Gå til innhold

Er dette akseptabelt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Du har selv valgt å ha det slik, du velger selv om du skal gå en tur eller gå ut å handle. Man kan si at det meste er et valg. Bare å lese denne tråden her sier at forholdet mellom deg og din mann ikke er bra. Forhold må jobbes med gjennom hele livet. At du ligger å drar deg på soffaen dag inn og dag ut (det er jo nettopp det du gjør) er latskap og har ingenting med din psykiske helse å gjøre! Du har valgt å se på det slik. At du ikke gidder å gå rundt salongbordet er ditt valg og er toppen av latskap. For meg høres du ut som en latsabb av den værste sorten som tar forholdet med din manm, barn og kommende barnebarn for gitt. Husk at du ikke vet hva du har før du mister det. Det å bruke psykdom som en unnskyldning for å holde seg lat er til å bli kvalm av og setter resterende av psykisk syke i et dårlig lys.

Jeg har ett råd å gi deg: Ta deg sammen!

Skrevet (endret)
5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Du virker ganske irritert på meg.

Det er vel motsatt. 

Endret av Kayia
Skrevet
1 minutt siden, Kayia skrev:

Surpomp. 

Nei pleier ikke være sur :) Men hvis det er din oppfatning er det helt ok. 

Skrevet

Hva som er normalt eller ikke føler jeg man må t stilling til sjøl

Alt er mot normalt og akseptabelt så lenge det ikke skader andre

Man kan også få en del hjelp og støtte gjennom NAV eller henvisning videre

Det er langt før man lider nød her til lands

Anonymkode: 04717...c83

Skrevet
3 minutter siden, Master skrev:

Du har selv valgt å ha det slik, du velger selv om du skal gå en tur eller gå ut å handle. Man kan si at det meste er et valg. Bare å lese denne tråden her sier at forholdet mellom deg og din mann ikke er bra. Forhold må jobbes med gjennom hele livet. At du ligger å drar deg på soffaen dag inn og dag ut (det er jo nettopp det du gjør) er latskap og har ingenting med din psykiske helse å gjøre! Du har valgt å se på det slik. At du ikke gidder å gå rundt salongbordet er ditt valg og er toppen av latskap. For meg høres du ut som en latsabb av den værste sorten som tar forholdet med din manm, barn og kommende barnebarn for gitt. Husk at du ikke vet hva du har før du mister det. Det å bruke psykdom som en unnskyldning for å holde seg lat er til å bli kvalm av og setter resterende av psykisk syke i et dårlig lys.

Jeg har ett råd å gi deg: Ta deg sammen!

Ja du har rett, føler meg ganske lat. Skylder ikke på sykdom, jeg er vel bare sånn. Og det er rett, jeg velger å ha det slik. Alle har seg selv å skylde på, det handler om ansvar for eget liv,. Jeg tar ikke ansvar for livet mitt, endelig har jeg ikke noe ansvar lenger. Bortsett fra meg selv, og jeg kan velge å gjøre hva jeg vil med det. Og da blir jeg satt ut, det er ingen å ta vare på lenger. Ingen som virkelig trenger meg,jeg kan velge å la meg selv forfalle. Jeg er nok en latsabb som har det altfor godt, og det har nok ingenting med sykdom å gjøre. Det har vel mer med personlighet å gjøre. Men jeg tar ikke de jeg er glad i for gitt,det må jeg nok si imot deg. 

Skrevet
11 minutter siden, Master skrev:

Du har selv valgt å ha det slik, du velger selv om du skal gå en tur eller gå ut å handle. Man kan si at det meste er et valg. Bare å lese denne tråden her sier at forholdet mellom deg og din mann ikke er bra. Forhold må jobbes med gjennom hele livet. At du ligger å drar deg på soffaen dag inn og dag ut (det er jo nettopp det du gjør) er latskap og har ingenting med din psykiske helse å gjøre! Du har valgt å se på det slik. At du ikke gidder å gå rundt salongbordet er ditt valg og er toppen av latskap. For meg høres du ut som en latsabb av den værste sorten som tar forholdet med din manm, barn og kommende barnebarn for gitt. Husk at du ikke vet hva du har før du mister det. Det å bruke psykdom som en unnskyldning for å holde seg lat er til å bli kvalm av og setter resterende av psykisk syke i et dårlig lys.

