Hvis du kunne gå tilbake i tid?

[Worrisome Plenty]

Hva ville du rettet opp?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Hva ville du rettet opp?

Aner ikke hva jeg skulle gjort annerledes.

Det hadde vært håpløst uansett.

Anonymkode: 1a3b6...24b

[AnonymBruker]

Det er noe feil med meg og viljen min uansett.

Anonymkode: e6d7c...89c

[AnonymBruker]

5 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Hva ville du rettet opp?

Jeg ville valgt en annen far til barnet mitt, og en annen mann å leve med i altfor mange år. Det siste har jeg rettet litt opp i. Dert første er det vanskeligere å gjøre noe med. Jeg ville også vært mer forsiktig med b-preparat.

Anonymkode: f9e13...ca3

[tonie]

Jeg ville gått tilbake til da jeg var ung og lot meg overtale til  å velge feil utdanning av familien min som mente at det jeg egentlig ville gjøre var en for usikker vei. Det var dumt å høre på dem. Jeg skjønte innerst inne at det var en tabbe, men all skremselspropagandaen deres trengte inn og jeg gikk med på å velge det sikre framfor det usikre. Det endte med at jeg mistrivdes sånn med yrkesvalget og jobben at jeg nesten ikke så noen mening med livet, så jeg tok den utdannelsen jeg egentlig ville ha etter noen år. Jeg kastet altså bort flere år i en jobb jeg overhodet ikke passet til, og måtte ta mer studielån selv om jeg jobbet så mye jeg orket ved siden av skolen. 

[Trine]

Jeg vet ikke. Det er mange ting jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort, men jeg tror de har vært nødvendige for at jeg skal klare å forstå bedre hvem jeg er.

Eller, om jeg kunne gå tilbake i tid så skulle jeg ikke vært den sædcella som svømte fortest.

[Gjest]

Det er bare én ting jeg ville ha gjort annerledes. Det er noe jeg skulle ha sagt. Men der og da ble jeg så satt ut, at jeg holdt kjeft. Veldig typisk meg!

 

[cilie]

Tatt en annen utdanning.

Ikke rotet meg bort i en bad boy.

Holdt vekten fra ungdommen  

[Madelenemie]

8 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Hva ville du rettet opp?

Hei!

Hvis det skulle kunne vært mulig, så betyr det at jeg da ville ha min eksisterende erfaring og kunnskap med meg?

I så fall ville jeg gjort en hel del:

Jeg ville fortalt Statens senter for barne og ungdomspsykiatri at selv om jeg er stille, lydig og høflig, så trenger jeg mye oppfølging og hjelp for å greie fullføre skole og utdanning, for videre å ha muligheter innenfor arbeidslivet.

Jeg ville så bedt dem lære meg teoretisk om de mellommenneskelige rellasjoner, forklare de menneskelige systemer og normal tenkning og atferd, samt lært meg om alt fra indirekte talemåter, metaforer, ordspill, forskjeller på løgner osv. Alt dette for å kunne tilpasse seg bedre, føle tilhørighet fordi man forstår systemet, selv om man selv tenker svært annerledes, og dermed kjenne seg trygg og integrert.

Det er det viktigste for meg.

 

[påskelilje]

Skulle jeg skrudd tida tilbake, skulle jeg ha hatt tettere kontakt med min søster i 20-årene. Jeg flyttet hjemmefra da hun var 16 og jeg 19, og da mistet vi egentlig veldig mye kontakt, og det er ikke før nå i midten av 40-årene vi egentlig har funnet litt tilbake til hverandre.

Selv om jeg har opplevd mye fint sammen med mannen min og fått tre helt fantastiske barn som jeg ikke ville vært foruten, tror jeg at det hadde vært bedre om jeg hadde hatt noen år som ung voksen uten "binding" - altså fri og frank noen år for å bli kjent med meg selv og min egen personlighet før jeg knyttet meg til en mann. Vi ble sammen da vi var 19 og 20. Tror det hadde vært mye bedre om vi hver for oss hadde stått på egne bein 2-3 år etter videregående før vi hadde blitt sammen.

Det er også familiære ting som jeg burde søkt hjelp til mye tidligere enn jeg har gjort - det hadde nok spart oss for mye tungt. En skal liksom klare det meste selv, skjerme de som kanskje kunne ha hjulpet til på en annen måte, være høflig og utydelig i stedet for klar og bestemt også når det er vanskelige ting som skjer....

Så mine råd til mine barn som blir voksne om ikke så lenge til, er:

• Jobb godt med skolen, men ikke sett deg så høye mål at du blir utslitt av å prøve og nå dem
• Behold en eller flere fritidsaktiviteter
• Plei vennskap, også når du får kjæreste
• Prøv å oppleve litt av verden før du knytter deg til en person
• Snakk om vanskelige ting, ikke skyv dem bort og tro at de forsvinner....

[AnonymBruker]

Jeg ville oppført meg på åpen avdeling da jeg var 19, slik att jeg hadde fått det oppholdet jeg skulle, med den behandlingen jeg kunne ha fått. Istedet for å oppføre meg tullette og blir lagt på lukket, og så på psykehjem..

