Hvordan snu om?

[emilie321]

Hei

Har i noen år vært flink og gått ned mye i vekt. Iløpet av noen få måneder har vekten økt radikalt. Har mistet helt kontrollen, bare spiser og spiser.  Maten demper uro, men gjør meg samtidig trist og lei. Lei og sliten av å kjempe mot en tilsynelatende større makt. Lei av meg selv og min udugelighet. Føler jeg svikter både meg selv og de rundt som heier på meg.. 

Må bare snu om. Ta tak. Vet jo egentlig hva som må gjøres, får det bare ikke til. 

Noen som har erfaringer?  Gode ideer taes imot med takk

 

[umakenverdt]

Så bra du har klart dette i noen år! Det synes jeg er voldsomt imponerende i seg selv

Jeg skjønner dine følelser knyttet til mat, har et vanskelig forhold til mat selv.

Er det en mulighet å fokusere på det positive du har oppnådd ved å gå ned i vekt. Er det noen fordeler du kan prøve å fokusere på? Maten gir noe, men det tar virkelig mye mer.

Du har klart det før og kan klare det igjen

[emilie321]

9 timer siden, umakenverdt skrev:

Så bra du har klart dette i noen år! Det synes jeg er voldsomt imponerende i seg selv

Jeg skjønner dine følelser knyttet til mat, har et vanskelig forhold til mat selv.

Er det en mulighet å fokusere på det positive du har oppnådd ved å gå ned i vekt. Er det noen fordeler du kan prøve å fokusere på? Maten gir noe, men det tar virkelig mye mer.

Du har klart det før og kan klare det igjen

Hei og takk for fin svar

Er "flink" til å fokusere på det negative fortiden. At jeg ikke er elskbar og min udugelighet.  Lar de negative følelsene få fritt spillerom. Det er det tryggeste.

Skal prøve å følge ditt råd. Prøve å fokusere på positive ting. Alt fra at det er fint vær idag og til det jeg faktisk har fått til. Ikke velge det destruktive,  men tørre å stå i det utrygge.  

Begynner på nytt idag med å dra fram det som er positivt. Kanskje jeg etterhvert greier å dra fram smilet og føle glede igjen.

Ønsker deg en riktig fin dag 

[AnonymBruker]

Den 2. september 2016 at 21.58, emilie321 skrev:

Hei

Har i noen år vært flink og gått ned mye i vekt. Iløpet av noen få måneder har vekten økt radikalt. Har mistet helt kontrollen, bare spiser og spiser.  Maten demper uro, men gjør meg samtidig trist og lei. Lei og sliten av å kjempe mot en tilsynelatende større makt. Lei av meg selv og min udugelighet. Føler jeg svikter både meg selv og de rundt som heier på meg.. 

Må bare snu om. Ta tak. Vet jo egentlig hva som må gjøres, får det bare ikke til. 

Noen som har erfaringer?  Gode ideer taes imot med takk

 

En god måte å snu på kan være mer fysisk aktivitet. Gå tur minst en time hver dag relativt tidlig på dagen.

Anonymkode: dc0d8...5b9

[umakenverdt]

8 timer siden, emilie321 skrev:

Hei og takk for fin svar

Er "flink" til å fokusere på det negative fortiden. At jeg ikke er elskbar og min udugelighet.  Lar de negative følelsene få fritt spillerom. Det er det tryggeste.

Skal prøve å følge ditt råd. Prøve å fokusere på positive ting. Alt fra at det er fint vær idag og til det jeg faktisk har fått til. Ikke velge det destruktive,  men tørre å stå i det utrygge.  

Begynner på nytt idag med å dra fram det som er positivt. Kanskje jeg etterhvert greier å dra fram smilet og føle glede igjen.

Ønsker deg en riktig fin dag 

Håper dagen din også har vært fin  

Jeg kjenner igjen tankene om at det negative er det tryggeste, de tankene kommer automatisk, er ofte kjente og kjennes tryggere på en slags måte.

Det kan godt hende at det er helt annerledes hos deg, men min erfaring (i alle fall i litt bedre perioder) er at det koster mye mer enn det jeg tror å gjøre alt det destruktive. Dette å fokusere på hvor udugelig man er, hvor ekkel man er, er også tungt å bære på, selv om det er en last vi er vant til å ha med oss. Så selv om det virker utrygt å ikke velge det destruktive, ikke spise masse, ikke nedvurdere seg selv voldsomt, så er det en kamp det er verdt å ta, tror jeg i alle fall.. 

Kanskje dette bare er babbel, og ofte har jeg problemer med å se noe som helst positivt, men jeg prøver. Vi kan jo ikke gi opp

[emilie321]

20 timer siden, umakenverdt skrev:

Så bra du har klart dette i noen år! Det synes jeg er voldsomt imponerende i seg selv

Jeg skjønner dine følelser knyttet til mat, har et vanskelig forhold til mat selv.

Er det en mulighet å fokusere på det positive du har oppnådd ved å gå ned i vekt. Er det noen fordeler du kan prøve å fokusere på? Maten gir noe, men det tar virkelig mye mer.

Du har klart det før og kan klare det igjen

 

1 time siden, umakenverdt skrev:

Håper dagen din også har vært fin  

Jeg kjenner igjen tankene om at det negative er det tryggeste, de tankene kommer automatisk, er ofte kjente og kjennes tryggere på en slags måte.

Det kan godt hende at det er helt annerledes hos deg, men min erfaring (i alle fall i litt bedre perioder) er at det koster mye mer enn det jeg tror å gjøre alt det destruktive. Dette å fokusere på hvor udugelig man er, hvor ekkel man er, er også tungt å bære på, selv om det er en last vi er vant til å ha med oss. Så selv om det virker utrygt å ikke velge det destruktive, ikke spise masse, ikke nedvurdere seg selv voldsomt, så er det en kamp det er verdt å ta, tror jeg i alle fall.. 

Kanskje dette bare er babbel, og ofte har jeg problemer med å se noe som helst positivt, men jeg prøver. Vi kan jo ikke gi opp

Hei igjen

Dagen idag har vært tung, men jeg har vært flink. Har greid å kjøpe salat og gulrøtter pluss gått en liten tur på 20 min. Kroppen er blytung  og uvillig til det meste, men jeg greide å dra meg ut. Nå er snuoperasjonen igang. 

Det var ikke babbel du kom med, men konstruktive ord. Nei , vi kan ikke gi opp.  Jeg må vende det negative til det positive, det skal gå. Må huske på de tre T'er, Ting Tar Tid.  

Har bestemt meg for å ha en fin kveld og det håper jeg både du og alle på DOL også får

[emilie321]

Prøver å følge råd jeg har fått. Fokuserer mye på tankegangen,  prøver å tenke positivt. Ikke lett, men det går bedre. Ang maten så prøver jeg å leve normalt, dvs vanlige måltider og ikke overspise. Vekta får komme senere. Har begynt å trene forsiktig, øker sakte opp. 

Utfordringen er at jeg ikke tåler så mye inntrykk,  må ha mye ro. Håper etterhvert at jeg kan tåle litt mer. 

Føler det forplikter litt når jeg skriver her.