Jeg har ett råd å gi deg: Ta deg sammen!

 

1. Innlegg som dette er virkelig helt bak mål og vitner om en enorm kunnskapsløshet på uendelig mange områder. 

2. Jeg synes vi får respektere webmasters ønske om å la vær å diskutere dette, om det er rett eller galt er jo et annet spørsmål men nå er det slik og så får vi forholde oss til det. 

Skrevet
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja du har rett, føler meg ganske lat. Skylder ikke på sykdom, jeg er vel bare sånn. Og det er rett, jeg velger å ha det slik. Alle har seg selv å skylde på, det handler om ansvar for eget liv,. Jeg tar ikke ansvar for livet mitt, endelig har jeg ikke noe ansvar lenger. Bortsett fra meg selv, og jeg kan velge å gjøre hva jeg vil med det. Og da blir jeg satt ut, det er ingen å ta vare på lenger. Ingen som virkelig trenger meg,jeg kan velge å la meg selv forfalle. Jeg er nok en latsabb som har det altfor godt, og det har nok ingenting med sykdom å gjøre. Det har vel mer med personlighet å gjøre. Men jeg tar ikke de jeg er glad i for gitt,det må jeg nok si imot deg. 

Du sier du ikke har ansvar, men det er jo nettopp det du har! Du har en mann, barn og snart barnebarn! Vil du at barnebarnet ditt skal vokse opp med en latsabb av en bestemor? Vil du at din mann skal gå rundt å kanskje ikke respektere deg, for hvem respekterer vel en latsabb som ikke gidder noe? Det finnes en ganske enkel vei ut, og det er å begynne å gjøre noe! Gå en halvtime hver dag, det krever meget lite av deg fysisk om du ikke er meget stor. Ved aktivitet vil du automatisk bli lykkeligere og føle deg bedre, bidra mer i hjemmet.

Skrevet
2 minutter siden, XbellaX skrev:

 

1. Innlegg som dette er virkelig helt bak mål og vitner om en enorm kunnskapsløshet på uendelig mange områder. 

2. Jeg synes vi får respektere webmasters ønske om å la vær å diskutere dette, om det er rett eller galt er jo et annet spørsmål men nå er det slik og så får vi forholde oss til det. 

Vel, nå var Stjerne enig var hun ikke?

Skrevet
16 minutter siden, Kayia skrev:

Det er vel motsatt. 

Nei jeg er ikke irritert på deg :) 

Skrevet
Akkurat nå, Master skrev:

Vel, nå var Stjerne enig var hun ikke?

 

Det er egentlig ikke så relevant skjønner du. At hun er enig synes jeg er mer urovekkende enn om hun ikke var enig. 

 

Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva som er normalt eller ikke føler jeg man må t stilling til sjøl

Alt er mot normalt og akseptabelt så lenge det ikke skader andre

Man kan også få en del hjelp og støtte gjennom NAV eller henvisning videre

Det er langt før man lider nød her til lands

Anonymkode: 04717...c83

Ja det er nok mye rett i det. 

Skrevet
Akkurat nå, XbellaX skrev:

 

Det er egentlig ikke så relevant skjønner du. At hun er enig synes jeg er mer urovekkende enn om hun ikke var enig. 

 

Det er 100% relevant.

Skrevet
4 minutter siden, Master skrev:

Du sier du ikke har ansvar, men det er jo nettopp det du har! Du har en mann, barn og snart barnebarn! Vil du at barnebarnet ditt skal vokse opp med en latsabb av en bestemor? Vil du at din mann skal gå rundt å kanskje ikke respektere deg, for hvem respekterer vel en latsabb som ikke gidder noe? Det finnes en ganske enkel vei ut, og det er å begynne å gjøre noe! Gå en halvtime hver dag, det krever meget lite av deg fysisk om du ikke er meget stor. Ved aktivitet vil du automatisk bli lykkeligere og føle deg bedre, bidra mer i hjemmet.

