Ekspertsvar Farlig situasjon - hva hadde du gjort?

[påskelilje]

Jeg er rystet over dobbeltdrapet her i Kristiansand i går ettermiddag. En gutt på 14 år og en kvinne på 48 år ble brutalt drept midt på ettermiddagen i et tett befolket område. Slik det ser ut, har ikke ofrene hatt noen relasjon. Jeg vil tro at den ene kom tilfeldig forbi og prøvde å hjelpe den andre - og så ble begge drept med kniv.

Hva hadde du gjort dersom du så at et barn eller en ungdom, eller for så vidt et voksent menneske ble truet med kniv eller holdt på å bli stukket? En vil jo helst hjelpe, og det er jo ytterst sjelden det går så galt som det gjorde i går, men når bør en hjelpe og når bør en bare varsle politi? En vil jo helst være modig, og være med på å forhindre kriminalitet - men når vet en om en gjør det eller om en risikerer å bli skadet/drept selv? Jeg har heldigvis aldri vært oppi en slik farlig situasjon, men det kunne jo like gjerne vært meg som kom forbi og så at en gutt på alder med mine egne barn ble truet (hvis det var det som skjedde da....)......!

Helt fryktelig er det :-(

[Lillemus]

Det e helt grusomt og jeg aner rett og slett ikke hva jeg ville gjort. Men det må jo ha rablet fullstendig for gjerningsmannen.

[Villanda]

Hvis jeg så det var våken inn i bildet: bare ringt politi. Mulig feigt, men slik er jeg nok

[Nicklusheletida]

Det er helt umulig å forutsi hvordan man vil reagere i en slik situasjon. 

Jeg tror jeg rent instinktivt ville reagere med å gripe inn, samt hyle så høyt jeg kunne for at andre også skulle komme til å hjelpe. Men umulig å vite. 

[påskelilje]

En bør nok ringe politi dersom en ser våpen, ja. Men jeg vil tro at alt har gått så fort, at de ikke rakk å ringe. Hvem i all verden er det som dreper to uavhengige mennesker midt på lyse dagen??? Akkurat det området er to av mine ungdommer mye i, i forbindelse med trening, og den ene av dem tok bussen til trening dit like etter drapene. Synes det er skrekkelig skummelt at ikke politiet har funnet ham/henne/dem ennå. Vil jo tro at de sjekker ut nærmeste familie først. Er det ikke noen av dem, må det jo være en bortimot umulig oppgave å finne ut hvem som gjorde det, når ikke det var vitner, og det er gått snart et døgn :-(

[påskelilje]

6 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det er helt umulig å forutsi hvordan man vil reagere i en slik situasjon. 

Jeg tror jeg rent instinktivt ville reagere med å gripe inn, samt hyle så høyt jeg kunne for at andre også skulle komme til å hjelpe. Men umulig å vite. 

Jeg tenker også at jeg ville gjort det. Jeg har handlet ganske rasjonelt de gangene jeg har kommet borti akutte større og mindre skader, forholdt meg rolig og gjort det som krevdes der og da - og å skrike for å tiltrekke seg oppmerksomhet er jo det jeg lærer mine barn å gjøre dersom noe skulle skje, så kanskje hadde jeg gjort det. Men kanskje hadde jeg blitt lammet av skrekk og ikke turd å gjøre noe før etterpå.

Endret 6. desember 2016 av påskelilje

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en påtreffer en person med våpen som i dette tilfellet, bør en ringe politi og ambulanse. Samtidig observere så godt en kan og være klar til å hjelpe offeret når gjerningspersonen forhåpentligvis stikker av.

Om en selv er ubevæpnet, og det er jo de fleste av oss oftest, bør en ikke prøve å gripe inn. Det fører vanligvis til at flere blir offer, og en blir også ute av stand til å bli en hjelper.

[Madelenemie]

3 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg er rystet over dobbeltdrapet her i Kristiansand i går ettermiddag. En gutt på 14 år og en kvinne på 48 år ble brutalt drept midt på ettermiddagen i et tett befolket område. Slik det ser ut, har ikke ofrene hatt noen relasjon. Jeg vil tro at den ene kom tilfeldig forbi og prøvde å hjelpe den andre - og så ble begge drept med kniv.

Hva hadde du gjort dersom du så at et barn eller en ungdom, eller for så vidt et voksent menneske ble truet med kniv eller holdt på å bli stukket? En vil jo helst hjelpe, og det er jo ytterst sjelden det går så galt som det gjorde i går, men når bør en hjelpe og når bør en bare varsle politi? En vil jo helst være modig, og være med på å forhindre kriminalitet - men når vet en om en gjør det eller om en risikerer å bli skadet/drept selv? Jeg har heldigvis aldri vært oppi en slik farlig situasjon, men det kunne jo like gjerne vært meg som kom forbi og så at en gutt på alder med mine egne barn ble truet (hvis det var det som skjedde da....)......!

