ville muskelsmertene vært verre nå hvis dette var noe alvorlig?

[Hypokondergutten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fremover er bra Jeg forsto ikke helt hva du mente med angst pga døgnrytmen? Er det at du føler deg stresset fordi du våkner og ikke får sove igjen? Eller våkner du og har angst i timer før du får sove igjen?

Anonymkode: e175b...44f

Nei har angst fordi det kjennes ut som noe er galt siden jeg våkner av meg selv etter 3 timer å føles uthvilt ut, så går det 4-5 timer så er jeg trøtt å legger meg. Når jeg våkner etter dette så er jeg dautrøtt...

[AnonymBruker]

Vel, det er ikke noe galt med deg. Det er helt vanlig at vi kan våkne opp i løpet av natten og ha problemer med å sove videre. Men det er klart det er deiligst når man får lang, sammenhengende søvn og våkner uthvilt. Men slik er det ikke alltid. 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det er ikke noe galt med deg. Det er helt vanlig at vi kan våkne opp i løpet av natten og ha problemer med å sove videre. Men det er klart det er deiligst når man får lang, sammenhengende søvn og våkner uthvilt. Men slik er det ikke alltid. 

Anonymkode: e175b...44f

Hmm har vært slik i flere dager nå, kan det kanskje ha noe med jobben å gjøre feks?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ting som dette ikke trenger noe tenketid. Man finner sjelden noe konkret årsak til ting som dette. Man bare lever med det til det er over

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ting som dette ikke trenger noe tenketid. Man finner sjelden noe konkret årsak til ting som dette. Man bare lever med det til det er over

Anonymkode: e175b...44f

ja er vell så, faen at jeg skulle begynne å gruble på ting å tang igjen...

[AnonymBruker]

Kan du ikke lage en deal med deg selv om å kun bekymre deg om det er noe som kan bære av betydning for noe. Du vet vel at folk ikke legger seg 22 og våkner uthvilt etter 8 timer søvn. Jeg kjenner ingen som fungerer slik. Kanskje er det litt slik fordi du jobber og har med det endret litt rytme? Uansett er dette ikke av noen betydning og du får mye å bekymre seg for om slike ting gjør at du gjør det. 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke lage en deal med deg selv om å kun bekymre deg om det er noe som kan bære av betydning for noe. Du vet vel at folk ikke legger seg 22 og våkner uthvilt etter 8 timer søvn. Jeg kjenner ingen som fungerer slik. Kanskje er det litt slik fordi du jobber og har med det endret litt rytme? Uansett er dette ikke av noen betydning og du får mye å bekymre seg for om slike ting gjør at du gjør det. 

Anonymkode: e175b...44f

Ja prøver hver eneste dag å lage en spkalt deal, men et eller annet skjer på dagene som gjør det umulig altså, sånn som i dag, begynte å gruble også fordi jeg ikke har hatt avføring i hele dag, altså har gjort nummer 1, men ikke 2. Vanligvis så tenker man jo ikke over sånt, men når angsten slår til så tenker jeg på alt.

[AnonymBruker]

Lag dei et tidsrom du har lov til å bekymre deg, en såkalt bekymringstime, feks mellom 19-20 om det passer All annen tid er ikke grumbling/å bekymre seg lov. Da jobber du for å avlede deg selv om en bekymring dukker opp. Si høyt at dette må jeg vente med til kl. 19 og finn deretter på noe. 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lag dei et tidsrom du har lov til å bekymre deg, en såkalt bekymringstime, feks mellom 19-20 om det passer All annen tid er ikke grumbling/å bekymre seg lov. Da jobber du for å avlede deg selv om en bekymring dukker opp. Si høyt at dette må jeg vente med til kl. 19 og finn deretter på noe. 

Anonymkode: e175b...44f

Har jeg faktisk ikke tenkt på! Hørtes ikke så dumt ut egentlig, men det som er saken er at angsten kommer nesten i bestemte tidsrom, en gang på jobb, vet ikke klokkeslett. Så når jeg kommer hjem å legger meg i 21-22 tiden. Så kommer den på nytt igjen med en gang jeg våkner. Er akkurat som angsten er tidsinnstilt.

[AnonymBruker]

Å kjenne en generell angst og aktivt dra det videre til å bekymre seg for konkrete ting er en ting.  Å bekymre seg aktivt og deretter få angst er en annen. Jeg vil tippe at din arbeidsdag ikke gir deg så mye rom i hodet til aktivt begynne å tenke så mye på hva som gir deg angsten? Den bare dukker opp? Det er bekymringer jeg tenker at du skal sette av 1 time til. Mulig du er drittlei etter en halv hehe.

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å kjenne en generell angst og aktivt dra det videre til å bekymre seg for konkrete ting er en ting.  Å bekymre seg aktivt og deretter få angst er en annen. Jeg vil tippe at din arbeidsdag ikke gir deg så mye rom i hodet til aktivt begynne å tenke så mye på hva som gir deg angsten? Den bare dukker opp? Det er bekymringer jeg tenker at du skal sette av 1 time til. Mulig du er drittlei etter en halv hehe.

