Droppe dagsenteret?

[laban]

Jeg skjønner lite av dette opplegget.  Jeg vet ikkeno' om behandling og medisiner, men ingeniøren i meg reagerer på denne "loggen":

- I slutten av november holdt du på å bli gal av å sitte passiv hjemme, sykepleieren mente at hjelp til å komme i aktivitet var dagsenterets oppgave, og du fikk til og med hjemmebesøk derfra, som endte med at du skulle delta på mandagsturene som en start

- En måned senere hadde du ikke blitt målbart mer aktiv, men vekslet mellom å synes det var kjekt eller problematisk å "ta inn andres smerter" - et fenomen som etter min mening ikke eksisterer, man blir ikke dårlig av å gå bak mennesker med problemer

- Etter enda noen uker, inkludert juledagene som medførte en viss sosial aktivitet, er du minst like sliten - og løsningen fra sykepleieren går ut på å droppe både dagsenterets forsøk på å aktivisere deg (er det ingen derfra som følger opp dette?) og evt. annen sosial kontakt med omverdenen

Jeg synes dette går i feil retning, jeg fatter ikke hvorfor løsningen skal være at du sitter hjemme ved skjermene og spiser beroligende piller.  Hvis noen i apparatet rundt deg velsigner teorien om at du påvirkes så sterkt av andre menneskers sykdom og utfordringer at du må isolere deg, må det være noe alvorlig galt et sted.  (Selvfølgelig kan et faglig råd om å ta det mer med ro være berettiget i enkelte tilfeller, men for høyt aktivitetsnivå er ikke akkurat hovedproblemet ditt.)

Jeg bebreider ikke deg Stjernestøv, jeg får bare helt vondt av å følge deg.  Håper du får en god dag - og hvis du føler deg i form til det, synes jeg du skal gå mandagsturen. 

 

[Janus30]

11 timer siden, stjernestøv skrev:

Å da er jeg vel avhengig da, har tatt hver dag siden julaften. Men det er jo mer der det kommer fra. 

Så medisiner var visst løsningen på psykisk ubehag allikevel?

[AnonymBruker]

11 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja. Blir sint om han ikke skriver ut mer, da vil han jeg skal lide.

Du må være forsiktig. Du vil ikke ha et avhengighetsproblem oppå alt det andre. Da får du i hvert fall problemer. Du kan ikke ta vival hver dag over lange tider.

Anonymkode: 94fdb...893

[Psykojenta]

2 timer siden, laban skrev:

Jeg skjønner lite av dette opplegget.  Jeg vet ikkeno' om behandling og medisiner, men ingeniøren i meg reagerer på denne "loggen":

- I slutten av november holdt du på å bli gal av å sitte passiv hjemme, sykepleieren mente at hjelp til å komme i aktivitet var dagsenterets oppgave, og du fikk til og med hjemmebesøk derfra, som endte med at du skulle delta på mandagsturene som en start

- En måned senere hadde du ikke blitt målbart mer aktiv, men vekslet mellom å synes det var kjekt eller problematisk å "ta inn andres smerter" - et fenomen som etter min mening ikke eksisterer, man blir ikke dårlig av å gå bak mennesker med problemer

- Etter enda noen uker, inkludert juledagene som medførte en viss sosial aktivitet, er du minst like sliten - og løsningen fra sykepleieren går ut på å droppe både dagsenterets forsøk på å aktivisere deg (er det ingen derfra som følger opp dette?) og evt. annen sosial kontakt med omverdenen

Jeg synes dette går i feil retning, jeg fatter ikke hvorfor løsningen skal være at du sitter hjemme ved skjermene og spiser beroligende piller.  Hvis noen i apparatet rundt deg velsigner teorien om at du påvirkes så sterkt av andre menneskers sykdom og utfordringer at du må isolere deg, må det være noe alvorlig galt et sted.  (Selvfølgelig kan et faglig råd om å ta det mer med ro være berettiget i enkelte tilfeller, men for høyt aktivitetsnivå er ikke akkurat hovedproblemet ditt.)

Jeg bebreider ikke deg Stjernestøv, jeg får bare helt vondt av å følge deg.  Håper du får en god dag - og hvis du føler deg i form til det, synes jeg du skal gå mandagsturen. 