Helt fryktelig er det :-(

Hei!

Ja det er forferdelig, og alltid føles det ekstra grusomt når barn blir ofre for ondskap og brutalitet.

Ang spørsmålet ditt, så ville jeg grepet inn, fordi å leve handler alltid også om å risikere, våge og ikke vite, 

For meg er å leve et meningsfult liv, også å risikere, å risikere sitt eget liv, ved feks gripe inn i situasjoner der andre utsettes for vold, er således noe jeg forbinder med det liv jeg vil leve. Andre tenker anderledes, og det gjelder som med det meste, det ene er like bra som det andre, vi mennesker er forskjellige, og vi gjør ulike valg.

Og av det blir det mangfold og ulikhet , og det tror jeg vi er enige om, er til det gode og beste.

Håper gjerningperson/personer snart blir pågrepet, og at familiene til offrene får noen svar, svar som de vil trenge for lettere gå videre.

[påskelilje]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Ja det er forferdelig, og alltid føles det ekstra grusomt når barn blir ofre for ondskap og brutalitet.

Ang spørsmålet ditt, så ville jeg grepet inn, fordi å leve handler alltid også om å risikere, våge og ikke vite, 

For meg er å leve et meningsfult liv, også å risikere, å risikere sitt eget liv, ved feks gripe inn i situasjoner der andre utsettes for vold, er således noe jeg forbinder med det liv jeg vil leve. Andre tenker anderledes, og det gjelder som med det meste, det ene er like bra som det andre, vi mennesker er forskjellige, og vi gjør ulike valg.

Og av det blir det mangfold og ulikhet , og det tror jeg vi er enige om, er til det gode og beste.

Håper gjerningperson/personer snart blir pågrepet, og at familiene til offrene får noen svar, svar som de vil trenge for lettere gå videre.

Jeg forstår tankegangen din. Du har edle verdier, og er modig. Det er imidlertid en balansegang mellom å være modig og å være dumdristig, og jeg er usikker på hvor grensa går. Kanskje går den ved våpen/ikke våpen. Synes NHD sitt svar var ganske klokt.

Jeg har vært helt satt ut i hele dag. Har ikke kunnet konsentrere meg. Det er noen få slike dramatiske hendelser som går voldsomt inn på meg. Denne gjorde det, av tre grunner: 1 - kvinnen er på min alder (det kunne vært meg som gikk tur akkurat der og da) - 2. Gutten var på alder med mine barn (det kunne vært ett av mine barn som hadde kommet oppi en truende situasjon og evt prøvd å forhindre kriminalitet - den eldste av mine kunne nok i alle fall gjort det) - 3. Dette skjedde i min by, i et område hvor jeg og barna er flere ganger i uken.

[påskelilje]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis en påtreffer en person med våpen som i dette tilfellet, bør en ringe politi og ambulanse. Samtidig observere så godt en kan og være klar til å hjelpe offeret når gjerningspersonen forhåpentligvis stikker av.

Om en selv er ubevæpnet, og det er jo de fleste av oss oftest, bør en ikke prøve å gripe inn. Det fører vanligvis til at flere blir offer, og en blir også ute av stand til å bli en hjelper.

Ja, du har nok rett i dette. Det er nok det beste, så sant en ikke er trenet på slike situasjoner. Men det virker så feigt. Jeg sliter litt med det, merker jeg. Jeg hadde gjort hva som helst for barna MINE, tror jeg. Men ikke sikkert jeg hadde grepet inn for en fremmed.

[Nicklusheletida]

5 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg tenker også at jeg ville gjort det. Jeg har handlet ganske rasjonelt de gangene jeg har kommet borti akutte større og mindre skader, forholdt meg rolig og gjort det som krevdes der og da - og å skrike for å tiltrekke seg oppmerksomhet er jo det jeg lærer mine barn å gjøre dersom noe skulle skje, så kanskje hadde jeg gjort det. Men kanskje hadde jeg blitt lammet av skrekk og ikke turd å gjøre noe før etterpå.

Jeg svarte ut i fra at jeg så for meg et barn bli angrepet med kniv og at et annet barn angrep. Det er ikkecsikkert det var et barn som angrep i Kristiansand da, men det var min første tanke. 

Ser jeg folk som angriper hverandre i byen, forsvinner jeg derifra så fort jeg kan. 