Anonymkode: add2f...532

[Trine]

8 timer siden, påskelilje skrev:

Selv om jeg har opplevd mye fint sammen med mannen min og fått tre helt fantastiske barn som jeg ikke ville vært foruten, tror jeg at det hadde vært bedre om jeg hadde hatt noen år som ung voksen uten "binding" - altså fri og frank noen år for å bli kjent med meg selv og min egen personlighet før jeg knyttet meg til en mann. Vi ble sammen da vi var 19 og 20. Tror det hadde vært mye bedre om vi hver for oss hadde stått på egne bein 2-3 år etter videregående før vi hadde blitt sammen.

Men da er det jo ikke sikkert dere hadde hatt 3 fantastiske barn eller hverandre nå.

[AnonymBruker]

Alt! - fra 1996 til 2015 - tror jeg jeg ville ha gjort annerledes - om hadde jeg visst hvilken bagasje jeg hadde med meg.  Bare å akseptere  - slik ble livet, men det blir/er bedre nå....i 2016

Anonymkode: c3b1b...38e

[AnonymBruker]

Nei, jeg føler at jeg ikke hadde hatt viljen til å ordne opp i feilene mine hadde jeg fått en ny sjanse.

Anonymkode: e6d7c...89c

[påskelilje]

13 timer siden, Trine skrev:

Men da er det jo ikke sikkert dere hadde hatt 3 fantastiske barn eller hverandre nå.

Nei, men teoretisk sett så kunne vi ha møtte hverandre tre-fire år seinere enn vi gjorde, og fremdeles fått de samme barna :-) Vi hadde vært sammen i 8 år da førstemann kom :-)

[morsan]

Den 27. april 2016 at 7.17, AnonymBruker skrev:

Jeg ville valgt en annen far til barnet mitt, og en annen mann å leve med i altfor mange år. Det siste har jeg rettet litt opp i. Dert første er det vanskeligere å gjøre noe med. 

Anonymkode: f9e13...ca3

Jeg har full forståelse for at slike tanker kan streife en. Men jeg tillater meg ikke å tenke iallfall den første tanken: Det er (for meg) som å tenke meg livet uten sønnen min, og det er absurd. Jeg ser heller på det som en gave at jeg fikk dette skjønne barnet (unge mannen 😌) ut av dette. 

[morsan]

Den 27. april 2016 at 10.05, cilie skrev:

 

Holdt vekten fra ungdommen  

Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer fornøyd med utseende og vekt for fx 15 år siden, fremfor da å ønske meg ytterligere 10 år tilbake i tid i så henseende. Jeg prøver å overbevise meg selv (uten alltid å lykkes) med å tenke at om ti år vil jeg tenke på hvor fantastisk jeg så ut i 2016!  

[morsan]

Det er nok veldig mange små og store ting jeg ville ha endret på, om jeg kunne levd livet om igjen med den kunnskap og innsikt jeg har i dag. Men jeg prøver å ikke gnure for mye ved det. Livet ble som det ble - det er kun femtiden jeg kan endre på. 

Men hvis jeg kunne valgt én ting ville det vært å dra tilbake til hvilken som helst tid da faren min levde og tilbragt enda mer tid sammen ned han. Han døde da jeg var 24, så jeg er forlengst "vant" med at han ikke lenger er i livet mitt, unntatt minnene. Men det rr veldig mange år å ha levd han foruten, og den sorgen vil alltid være der. 

[Gjest Xtra]

38 minutter siden, morsan skrev:

Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer fornøyd med utseende og vekt for fx 15 år siden, fremfor da å ønske meg ytterligere 10 år tilbake i tid i så henseende. Jeg prøver å overbevise meg selv (uten alltid å lykkes) med å tenke at om ti år vil jeg tenke på hvor fantastisk jeg så ut i 2016!  

Enig, man bruker alt for mye  energi på å være misfornøyd med den man er i dag, og slik har det egentlig bestandig vært. Det er litt deprimerende å tenke på. Det er heller ikke veldig oppløftende å tenke på at jeg om ti år har forandret meg så mye at jeg da vil synes 2016-utgaven av meg var fantastisk.  

Endret 28. april 2016 av Xtra

[påskelilje]

27 minutter siden, Xtra skrev:

Enig, man bruker alt for mye  energi på å være misfornøyd med den man er i dag, og slik har det egentlig bestandig vært. Det er litt deprimerende å tenke på. Det er heller ikke veldig oppløftende å tenke på at jeg om ti år har forandret meg så mye at jeg da vil synes 2016-utgaven av meg var fantastisk.  

Ja, husker at jeg var SÅ misfornøyd med meg selv som tenåring - syntes jeg hadde DE feite lårene :-( Når jeg ser på bilder av meg selv som tenåring, ser jeg jo DEN lekre, flotte jenta, som ikke har et gram for mye verken på mage eller lår!

2002 og 2003-utgaven av meg var temmelig skranten - da var jeg for tynn. Men jeg burde ha satt pris på 2006-utgaven - og for så vidt 2010-utgaven også....

Rart det der, om jeg i 2026 vil se på bilder av meg fra 2016 og tenke "Du verden - for ei stilig og veltrent dame!"...? :-)