Er dette akseptabelt?

[Kayia]

1 time siden, XbellaX skrev:

2. Jeg synes vi får respektere webmasters ønske om å la vær å diskutere dette, om det er rett eller galt er jo et annet spørsmål men nå er det slik og så får vi forholde oss til det. 

Dersom admins ønske skal bli respektert må nok alle overholde det (med unntak av NHD). Det blir litt rart om man selv diskuterer, for så å be andre ikke gjøre det samme  

[XbellaX]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Dersom admins ønske skal bli respektert må nok alle overholde det (med unntak av NHD). Det blir litt rart om man selv diskuterer, for så å be andre ikke gjøre det samme  

 

Det er helt sant Kayia, på samme tid synes jeg tråden var helt grei til den begynte å skli ut og, igjen, bli unødvendig moralistisk. Men du har helt rett, det er strengt tatt bedre å holde munn i slike tilfeller, spesielt når man ikke helt vet når det er ok å si noe og når det ikke er det, jeg er vel strengt tatt bare for prateglad.... ..sånn generelt.

[Andreaswell]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det er helt sant Kayia, på samme tid synes jeg tråden var helt grei til den begynte å skli ut og, igjen, bli unødvendig moralistisk. Men du har helt rett, det er strengt tatt bedre å holde munn i slike tilfeller, spesielt når man ikke helt vet når det er ok å si noe og når det ikke er det, jeg er vel strengt tatt bare for prateglad.... ..sånn generelt.

Men om du mener at den sklei ut er ikke ensbetydet at Stjerne, webmaster eller andre er enig? Stjerne svarte meg, vi pratet og hun sa ifra når det var nok. Da ga jeg meg. Var det virkelig så galt at du måtte gi meg pekefingeren og si "nei nei"? Er ute etter en oppklaring, ikke diskusjon.

[XbellaX]

Akkurat nå, Master skrev:

Men om du mener at den sklei ut er ikke ensbetydet at Stjerne, webmaster eller andre er enig? Stjerne svarte meg, vi pratet og hun sa ifra når det var nok. Da ga jeg meg. Var det virkelig så galt at du måtte gi meg pekefingeren og si "nei nei"? Er ute etter en oppklaring, ikke diskusjon.

 

1.) Tråden skled ut lenge før du engasjerte deg og jeg foreslo å droppe videre diskutering allerede etter få innlegg, se side 1. Dette er ikke noe jeg mener og synes og tenker, det er webmaster som har oppfordret til dette utallige ganger når emnet begynner å dreie seg mot medisiner og åndelighet, for å beskytte stjernestøv selv. Jeg synes ingenting om den "regelen", på samme tid ser jeg også at innleggene med "ta deg sammen" som eneste råd - heller ikke har en spesielt nyttig effekt. Ikke at det å ta seg sammen ikke er viktig(!), men situasjonen er litt for kompleks til å komme med så bastante og enkle løsninger.

2.) Vedr. ditt innlegg jeg reagerte på: helt ok at vi kommer fra ulike steder og har ulike syn på andre mennesker/ og deres lidelser, slikt er sunt. Likevel fører det sjeldent noe positivt med seg å sable andre ned med moralistiske utsagn og "du har selv valgt å ha det slik" - eller at det bare er å velge å gå ut døren.  Det fungerer dessverre ikke alltid slik. At stjernestøv er enig tolket du åpenbart som positivt, jeg gjør ikke det. 

[Kayia]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det er helt sant Kayia, på samme tid synes jeg tråden var helt grei til den begynte å skli ut og, igjen, bli unødvendig moralistisk. Men du har helt rett, det er strengt tatt bedre å holde munn i slike tilfeller, spesielt når man ikke helt vet når det er ok å si noe og når det ikke er det, jeg er vel strengt tatt bare for prateglad.... ..sånn generelt.

Jeg syns det er vanskelig å være stille selv jeg, så den skjønner jeg helt fint  Jeg er dessuten ikke enig med admin i at SS skal møtes med taushet, jeg tror ikke det er bra for henne, men det er nå engang bestemt. Jeg syns dessuten ikke det virker som behandlerne hennes i RL har lagt seg på samme linje som admin ønsker at dol skal gjøre heller, og det gjør det hele enda mer uforståelig. 

[Andreaswell]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

 

1.) Tråden skled ut lenge før du engasjerte deg og jeg foreslo å droppe videre diskutering allerede etter få innlegg, se side 1. Dette er ikke noe jeg mener og synes og tenker, det er webmaster som har oppfordret til dette utallige ganger når emnet begynner å dreie seg mot medisiner og åndelighet, for å beskytte stjernestøv selv. Jeg synes ingenting om den "regelen", på samme tid ser jeg også at innleggene med "ta deg sammen" som eneste råd - heller ikke har en spesielt nyttig effekt. Ikke at det å ta seg sammen ikke er viktig(!), men situasjonen er litt for kompleks til å komme med så bastante og enkle løsninger.

2.) Vedr. ditt innlegg jeg reagerte på: helt ok at vi kommer fra ulike steder og har ulike syn på andre mennesker/ og deres lidelser, slikt er sunt. Likevel fører det sjeldent noe positivt med seg å sable andre ned med moralistiske utsagn og "du har selv valgt å ha det slik" - eller at det bare er å velge å gå ut døren.  Det fungerer dessverre ikke alltid slik. At stjernestøv er enig tolket du åpenbart som positivt, jeg gjør ikke det. 