Det virker som mine nærmeste setter pris på latsabben :) Får stadig klemmer av min svigerdatter f.eks. Og min sønn som sliter selv setter pris på mine råd, han vet jeg skjønner hvor vanskelig det er å slite. Og ikke være normal, å ikke bli forstått. Jeg forstår han. Det hender han er en latsabb og som du kaller det, jeg forstår da hvordan det er å ikke makte mer. 

Skrevet
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Det virker som mine nærmeste setter pris på latsabben :) Får stadig klemmer av min svigerdatter f.eks. Og min sønn som sliter selv setter pris på mine råd, han vet jeg skjønner hvor vanskelig det er å slite. Og ikke være normal, å ikke bli forstått. Jeg forstår han. Det hender han er en latsabb og som du kaller det, jeg forstår da hvordan det er å ikke makte mer. 

Men tror du de nærmeste setter pris på det valget du har tatt om å være latsabb, eller er det slik at de kobler deg opp mot din psykiske helse og ikke personlighet? Jeg hadde aldri gitt noen en klem og støttet opp at de var late etter eget valg, men jeg ville absolutt støttet hvis de slet psykisk. Som sagt så er ikke disse to problemene nødvendigvis et felles problem.

Skrevet
2 minutter siden, Master skrev:

Men tror du de nærmeste setter pris på det valget du har tatt om å være latsabb, eller er det slik at de kobler deg opp mot din psykiske helse og ikke personlighet? Jeg hadde aldri gitt noen en klem og støttet opp at de var late etter eget valg, men jeg ville absolutt støttet hvis de slet psykisk. Som sagt så er ikke disse to problemene nødvendigvis et felles problem.

Jeg vet ikke om de tror eller mener jeg sliter psykisk, jeg er bare meg selv. Hva skal jeg gjøre da? Si til dem at jeg er en latsabb, at dette er noe jeg velger selv? Jeg er veldig glad i dem og ønsker dem det beste.

Skrevet
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg vet ikke om de tror eller mener jeg sliter psykisk, jeg er bare meg selv. Hva skal jeg gjøre da? Si til dem at jeg er en latsabb, at dette er noe jeg velger selv? Jeg er veldig glad i dem og ønsker dem det beste.

Klart de tror eller mener det, var ikke det jeg mente. Du skrev at de setter pris på latsabben, men vet de at latsabben er et valg du har tatt uavhengig av din psykiske helse? 

Har ikke sagt at du ikke er glad i dem og ønsker dem det beste. Men det er ikke alltid man gjør det beste selv om man tror og ønsker det.

Skrevet
3 minutter siden, Master skrev:

Klart de tror eller mener det, var ikke det jeg mente. Du skrev at de setter pris på latsabben, men vet de at latsabben er et valg du har tatt uavhengig av din psykiske helse? 

Har ikke sagt at du ikke er glad i dem og ønsker dem det beste. Men det er ikke alltid man gjør det beste selv om man tror og ønsker det.

Vet ikke om det er helt uavhengig av min psykiske helse, når jeg sier til sykepleieren at jeg er lat liker han det ikke. Han mener det har sammenheng med med min psykiske helse, men kanskje jeg bør høre mer på deg? Det virker jo som du vet dette. 

Skrevet
Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Vet ikke om det er helt uavhengig av min psykiske helse, når jeg sier til sykepleieren at jeg er lat liker han det ikke. Han mener det har sammenheng med med min psykiske helse, men kanskje jeg bør høre mer på deg? Det virker jo som du vet dette. 

Om du skal høre på meg eller ikke er kun opp til deg. Men ja, jeg snakker av egen erfaring. Om det er 100% uavhengig av din psykiske helse er usikkert, men så lenge du vet at du er lat og kan bli bedre så kan det i grunn være det samme. Man trenger ikke å få svar på alt og hvorfor det er slik.

Skrevet
1 minutt siden, Master skrev:

Om du skal høre på meg eller ikke er kun opp til deg. Men ja, jeg snakker av egen erfaring. Om det er 100% uavhengig av din psykiske helse er usikkert, men så lenge du vet at du er lat og kan bli bedre så kan det i grunn være det samme. Man trenger ikke å få svar på alt og hvorfor det er slik.

Tror ikke det er noen vits å diskutere dette mer. 

Skrevet
1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Tror ikke det er noen vits å diskutere dette mer. 

Ok.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...