Anonymkode: e175b...44f

Nei er sant det, er høyt tempo på jobb så er ikke mye tid å tenke på det, men problemet med dette er vell enda at det ligger i hodet at nå skal du dø snart på en måte. Jeg går jo ut ifra at jeg er frisk siden legen har sagt det selvfølgelig, men da er man liksom tilbake til denne sirkelen med sumptomer osv.

[AnonymBruker]

Greia er at du ikke vet når du skal dø. Kanskje det er om 2 timer, kanskje ei uke, kanskje 6-7 måneder, kanskje om 4 år, kanskje om 10, kanskje om 25, kanskje i 50-åra eller kanskje du skal leve til du er 80. Tygg litt på det! Hva kan du gjøre for å styre når døden skal inntreffe? Hjelper bekymringene dine på dette? Hjelper det deg noe å gå rundt å frykte og med det føle ubehag den tiden du faktisk har her og kan bruke dagene/tiden til noe som gleder deg?

 

Jeg kan noen ganger sitte hjemme alene om kvelden og plutselig kan en tanke treffe om at du kan dø når som helst. Noe som er et faktum. Jeg kjenner da en ubehagelig følelse/redsel/angst over dette og så rister jeg det bokstavelig av meg. Jeg reiser meg opp og gjør noe for å  avlede meg selv. Jeg kan av og til legge meg på kvelden og skal sove og samme tanke kommer. Da ligger jeg der i angsten og tenker litt rundt det. Det er jo ikke noe jeg kan stanse. Jeg tror de aller fleste av oss har slike tanker av og til. Vi frykter døden fordi vi ikke kjenner den. Alternativet kunne vært at vi visste når den kom. Da tror jeg ikke livet hadde vært like bra, om du skjønner? Det du burde frykte aller mest er ikke døden og sykdommer. Du burde frykte er at du ødelegger timene du kan være lykkelig fordi du er lykkelig uvitende.

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia er at du ikke vet når du skal dø. Kanskje det er om 2 timer, kanskje ei uke, kanskje 6-7 måneder, kanskje om 4 år, kanskje om 10, kanskje om 25, kanskje i 50-åra eller kanskje du skal leve til du er 80. Tygg litt på det! Hva kan du gjøre for å styre når døden skal inntreffe? Hjelper bekymringene dine på dette? Hjelper det deg noe å gå rundt å frykte og med det føle ubehag den tiden du faktisk har her og kan bruke dagene/tiden til noe som gleder deg?

 

Jeg kan noen ganger sitte hjemme alene om kvelden og plutselig kan en tanke treffe om at du kan dø når som helst. Noe som er et faktum. Jeg kjenner da en ubehagelig følelse/redsel/angst over dette og så rister jeg det bokstavelig av meg. Jeg reiser meg opp og gjør noe for å  avlede meg selv. Jeg kan av og til legge meg på kvelden og skal sove og samme tanke kommer. Da ligger jeg der i angsten og tenker litt rundt det. Det er jo ikke noe jeg kan stanse. Jeg tror de aller fleste av oss har slike tanker av og til. Vi frykter døden fordi vi ikke kjenner den. Alternativet kunne vært at vi visste når den kom. Da tror jeg ikke livet hadde vært like bra, om du skjønner? Det du burde frykte aller mest er ikke døden og sykdommer. Du burde frykte er at du ødelegger timene du kan være lykkelig fordi du er lykkelig uvitende.

Anonymkode: e175b...44f

Er jo fint klar over det da, men sånn som jeg føler det på kroppen nå så er jeg jo syk. Kroppen føles så mye anderledes enn det den gjorde før. Alt av problemer med mage osv som har oppstått, det har liksom aldri vært dær for meg, føler at det er kroppen som prøver å si ifra, men samtidig så føler jeg at jeg er den eneste som tror det.

[AnonymBruker]

Du skal ikke la deg overbevise av Å TRO NOE! Du kan IKKE STOLE PÅ FØLELSER! Hvorfor legger du hele livet ditt i hendene på FØLELSEN AV? Jeg skriver ikke stort for å kjefte, men for at du skal se galskapen i det. Du har IKKE hatt trøbbel med mage før. Vel det kan dukke opp når som helst i livet. Eller har du trodd du skulle gå gjennom hele livet uten litt smerter her og der eller variert avføringsmønster?

 

Vi har tidligere snakket om at tankerekken må endres fra magetrøbbel er lik kreft til at magetrøbbel (sterke smerter, blod i avføring, langvarig diaré, langvarig forstoppelse er symptomer ved faktisk kreft. MEN det kan også være slik at disse symptomene skyldes helt andre ting du overhodet ikke tenker på, som er ubehagelige ting - men likefullt ikke kreft. 

Angst, som du ikke hadde tidligere, har også magesmerter/avføringsendringer som symptom.