 

[Nicklusheletida]

1 time siden, påskelilje skrev:

Ja, du har nok rett i dette. Det er nok det beste, så sant en ikke er trenet på slike situasjoner. Men det virker så feigt. Jeg sliter litt med det, merker jeg. Jeg hadde gjort hva som helst for barna MINE, tror jeg. Men ikke sikkert jeg hadde grepet inn for en fremmed.

I Oslo for mange år siden var vi noen venninner som nettopp var ferdig på jobb. Det var ikke midt i sentrum og lite andre folk å se. Det kom rolig gående en mann mot oss. Plutselig sier hun ene : - Gud , han kommer med hagle. Da reagerte jeg lynraskt og løp så raskt jeg kunne. De andre etter meg, men så ut til at jeg fikk mer panikk enn de andre.  Han kom ikke etter oss, men jeg stoppet ikke å så meg tilbake. Bare skrek til de andre. Ikke stopp ! Løp! Løp inn på 7-11 og ba de ringe politiet. Vi hadde ikke mobiler den gangen. Politiet hadde allerede blitt varslet av noen som hadde ringt før oss. 

Dette blir noe helt annet da, men viser hvordan jeg reagerte i panikk. 

[Gjest Gargamel]

Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert i en sånn situasjon. I dramatiske situasjoner jeg har vært borti får jeg ikke panikk, men jeg er redd jeg hadde brukt litt for mange sekunder på å lure på hva jeg skulle gjøre.

Jeg hadde nok følt sterkt at jeg burde gripe inn, og hadde nok gjort det hvis jeg trodde ganske sikkert at jeg kunne håndtere personen. (f.eks hvis det var en annen 14-åring)

Det kan kanskje gå an å avlede noen tullinger ved å snakke med dem.

 

[Nicklusheletida]

24 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert i en sånn situasjon. I dramatiske situasjoner jeg har vært borti får jeg ikke panikk, men jeg er redd jeg hadde brukt litt for mange sekunder på å lure på hva jeg skulle gjøre.

Jeg hadde nok følt sterkt at jeg burde gripe inn, og hadde nok gjort det hvis jeg trodde ganske sikkert at jeg kunne håndtere personen. (f.eks hvis det var en annen 14-åring)

Det kan kanskje gå an å avlede noen tullinger ved å snakke med dem.

 

Jeg blir også rasjonell i dramatiske situasjoner når f.eks barna blir skadet. F.eks så det ganske dramatisk ut da eldstejenta  fikk en stang gjennom ansiktet rett ved øyet. Et stort hull rett ved øyet. X - en som i på de fleste andre områder var mye tøffere enn meg, backet helt ut i slike situasjoner. Han var ikke i stand til å kjøre bil til legevakta. Da jeg brakk beinet i marka, begynte han å gråte og det hadde jeg aldri sett før.

På utenlandstur til alpene ( jeg var ikke med da vi nylig var skilt ) fikk sønnen skuldra ut av ledd. Ungene fortalte etterpå at faren ble sinna og backet helt ut. Storesøstra tok over styringa, ordnet syketransport og ble han til sykehus/ lege. Ungene kalte han psykopat etter denne turen. 

I ettertid har jeg skjønt at det er nerver mer enn noe annet, siden han når jeg tenker tilbake på forskjellige  situasjoner, reagerte han på samme måte. Det er litt rart å tenke på hvor forskjellig vi kan reagere for han var så mye modigere enn meg på alle mulige andre måter, men ikke når det virkelig gjaldt sykdom eller skader. Pussig ! 

Godt eldstedatteren ikke er lik han iom at hun snart er ferdig utdannet lege. Kan ikke være feig da. 

 

Endret 6. desember 2016 av Nicklusheletida
.

[Dorthe]

Man handler vel instinktivt i farlige situasjoner.  Jeg blir sinna og aggressiv og har skremt vettet av det jeg kaller farlige mannfolk flere ganger. Og som Niklus er jeg rasjonell i andre situasjoner og reagerer etterpå med å gråte når faren er over.  Da blir jeg kjemperedd.

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg blir også rasjonell i dramatiske situasjoner når f.eks barna blir skadet. F.eks så det ganske dramatisk ut da eldstejenta  fikk en stang gjennom ansiktet rett ved øyet. Et stort hull rett ved øyet. X - en som i på de fleste andre områder var mye tøffere enn meg, backet helt ut i slike situasjoner. Han var ikke i stand til å kjøre bil til legevakta. Da jeg brakk beinet i marka, begynte han å gråte og det hadde jeg aldri sett før.

