Gå til innhold

Hva er dine tidligste minner?


Anbefalte innlegg

Hvor langt tilbake husker du? Hvor gammel var du? Er du sikker på at du husker dette, eller er det blitt gjenfortalt?

Dette er av mine tidligste minner:

  • Min far bygget hytte - 2 år
  • Var på dokketeater i byen sammen med min mor - ca 2-3 år (har snakket med han som hadde det for noen år siden, og han mente det var omtrent da han hadde den forestillingen.
  • Skadet armen og måtte på sykehus - 2,5 år
  • Var på hotell med foreldrene mine - ca 3 år (før min søster ble født)
  • Husker at min mor var gravid - ca 3 år
  • Husker at foreldrene mine kom hjem fra sykehuset med babyen - 3,5 år
  • Var i byen med mine foreldre og babyen og traff en "rar" mann - 3,5 år
  • Min mor var på sykehuset en lang stund og vi hadde husmorvikar - 4-5 år
  • Begynte i barnehagen - 4,5 år (husker ingenting fra dagmammaen jeg hadde før barnehagen!)

Alt dette mener jeg at jeg husker selv, men vi har jo snakket om episodene flere ganger, så det er jo ikke sikkert at mine bilder i hodet er helt riktige :-)

Husker jo mye annet av ting vi gjorde regelmessig, men siden de tingene fortsatte gjennom hele barndommen er det vanskelig å huske de første gangene.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/415524-hva-er-dine-tidligste-minner/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men alle hendelsene var lenge før jeg ble 4 år. Det aller første var fra ammestadiet. Synes de ble så masete å få trykt den puppen inn i munnen. Jeg hadde ikke armene fri heller, så nesten som refleks, beit jeg i puppen. Det ble slutten på all amming.

En gang jeg var veldig liten bar min mor meg. Jeg holdt rundt henne. Da kom der et fruentimmer (det kan kanskje ha vært en slektning) og prøvde å "dikke" med meg. Det opplevdes veldig ekkelt, så jeg snudd meg vekk og gjemte ansiktet mitt på andre siden av hodet henns. Fruentimmeret som prøvde å "dikke" meg, skar i en gruoppvekkende latter.

En gang satt jeg på fanget til min mor ved kjøkkenbordet. Hun skrev brev. Så la hun den lille hånden min på arket og tegnet rundt den, sånn for å vise litt av meg i brevet.

I helt tidlig barndom, så jeg min far sjelden. Han reise mye i jobben, mor var hjemmeværende. Jeg gikk fra kjøkkenet og skulle inn i stua. Da snudde jeg og gikk tilbake til min mor på kjøkkenet. Jeg spurte henne hvem det var som satt i stua. "Det er pappaen din," sa hun.

En gang så jeg far barbere seg. Han bruket et vaskevannsfat og en liten kost til å få massevis av barberskum i ansiktet. Han så ut som julenissen.

 

 

Anonymkode: 6b121...7bb

Jeg husker små glimt fra den sommeren jeg var to år.  Dette kan tidfestes fordi hytta til foreldrene ble ferdig det året - dvs. ferdig nok til at vi kunne bo i den, det er typisk ting som har med sluttføringen å gjøre som jeg husker.  Bl.a. at jeg stakk en hånd inn i en bunt med glassvatt, noe som ikke anbefales.

Jeg husker også forskjellige hendelser sammen med dagmammaen (som kom hjem til oss), men de er vanskeligere å tidfeste, siden hun var hos oss helt fra jeg var baby.  Samme med at moren min og jeg tok trikken til mormor og morfar - jeg kan ha vært veldig liten, men det er umulig å vite sikkert.   

Jeg husker også at faren min tok bilder med en veldig gammeldags blitz, noen ganger også med en primitiv selvutløser, men det skjedde jo også da jeg ble eldre. 

Jeg tok fly Oslo - Bergen og tilbake sammen med foreldrene mine da jeg var to eller tre år - jeg vet ikke om det var farmors eller farfars 80-årsdag som skulle feires der (alle reiste til min onkel), men hvis det var farfars (som kanskje er mest sannsynlig), var jeg to.  Jeg husker bare noen fragmenter fra Fornebu og flyreisen, ingenting fra oppholdet i Bergen.  Jeg var ikke glad i støy på den tiden og var veldig skeptisk til fly av den grunn, men det høres jo ikke så ille ut inne i flyet, så det gikk greit.  Dessuten fikk både jeg og bamsen min en flyvinge-nål av flyvertinnen.      

