har ikke sagt at jeg noen gang får teste medisiner.

Ja, det er bra å være forberedt på at ting kan gå galt, men det får være grenser. Enkelte på dol mener det beste er å melde seg helt ut av menneskeheten for alltid. Jeg synes det virker som en oppskrift på å bli like ulykkelig som dem, og håper ikke du følger dem ned i det kaninhullet.

Egentlig tror jeg du er deg selv mest når du skriver du ikke kan gi opp, og ser for deg å komme tilbake i jobb med rett behandling. Det er bra å se at du er aktiv med hundene og at du skal på telttur.

[Trine]

Ja, det er bra å være forberedt på at ting kan gå galt, men det får være grenser. Enkelte på dol mener det beste er å melde seg helt ut av menneskeheten for alltid. Jeg synes det virker som en oppskrift på å bli like ulykkelig som dem, og håper ikke du følger dem ned i det kaninhullet.

Egentlig tror jeg du er deg selv mest når du skriver du ikke kan gi opp, og ser for deg å komme tilbake i jobb med rett behandling. Det er bra å se at du er aktiv med hundene og at du skal på telttur.

Nesten hele meg har lyst til å gi opp, men siden Umakenverdt nekter å ta hundene mine så kan jeg jo ikke gi opp. Jeg mener det beste er å melde seg helt ut av menneskeheten, men så lenge jeg er avhengig av NAV så sier det seg jo selv at det ikke går. Nå vet jeg jo ikke om det er en grunn til at jeg helst ville bodd et sted hvor jeg slapp å forholde meg til andre mennesker eller om det er en eller annen sykdom som gjør meg sånn. Jeg vet ikke om det fines noen behandling og hvordan jeg ev blir med behandling. Så da kan jeg ikke forsvinne sånn helt enda. Og ikke kan jeg si at jeg aldri vil fungere i jobb.

[Momo]

Enkelte på dol mener det beste er å melde seg helt ut av menneskeheten for alltid. Jeg synes det virker som en oppskrift på å bli like ulykkelig som dem, og håper ikke du følger dem ned i det kaninhullet.

Du har nok rett i at råd om å melde seg ut og å gi opp kanskje er litt vel pessismistiske nettopp fordi man er pessimist selv. Det inkluderer meg selv. Jeg har bare meldt meg mer og mer ut det siste halvåret og kjenner hvor godt det er å slippe unna andre mennesker og de følelsene det bærer med seg. Men det er ikke et liv, det gir lite og løser ingenting.

Når man føler seg så maktesløs fordi man er så avhengig av andre for å finne løsningen så er det veldig lett å gi opp. Men joda, man kommer hvert fall aldri i mål om man velger å skyve problemene unna.

Nesten hele meg har lyst til å gi opp, men siden Umakenverdt nekter å ta hundene mine så kan jeg jo ikke gi opp. Jeg mener det beste er å melde seg helt ut av menneskeheten, men så lenge jeg er avhengig av NAV så sier det seg jo selv at det ikke går. Nå vet jeg jo ikke om det er en grunn til at jeg helst ville bodd et sted hvor jeg slapp å forholde meg til andre mennesker eller om det er en eller annen sykdom som gjør meg sånn. Jeg vet ikke om det fines noen behandling og hvordan jeg ev blir med behandling. Så da kan jeg ikke forsvinne sånn helt enda. Og ikke kan jeg si at jeg aldri vil fungere i jobb.

For å prøve å være litt mer positiv så har du jo faktisk ikke prøvd behandling for ADHD, så der vil jeg hvert fall si det er håp, selv om du tvinges til å ta to steg tilbake før du får muligheten til å bevege deg fremover igjen.

[Trine]

Du har nok rett i at råd om å melde seg ut og å gi opp kanskje er litt vel pessismistiske nettopp fordi man er pessimist selv. Det inkluderer meg selv. Jeg har bare meldt meg mer og mer ut det siste halvåret og kjenner hvor godt det er å slippe unna andre mennesker og de følelsene det bærer med seg. Men det er ikke et liv, det gir lite og løser ingenting.

Når man føler seg så maktesløs fordi man er så avhengig av andre for å finne løsningen så er det veldig lett å gi opp. Men joda, man kommer hvert fall aldri i mål om man velger å skyve problemene unna.

For å prøve å være litt mer positiv så har du jo faktisk ikke prøvd behandling for ADHD, så der vil jeg hvert fall si det er håp, selv om du tvinges til å ta to steg tilbake før du får muligheten til å bevege deg fremover igjen.

Legen min sa det var helt greit å trekke seg litt unna så lenge man trivdes med det, og det gjør jeg jo.

Nei, jeg har jo ikke det og derfor så kan jeg ikke gi opp. Kanskje verden blir anderledes med medisiner. Det som bekymrer meg er at jeg føler de på dps ikke har så god greie på adhd. At jeg kanskje heller burde vært på voksenhabiliteringen. Det er så forvirrende mye tanker oppi hodet og ingen faste holdepunkter.

[Aspergers Inc.]

Fordi det finnes et menneske i denne verden jeg klarer dra på tur med?

Ja.

[Trine]

Ja.

Ok, men jeg har ikke gitt noe inntrykk av at jeg er mer einstøing enn det jeg er så da tror jeg heller du har misforstått.

[umakenverdt]

Sånn er det her også. De sier jeg var sjenert, likte å være alene, var sta og hadde temperament. Men de tenkte ikke noe over at det kanskje lå noe bak.

Ja, skal på fjellet. Tør ikke satse på noe skiføre her. Turer pleier gi meg en liten pustepause. Så blir jeg ofte glad når gutta løper rundt som to tullinger. De koser seg sånn ute når de kan løpe fritt.

Bra jeg ikke plager deg. Noen ganger hjelper det å bare få ut gørra. Det blir mye å holde alt for seg selv hele tiden.

Ble litt forvirra selv jeg. Angst defineres på ulike måter har jeg forstått. Den vanlige angsten og den som er en diagnose. Ikke lett å bli klok på.

Jeg håper virkelig turen gir deg en god pustepause  Tipper gutta er et vakkert syn, på fjellet i snøen! 

Du har aldri plaget meg! Jeg skjønner at noen ganger trenger man å få ut gørra.

Jeg håper den verste fortvilelsen har lettet litt i dag

[Trine]

Jeg håper virkelig turen gir deg en god pustepause  Tipper gutta er et vakkert syn, på fjellet i snøen! 

Du har aldri plaget meg! Jeg skjønner at noen ganger trenger man å få ut gørra.

Jeg håper den verste fortvilelsen har lettet litt i dag

Jeg er glad jeg aldri har plaget deg.

Tja, jeg er fortsatt fortvila, men jeg har nok klart å flytte fokuset litt.