 

Jeg prøvde også å lage en ukeplan til henne før jul.

Vet hu ikke kan så mye for det, men skjønner det kan være utfordrende for de rundt henne å hjelpe.

 

Håper du følger oppfordringa til laban, Stjernestøv !

Når du ikke blir bedre uansett hva du gjør, kan du kanskje være i litt aktivitet. Om du ikke går mandagsturen, kan du muligens gå en kort tur som jeg skreiv i ukeplanen til deg. Da er du ikke sosial og blir påvirket av andres energier, samtidig som du får litt frisk luft.

Ønsker deg også en så god dag som mulig 😉

[stjernestøv]

12 timer siden, Kayia skrev:

1. Blir gjentakelse dette, men dersom han var så tydelig var det vel unødvendig å spørre oss?

2. Vival er svært avhengighetsskapende og har andre bivirkninger som gjør at lege/psykiater ikke anbefaler langvarig og/eller hyppig bruk. Spør behandleren din eller NHD dersom du ønsker ytterligere forklaring/begrunnelse.

Jepp, beklager at jeg spurte dere! Ble ikke dagsenteret, sov lenge. 

Trenger ikke forklaringer om vival. 

[stjernestøv]

3 timer siden, laban skrev:

Jeg skjønner lite av dette opplegget.  Jeg vet ikkeno' om behandling og medisiner, men ingeniøren i meg reagerer på denne "loggen":

- I slutten av november holdt du på å bli gal av å sitte passiv hjemme, sykepleieren mente at hjelp til å komme i aktivitet var dagsenterets oppgave, og du fikk til og med hjemmebesøk derfra, som endte med at du skulle delta på mandagsturene som en start

- En måned senere hadde du ikke blitt målbart mer aktiv, men vekslet mellom å synes det var kjekt eller problematisk å "ta inn andres smerter" - et fenomen som etter min mening ikke eksisterer, man blir ikke dårlig av å gå bak mennesker med problemer

- Etter enda noen uker, inkludert juledagene som medførte en viss sosial aktivitet, er du minst like sliten - og løsningen fra sykepleieren går ut på å droppe både dagsenterets forsøk på å aktivisere deg (er det ingen derfra som følger opp dette?) og evt. annen sosial kontakt med omverdenen

Jeg synes dette går i feil retning, jeg fatter ikke hvorfor løsningen skal være at du sitter hjemme ved skjermene og spiser beroligende piller.  Hvis noen i apparatet rundt deg velsigner teorien om at du påvirkes så sterkt av andre menneskers sykdom og utfordringer at du må isolere deg, må det være noe alvorlig galt et sted.  (Selvfølgelig kan et faglig råd om å ta det mer med ro være berettiget i enkelte tilfeller, men for høyt aktivitetsnivå er ikke akkurat hovedproblemet ditt.)

Jeg bebreider ikke deg Stjernestøv, jeg får bare helt vondt av å følge deg.  Håper du får en god dag - og hvis du føler deg i form til det, synes jeg du skal gå mandagsturen. 

 

Nei livet mitt er ikke lett å forstå. Har ikke hørt fra hun som skulle prøve å få meg ut, og hun og sykepleieren skulle jo samarbeide. Har nettopp stått opp. Nei jeg skjønner ingenting av meg. 

[stjernestøv]

3 timer siden, Janus30 skrev:

Så medisiner var visst løsningen på psykisk ubehag allikevel?

Ja vival ja, har ingen bivirkninger av dem. 

[stjernestøv]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må være forsiktig. Du vil ikke ha et avhengighetsproblem oppå alt det andre. Da får du i hvert fall problemer. Du kan ikke ta vival hver dag over lange tider.

Anonymkode: 94fdb...893

Skal prøve å skjerpe meg. 

[stjernestøv]

41 minutter siden, Psykojenta skrev:

Jeg prøvde også å lage en ukeplan til henne før jul.

Vet hu ikke kan så mye for det, men skjønner det kan være utfordrende for de rundt henne å hjelpe.

 

Håper du følger oppfordringa til laban, Stjernestøv !