Et annet minne som er lett å tidfeste, er Cubakrisen.  Jeg har truffet flere på min alder som husker omtrent det samme: Vi var tre år og lite bekymret for verdenssituasjonen, men vi husker at vi ble sendt på rommet eller vekk fra stua med beskjed om å holde smella, fordi de voksne hørte på radio og stemningen var veldig annerledes enn når de skulle høre værmeldingen, for å si det sånn.

Dolere må ha en usedvanlig god hukommelse http://www.side2.no/foreldre/derfor-husker-du-ingen-ting-fra-fr-du-var-fylt-tre-ar/5183552.html

Selv husker jeg ingenting fra før jeg var 4-5 år, men det skyldes sikkert manglende fokus. Jeg husker jeg var noen ganger hos en jente som hadde dagmamma. Så husker jeg det var ei i gata som spiste avispapir. Så husker jeg vi bygde hus da jeg var 5.

35 minutter siden, Trine skrev:

Dolere må ha en usedvanlig god hukommelse http://www.side2.no/foreldre/derfor-husker-du-ingen-ting-fra-fr-du-var-fylt-tre-ar/5183552.html

Selv husker jeg ingenting fra før jeg var 4-5 år, men det skyldes sikkert manglende fokus. Jeg husker jeg var noen ganger hos en jente som hadde dagmamma. Så husker jeg det var ei i gata som spiste avispapir. Så husker jeg vi bygde hus da jeg var 5.

Psykologi er ingen eksakt vitenskap. Vi flyttet fra stedet der mine første minner var fra, litt før jeg fylte 4. De historiene jeg har fortalt her, er slikt som jeg har nevnt for min mor mange år senere. Hun kan bekrefte at de stemmer. Jeg kunne fortalt en hel rad flere minner fra den tiden. Ja, jeg har veldig god hukommelse. Så god at jeg vanligvis vinner i alle selskapsleker som fordrer god hukommelse. Jeg har også mye mer utdanning enn aller fleste jeg kjenner. Har fått mange kommentarer gjennom årene fra andre på at jeg husket ting de ikke har klart. Kanskje det er for mye å forvente av psykologer at de skal tro at noen har bedre hode enn dem?

Anonymkode: 6b121...7bb

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Psykologi er ingen eksakt vitenskap. Vi flyttet fra stedet der mine første minner var fra, litt før jeg fylte 4. De historiene jeg har fortalt her, er slikt som jeg har nevnt for min mor mange år senere. Hun kan bekrefte at de stemmer. Jeg kunne fortalt en hel rad flere minner fra den tiden. Ja, jeg har veldig god hukommelse. Så god at jeg vanligvis vinner i alle selskapsleker som fordrer god hukommelse. Jeg har også mye mer utdanning enn aller fleste jeg kjenner. Har fått mange kommentarer gjennom årene fra andre på at jeg husket ting de ikke har klart. Kanskje det er for mye å forvente av psykologer at de skal tro at noen har bedre hode enn dem?

Anonymkode: 6b121...7bb

Dette har det vært grundig forsket på, og på gruppenivå husker en ikke noe fra tidligere enn 3 årsalderen. 

Anonymkode: 61e4e...c4a

Annonse

Jeg husker fra sommeren jeg fyllte to på høsten.  Da hadde forldrene mine kjøpt kjøleskap og jeg satt og så på at det ble levert.  Før det hadde vi melka mellom dobbeltvinduene ut mot bakgården, men den sommeren var det så varmt at melka ble sur,

Vi bodde i den leiligheten fram til jeg var tre år og jeg husker masse, men ikke noe særlig sammenhengende.  Jeg husker hvordan leiligheten var møblert, jeg husker senga mi og unger jeg lekte med ute.  Og at jeg fikk fiskekaker hos Smilden.

Husker jeg var veldig liten, kunne ikke snakke. Da stod det et vesen over sengen min og studerte meg. Husker jeg lå i sengen til min mor og far, må ha vært ganske liten da. Det skjedde flere ganger, jeg klarte ikke røre meg og ikke åpne øynene. Var redd, var paralysert. Hørte foreldrene mine snakke-

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette har det vært grundig forsket på, og på gruppenivå husker en ikke noe fra tidligere enn 3 årsalderen. 

