– NAV ikke stedet for den som vil jobbe

[AnonymBruker]

Får ikke linket men her er teksten:

– Jeg har vært skattyter i 42 år og er klar for flere, sier Arild Baard Pedersen. Tilbudet om uførepensjon likte han ikke.

Pedersen har vært arbeidsledig i et meget drøyt år etter lang tids sykdom. Nå er han 63 år og vil ikke gå i opplag.

– Jeg vil jobbe, sier han.

Nav-systemet ble han kjent med sommeren 2015. Fram til nå har det vært en lang og uforutsigbar vei.

– Jeg har i perioden forholdt meg til sju saksbehandlere, sier han og skisserer et omfattende byråkrati. Pedersen synes ikke etaten forstår at klientene er individer med vidt forskjellige behov.

Den tidligere polititjenestemannen og eiendomsmegleren må etter sykdommen se etter nye utfordringer. Noe kunne ha vært løst med Nav-bistand.

– Men det er begrenset hva de vil bruke penger på, sier han og innser også at alderen ikke taler til hans fordel. Det beste tilbudet han fikk fra Nav var forslaget om å uføretrygde seg.

I løpet av det siste året har han søkt en rekke jobber, men arbeidsmarkedet prioriterer i liten grad dem som enten er overkvalifiserte eller gamle.

 

– I mai ble jeg overført til Din Utvikling, et konsulentselskap innen organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser, og skulle få ukentlige rapporter og månedlige møter. Det har det ikke vært mange av, sier Pedersen som endte med å søke jobben til konsulenten som aldri hadde tid til ham.

Enden på visa; Arild Baard Pedersen satser selv.

– Jeg lånte penger i banken og har etablert eget firma. Jeg satser på alt fra tradisjonelle vaktmestertjenester og hagearbeid og snømåking til snekkerarbeid og rådgivning for dem som vil optimalisere hus og eiendom før salg, sier han.

– Men også der er det Nav-utfordringer. Jeg trenger å få visshet i hvor lenge arbeidsavklaringspengene varer dersom jeg må vente med å starte mitt nye firma til mars eller setter i gang ved årsskiftet. Ennå har ingen klart å gi meg et svar.

Pedersen synes det er trist og anstrengende at det ikke er mulig å oppsøke «rette vedkommende».

– Alt må gå via et sentralbord. Det er frustrerende.

Nav-leder Mjønner kan bare uttale seg på generelt grunnlag. Hun påpeker at det er lokalkontorene og sentrale enheter som sammen skal gi brukerne svar.

– Kontaktsenteret er det stedet brukerne ofte får det beste svaret fordi de har full oversikt og nås enkelt ved å ta en telefon, skriver hun. Holder ikke det, forbindes klienten med enheter med spisskompetansen.

– Nav er opptatt av at arbeidssøker/bruker eier egen prosess. Veileder kan bistå, men skal ikke overta ansvaret. Vi ser klart at det er fordelaktig med få, helst en veileder i prosessen for å komme ut i arbeid, men dette ikke alltid praktisk mulig å få til. Det er uansett alder en utfordring når en mister jobben.

De fleste som blir arbeidsledige finner raskt jobb på egen hånd, og det gis derfor ikke tiltak eller kurs/opplæring til denne gruppen. Jobbklubb kan være aktuelt for å få hjelp til jobbsøking. De som til tross for dette blir stående utenfor arbeidsmarkedet over tid vil etter individuell vurdering, kunne få annen type bistand.

Anonymkode: 4a5d8...b60