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ikke la deg overbevise av Å TRO NOE! Du kan IKKE STOLE PÅ FØLELSER! Hvorfor legger du hele livet ditt i hendene på FØLELSEN AV? Jeg skriver ikke stort for å kjefte, men for at du skal se galskapen i det. Du har IKKE hatt trøbbel med mage før. Vel det kan dukke opp når som helst i livet. Eller har du trodd du skulle gå gjennom hele livet uten litt smerter her og der eller variert avføringsmønster?

 

Vi har tidligere snakket om at tankerekken må endres fra magetrøbbel er lik kreft til at magetrøbbel (sterke smerter, blod i avføring, langvarig diaré, langvarig forstoppelse er symptomer ved faktisk kreft. MEN det kan også være slik at disse symptomene skyldes helt andre ting du overhodet ikke tenker på, som er ubehagelige ting - men likefullt ikke kreft. 

Angst, som du ikke hadde tidligere, har også magesmerter/avføringsendringer som symptom.

Anonymkode: e175b...44f

Hørt dette med å tro å tenke er ikke noe man skal stole på, men når det skjer ting med kroppen som jeg overhode ikke har opplevd før så blir det mer å stole på dette da. Lege har jo tatt blodprøver, men da er vi jo tilbake igjen med denne tankegangen, hva hvis det ikke er nok? Altså gamle tanker kommer like fort som nye. Er liksom en vondt sirkel der alt det negative svirrer rundt å kommer tilbake. Såvidt jeg kan klø meg noen plasser uten å tenke at det er tegn på alvorligheter liksom.

[AnonymBruker]

Jeg vil igjen oppfordre deg til å bestille time hos lege for å få adekvat hjelp for dette. Det hjelper deg lite at vi skal sitte timer på nettet hvor du skal forsøke å også overbevise meg om at du er alvorlig syk pga litt magetrøbbel   Du trenger virkelig hjelp for dette. Jeg vet hva dette handler om. Jeg har vært alvorlig ute å kjøre. Jeg vet at det ikke finnes en lege i verden som klarer å, ved haugevis av undersøkelser, overbevise deg om at det ikke feiler deg noe som helst. Du har bestemt deg for at noe er alvorlig galt med deg. Det er NOE som forteller deg det. Noe du FØLER. Jeg kan heller ikke overbevise deg om at dette FØLERIET ikke er noe å stole på. Jeg vet at dette er en lidelse/helseangst (ikke noe du har valgt) og det finnes hjelp å få for det.

Jeg må hoppe i loppekassa nå. Natta!

 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil igjen oppfordre deg til å bestille time hos lege for å få adekvat hjelp for dette. Det hjelper deg lite at vi skal sitte timer på nettet hvor du skal forsøke å også overbevise meg om at du er alvorlig syk pga litt magetrøbbel   Du trenger virkelig hjelp for dette. Jeg vet hva dette handler om. Jeg har vært alvorlig ute å kjøre. Jeg vet at det ikke finnes en lege i verden som klarer å, ved haugevis av undersøkelser, overbevise deg om at det ikke feiler deg noe som helst. Du har bestemt deg for at noe er alvorlig galt med deg. Det er NOE som forteller deg det. Noe du FØLER. Jeg kan heller ikke overbevise deg om at dette FØLERIET ikke er noe å stole på. Jeg vet at dette er en lidelse/helseangst (ikke noe du har valgt) og det finnes hjelp å få for det.

Jeg må hoppe i loppekassa nå. Natta!

 

Anonymkode: e175b...44f

Er vell ikke mer å gjøre, skal bestille time, men må først ha penger til det, derfor jeg enda plager deg med det her. Er ikke noe jeg er stolt av for å si det sånn, men sånn er det. Ja du får hoppe i køya du, natta!

[AnonymBruker]

Du plager ikke meg, men du trenger rett hjelp. Jeg er kanskje av og til en brannslukker, men jeg vil for deg at du skal få bedre dager og i størst mulig grad bli kvitt denne helseangsten Vi snakkes! Sove godt

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du plager ikke meg, men du trenger rett hjelp. Jeg er kanskje av og til en brannslukker, men jeg vil for deg at du skal få bedre dager og i størst mulig grad bli kvitt denne helseangsten Vi snakkes! Sove godt

Anonymkode: e175b...44f

Joda trenger rett hjelp, håper på konsultasjonstimer hos lege, har hørt at det hjelper ganske mye! Ja sov godt du å, vi snakkes nok i morgen å hehe

[laban]

7 timer siden, Hypokondergutten skrev:

Er jo fint klar over det da, men sånn som jeg føler det på kroppen nå så er jeg jo syk. Kroppen føles så mye anderledes enn det den gjorde før. Alt av problemer med mage osv som har oppstått, det har liksom aldri vært der for meg, føler at det er kroppen som prøver å si ifra, men samtidig så føler jeg at jeg er den eneste som tror det.

Hvis du har pluss-abonnement på Dagbladet, er det en artikkel her: http://www.dagbladet.no/2016/04/01/tema/pluss/helse/angst/psykisk_helse/43711072/