Anonymkode: 61e4e...c4a

Gruppenivå? Hvilket nivå? At flertallet i en undersøkelse med med enn 1000 personer? Hva har "gruppenivå" med mine første minner å gjøre?

Hvordan kan du bruke "gruppenivå" til å diskreditere mine første minner? Hva er grunnlaget ditt for noe sånt?

Anonymkode: 6b121...7bb

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gruppenivå? Hvilket nivå? At flertallet i en undersøkelse med med enn 1000 personer? Hva har "gruppenivå" med mine første minner å gjøre?

Hvordan kan du bruke "gruppenivå" til å diskreditere mine første minner? Hva er grunnlaget ditt for noe sånt?

Anonymkode: 6b121...7bb

Det er nok med all sannsynlighet falske minner.

Anonymkode: c1079...0ef

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok med all sannsynlighet falske minner.

Anonymkode: c1079...0ef

Vi husker helt spesielle hendelser, f.eks. ting som gjorde vondt eller som gjorde veldig inntrykk. Hvorfor skulle det være falskt bare fordi det skjedde noen måneder før det tidspunktet som noen har funnet ut er typisk?

Nicklusheletida

Jeg bodde ett sted fra fødselen og frem til jeg var 2 år. Jeg har ingen minner fra den tiden.

Deretter bodde jeg et sted fra 2- 3,5 år. Jeg husker ganske mye fra den tiden. 

- Jeg husker et eldre nabopar. På kjøkkenet hadde de en vedkasse. Det var liksom min scene. Jeg pleide å klatre opp på den å opptre for dem. Jeg sang  Mikkel rev og bæ, bæ lille lam for dem og fikk applaus :) Tror det var nesten daglig :)

Jeg husker hvordan stua og kjøkkenet var plassert i forhold til hverandre i 1 etasje i huset vi bodde, men ingenting av 2 etasje.

Jeg husket naboene jeg lekte med. Husker jeg greide å velte et malingsspann som sto utenfor huset hos naboen og at jeg synes det var flaut.

Jeg husker min mor og jeg var på besøk hos en annen nabo og at min mor irettesatte meg og sa at jeg ikke måtte putte nesebussen i munnen. Jeg husker det var flaut også. 

Jeg husker jeg og venninna mi hadde hver vår trillepike. Vi var 2 år da de begynte å trille på oss. Jeg og henne er fortsatt bestevenninner og i år feiret vi 50- årsdag sammen. 

Jeg husker jeg hadde en barnevakt en gang som som var så skremt av torden og lyn at hun gråt. Det gjorde inntrykk på meg at hun var så redd.

Jeg husker at gårdsplassen var islagt om vinteren og at jeg var ute med akebrett. 

Jeg husker ei negerdame som hang på veggen i stua.

Jeg husker melkekartongene. 

Jeg husker at vi hadde en fryseboks i et fryserom som lå i sentrum. Jeg husker trappa ned til fryserommet, den tunge døra og at det var fryktelig kaldt der inne. 

Jeg husker vi drev og bygde helt nytt hus mens vi bodde der og at det bare var et midlertidig bosted. Jeg husker veldig godt den aller første dagen i det nye huset. Vi satt forran kaminen og min mor fortalte at vennina mi fra trilleturene skulle bli vår nabo etter hvert. De bygde nytt hus de også. Jeg husker hvor glad jeg ble. Vi har vært bestevenninner i 48 år . 

 

Annonse

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Husker jeg var veldig liten, kunne ikke snakke. Da stod det et vesen over sengen min og studerte meg. Husker jeg lå i sengen til min mor og far, må ha vært ganske liten da. Det skjedde flere ganger, jeg klarte ikke røre meg og ikke åpne øynene. Var redd, var paralysert. Hørte foreldrene mine snakke-

Drøm kalles det. Eller mareritt om det var skummelt.

Anonymkode: 1876b...353

Nicklusheletida
6 minutter siden, Maw87 skrev:

Tviler på at dere husker så mye før 3-3,5 års alderen. Er nok en god blanding med fortellinger/bilder/fortalte minner og ikke rene minner fra et "jeg-ståsted"

Vel, jeg husker, men det er bare enkelte episoder jeg husker. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...