Når du ikke blir bedre uansett hva du gjør, kan du kanskje være i litt aktivitet. Om du ikke går mandagsturen, kan du muligens gå en kort tur som jeg skreiv i ukeplanen til deg. Da er du ikke sosial og blir påvirket av andres energier, samtidig som du får litt frisk luft.

Ønsker deg også en så god dag som mulig 😉

Er det utfordrene for folk å hjelpe meg? Snakke med meg en time nå og da? Ja det må være veldig vanskelig for dem! 

[Gjest Liten40]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Nei livet mitt er ikke lett å forstå. Har ikke hørt fra hun som skulle prøve å få meg ut, og hun og sykepleieren skulle jo samarbeide. Har nettopp stått opp. Nei jeg skjønner ingenting av meg. 

Alle gjør det samme. Du spør de samme spørsmålene Stjernestøv, og andre svarer de samme svarene. Det er mange som gjør som deg, lever som deg, men forskjellen er at du skriver om det. Spør. Engasjerer folk. Og da blir det sånn.

Hvordan du skal leve kan bare du finne ut av.

Jeg vil absolutt si at jeg er en som prøver hardt, men for tiden må jeg stadig kaste inn håndkle. Jeg sto på tredemølla på treningsenteret, men var så dårlig at jeg måtte dra hjem. Så jeg vet, det går ikke alltid. Det er en kunst å vite når man skal presse seg og når man bør trekke seg. Det er ikke lett.

[laban]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har ikke hørt fra hun som skulle prøve å få meg ut, og hun og sykepleieren skulle jo samarbeide.

Hun fra dagsenteret ser vel at du ikke møter opp, og sykepleieren tar imot klagene dine om hvor dårlig du blir av å være sammen med andre mennesker.  Da er det kanskje ikke så veldig rart at det ender slik det gjør - med omtrent ingenting.

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det utfordrende for folk å hjelpe meg? Snakke med meg en time nå og da?

Det er ikke vanskelig for dem å snakke med deg, men å gi deg konkret hjelp til å få en bedre og mer aktiv hverdag, ref. ovenfor. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja vival ja, har ingen bivirkninger av dem. 

Avhengighet er en lei bivirkning.

Anonymkode: 0d0d2...1e4

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Alle gjør det samme. Du spør de samme spørsmålene Stjernestøv, og andre svarer de samme svarene. Det er mange som gjør som deg, lever som deg, men forskjellen er at du skriver om det. Spør. Engasjerer folk. Og da blir det sånn.

Hvordan du skal leve kan bare du finne ut av.

Jeg vil absolutt si at jeg er en som prøver hardt, men for tiden må jeg stadig kaste inn håndkle. Jeg sto på tredemølla på treningsenteret, men var så dårlig at jeg måtte dra hjem. Så jeg vet, det går ikke alltid. Det er en kunst å vite når man skal presse seg og når man bør trekke seg. Det er ikke lett.

Ja jeg burde vel ikke skrive om det. Sykepleieren sa han besøker folk som ligger i senga hele dagen, er vel ikke så ulikt meg nå. Men jeg sitter i sofaen og ser filmer, hva er galt med det? Hvis jeg vil leve sånn? Nei skal ikke spør om ting her inne mer, det fører ikke noe godt med seg. Bare en aug med mennesker som ikke forstår, man forstår ikke hvordan det er å ta inn energier før man har prøvd. 

Ja har inntrykk av at du er en fighter, det skal du være stolt av. Du står på, å gi opp innimellom er lov. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, laban skrev:

Hun fra dagsenteret ser vel at du ikke møter opp, og sykepleieren tar imot klagene dine om hvor dårlig du blir av å være sammen med andre mennesker.  Da er det kanskje ikke så veldig rart at det ender slik det gjør - med omtrent ingenting.

Det er ikke vanskelig for dem å snakke med deg, men å gi deg konkret hjelp til å få en bedre og mer aktiv hverdag, ref. ovenfor. 

Så er jeg vel et håpløst tilfelle da, de trenger ikke "hjelpe" meg. 

[Psykojenta]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det utfordrene for folk å hjelpe meg? Snakke med meg en time nå og da? Ja det må være veldig vanskelig for dem! 