På utenlandstur til alpene ( jeg var ikke med da vi nylig var skilt ) fikk sønnen skuldra ut av ledd. Ungene fortalte etterpå at faren ble sinna og backet helt ut. Storesøstra tok over styringa, ordnet syketransport og ble han til sykehus/ lege. Ungene kalte han psykopat etter denne turen. 

I ettertid har jeg skjønt at det er nerver mer enn noe annet, siden han når jeg tenker tilbake på forskjellige  situasjoner, reagerte han på samme måte. Det er litt rart å tenke på hvor forskjellig vi kan reagere for han var så mye modigere enn meg på alle mulige andre måter, men ikke når det virkelig gjaldt sykdom eller skader. Pussig ! 

Godt eldstedatteren ikke er lik han iom at hun snart er ferdig utdannet lege. Kan ikke være feig da. 

 

X'en din er kanskje litt mer tafatt enn vanlig på det feltet.

Jeg har ikke så mange dramatiske erfaringer som deg. Jeg har sett faren min konfrontere og roe ned en mann med våpen en gang. Det ble jeg imponert over. Jeg rakk ikke å reagere den gangen og det var sikkert like greit.

[Jokke89]

Er jo lett å bli så forbanna når noen blir angrepet, at man ikke tenker på det, da. Viktig å holde hodet kaldt, og reagere på en måte som ikke får situasjonen til å eskalere mer enn nødvendig. Men er man sterk nok og kjapp nok i oppfattelsen, greier man jo å ta fra noen en kniv. Men ikke noe som alle bør prøve seg på, man må vite at man faktisk greier det og takler situasjonen. Man må vite at man greier å håndtere situasjonen uten å skape mer problemer og få personen til å utagere enda mer.  Men å snakke en knivdesperado til fornuft er nok ofte lettere sagt enn gjort, dessverre...

Endret 6. desember 2016 av Jokke89

[Kayia]

Dette er litt kontekstuelt tror jeg. Jeg har opplevd truende situasjon med våpen involvert utenlands (ukjent angriper, ukjent offer), og da ble jeg vettskremt og trakk meg unna. Men - dersom jr hadde blitt angrepet ville jeg nok grepet inn. Som Lillemus er inne på ville jeg nok (desverre, siden dette nok er feil) grepet inn her i Norge dersom et barn angrep et annet barn også, mens om en voksen angrep et barn eller en annen voksen er sjansen større for at jeg instinktivt ville kontaktet hjelp. Jeg ville ansett meg selv som for fysisk svak til at jeg kunne avverge noe. Tror jeg. Siden jeg aldri har opplevd truende situasjon med våpen i Norge vet jeg ikke dette sikkert, men tror at våpen ville gjort meg langt mer forsiktig.

Ellers skjønner jeg godt at du er redd etter dette Påskelilje. Jeg ville nok også tenkt som deg og følt på usikkerhet dersom dette skjedde i mitt nabolag.

[Jokke89]

13 minutter siden, Kayia skrev:

14 minutter siden, Kayia skrev:

Dette er litt kontekstuelt tror jeg. Jeg har opplevd truende situasjon med våpen involvert utenlands (ukjent angriper, ukjent offer), og da ble jeg vettskremt og trakk meg unna. Men - dersom jr hadde blitt angrepet ville jeg nok grepet inn. Som Lillemus er inne på ville jeg nok (desverre, siden dette nok er feil) grepet inn her i Norge dersom et barn angrep et annet barn også, mens om en voksen angrep et barn eller en annen voksen er sjansen større for at jeg instinktivt ville kontaktet hjelp. Jeg ville ansett meg selv som for fysisk svak til at jeg kunne avverge noe. Tror jeg. Siden jeg aldri har opplevd truende situasjon med våpen i Norge vet jeg ikke dette sikkert, men tror at våpen ville gjort meg langt mer forsiktig.

Ellers skjønner jeg godt at du er redd etter dette Påskelilje. Jeg ville nok også tenkt som deg og følt på usikkerhet dersom dette skjedde i mitt nabolag.

 

Ja, det er ekkelt når sånt skjer i nærområdet. Har vært knivdrap her jeg bor og , men det var når jeg var 3 år gammel, så det husker ikke jeg. Men har vært knivstikking her etter jeg ble eldre da, men da døde ingen heldigvis. Det setter naturligvis en støkk i deg sånt. Og enda verre når de ikke har pågrepet noen

[Gjest Xtra]

Så har en femtenåring tilstått drapene: http://www.dagbladet.no/nyheter/15-ar-gammel-gutt-siktet-for-dobbeltdrapet-i-kristiansand/65494595

 

Ufattelig trist sak, og mine umiddelbare tanker går til femtenåringens foreldre og hvordan de har det nå.