Vær så snill å ikke misforstå!

Det jeg mente er at det kan være vanskelig å hjelpe konkret på områder som for deg er vanskelig å klare (uten hjelp) 

At selv om du trenger hjelp er du kanskje ikke helt klar likevel.

Men skjønner det er veldig frustrerende å stå i stampe så lenge...og uansett hva du gjør/ikke gjør, så blir det feil. Sier du noe blir det feil, sier du ikke noe blir det feil.

Er du i aktivitet og får inn energier får du beskjed om å skjerme deg, men skjermer du deg får du beskjed om å gjøre noe...veldig fortvilende situasjon du er i.

Gjorde jeg meg bedre forstått nå?

[laban]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Men jeg sitter i sofaen og ser filmer, hva er galt med det? Hvis jeg vil leve sånn?

Du skrev massevis av tråder i høst om at du ville ut av passiviteten, men hvis du har ombestemt deg, raker det jo ikke oss hvordan du bruker tiden din.

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Så er jeg vel et håpløst tilfelle da, de trenger ikke "hjelpe" meg. 

Jeg mente ikke å uttrykke at noe er håpløst, jeg bare observerer at dagsenteret og sykepleieren ser ut til å trekke i hver sin retning akkurat nå. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Psykojenta skrev:

Vær så snill å ikke misforstå!

Det jeg mente er at det kan være vanskelig å hjelpe konkret på områder som for deg er vanskelig å klare (uten hjelp) 

At selv om du trenger hjelp er du kanskje ikke helt klar likevel.

Men skjønner det er veldig frustrerende å stå i stampe så lenge...og uansett hva du gjør/ikke gjør, så blir det feil. Sier du noe blir det feil, sier du ikke noe blir det feil.

Er du i aktivitet og får inn energier får du beskjed om å skjerme deg, men skjermer du deg får du beskjed om å gjøre noe...veldig fortvilende situasjon du er i.

Gjorde jeg meg bedre forstått nå?

Joda unnskyld! Var ikke meningen å være frekk. Bare det at psykiateren ville legge meg inn og få meg på medisiner, er der jeg er nå. Vil ikke det. Så sykepleieren skulle snakke med han igjen, for jeg vil ikke snakke med han igjen. Får se på onsdag, men føler ikke jeg er istand til å ta imot hjelp. 

[stjernestøv]

7 minutter siden, laban skrev:

Du skrev massevis av tråder i høst om at du ville ut av passiviteten, men hvis du har ombestemt deg, raker det jo ikke oss hvordan du bruker tiden din.

Jeg mente ikke å uttrykke at noe er håpløst, jeg bare observerer at dagsenteret og sykepleieren ser ut til å trekke i hver sin retning akkurat nå. 

Ja jeg vil ha et liv men innser at det går ikke, jeg gir opp! 

De andre som har kontakt på dagsenteret får telefon om hvordan det går osv, blir tatt med på tur og på cafe. Min kontakt driter i meg, hun er ei merr. Og det er ikke bare noe jeg sier, ingen av de andre heller liker min kontakt. 

Endret 9. januar 2017 av stjernestøv

[laban]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

De andre som har kontakt på dagsenteret får telefon om hvordan det går osv, blir tatt med på tur og på cafe. Min kontakt driter i meg, hun er ei merr. 

Men blir du ikke dårlig av å gå tur og være sosial?  Mener du at det som mangler, er at kontakten ringer og "presser" deg (mildt) oftere? 

[stjernestøv]

1 minutt siden, laban skrev:

Men blir du ikke dårlig av å gå tur og være sosial?  Mener du at det som mangler, er at kontakten ringer og "presser" deg (mildt) oftere? 

Vet ikke, men hun kunne jo ha ringt og spurt hvordan det går? Men jeg tror ikke hun liker meg, var koordinatoren  til min sønn. Hun skylte mye på meg da, bla at jeg styrte medisinene hans. Det stemte jo ikke. Hun var bekymret når han var ute å lekte, kunne treffe på folk med dårlig innflytelse. Hva skulle jeg gjort da, holdt han inne? Nei hun er sprø rett og slett, kristelig kjerring. Ble vel redd når jeg snakket om onde ånder.