Nå var det snakk om Stjerne, og selv om jeg ikke kjenner henne personlig har jeg møtt mennesker som jeg kan sammenligne henne med. Jeg sier ikke at det hjelper mot alle, men jeg hadde og har fortsatt en tanke om at det kan hjelpe nettopp henne. Om jeg bare får henne til å tenke annerledes så er jeg fornøyd. Ser ikke på det som nødvendigvis positivt at hun var enig, kun om det fører til en endring, i positiv forstand.

[tilstede]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja du har rett, føler meg ganske lat. Skylder ikke på sykdom, jeg er vel bare sånn. Og det er rett, jeg velger å ha det slik. Alle har seg selv å skylde på, det handler om ansvar for eget liv,. Jeg tar ikke ansvar for livet mitt, endelig har jeg ikke noe ansvar lenger. Bortsett fra meg selv, og jeg kan velge å gjøre hva jeg vil med det. Og da blir jeg satt ut, det er ingen å ta vare på lenger. Ingen som virkelig trenger meg,jeg kan velge å la meg selv forfalle. Jeg er nok en latsabb som har det altfor godt, og det har nok ingenting med sykdom å gjøre. Det har vel mer med personlighet å gjøre. Men jeg tar ikke de jeg er glad i for gitt,det må jeg nok si imot deg. 

Men det er da ikke sant at du ikke har ansvar for andre enn deg selv stjernestøv. Jeg har en sønn på 20 år, og jeg ser hvor viktig det er for ham at jeg fungerer best mulig både psykisk og fysisk. Jeg går ned i vekt for hans skyld, jeg har lovet ham å slutte å snuse fordi han misliker det sterkt. Jeg velger å ikke drikke når jeg er sammen med ham, selv om andre voksne gjør det i julen. Osv. Fordi jeg slutter aldri å ha ansvar overfor ham selv om han til og med har flyttet ut nå og greier seg selv godt. Jeg kan ikke velge å la meg selv forfalle på noe vis pga ham. Det valget ble tatt for meg den dag jeg valgte å sette han til verden. 

Du har noen som trenger deg, og du må få opp øynene dine så du kan se klart. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, tilstede skrev:

Men det er da ikke sant at du ikke har ansvar for andre enn deg selv stjernestøv. Jeg har en sønn på 20 år, og jeg ser hvor viktig det er for ham at jeg fungerer best mulig både psykisk og fysisk. Jeg går ned i vekt for hans skyld, jeg har lovet ham å slutte å snuse fordi han misliker det sterkt. Jeg velger å ikke drikke når jeg er sammen med ham, selv om andre voksne gjør det i julen. Osv. Fordi jeg slutter aldri å ha ansvar overfor ham selv om han til og med har flyttet ut nå og greier seg selv godt. Jeg kan ikke velge å la meg selv forfalle på noe vis pga ham. Det valget ble tatt for meg den dag jeg valgte å sette han til verden. 

Du har noen som trenger deg, og du må få opp øynene dine så du kan se klart. 

Jeg ser det ikke klart nå, kanskje jeg har et dødsønske? Jeg lengter hjem og det har jeg alltid gjort. Men hva tror du holder meg igjen? Ungene såklart. Men jeg er sliten, føler meg gammel og har opplevd mye i livet. 

[AnonymBruker]

På 13. januar 2017 den 18.11, stjernestøv skrev:

Er det akseptabelt å se på film fra jeg står opp til jeg legger meg? Er det min egen sak? Da beskytter jeg meg mot omverden. Tenker jo på at jeg skal bli bestemor, da kommer jo virkeligheten. Må jo ta del i barnets liv,hjelpe dem litt. Gå trilleturer kanskje, har jo planer om å kjøpe flere babyklær og. Men det virker så fjernt. 

Nei jeg synes ikke det er din egen sak når du har familie (mann) og barn (selv om barnet np er voksen). Jeg kjenner jeg får litt vondt av din sønn som forsøker få deg til å gå rundt bordet. Det ligger så mye omsorg og antagelig så mye redsel for at din passivitet skal ta deg i fra ham i det der at det hadde virkelig gitt meg uendelig dårlig samvittighet.

Jeg er av den oppfatning (med det sagt at jeg kan ta feil) at du kunne klare langt mer enn du gjør. Du har armer og ben som fungerer og slik jeg ser det også et hode som fungerer godt (jada jeg vet du henfaller til åndeligheten) Dvs du er ikke bundet til sengen/sofaen. Men du har bundet deg til disse. Du har pga det du har fått tildelt av psykdom helt klart trolig vanskeligere for å bare sprette rundt i hverdagen, aktivisere deg og sosialisere deg. Det ligger mange hindre i din vei Stjerne som ikke er selvforskyldt. Men, det er alltid et men ikke sant? 😀 Plagsomt nok hehe. Du har mer inne enn det som ser ut til å ha blitt din hverdag nå. Det er mulig du ønsker en slik hverdag, det mest behagelige, en verden du kan flykte bort i. Men jeg synes du kanskje kan skjenke en tanke til de rundt deg om at det for dem ikke er spesielt godt å se deg forsvinne fra dem på denne måten og med det bekymre dem. For det gjør du, selv om det ikke sies på annen måte en at sønnen din ønsker å få deg med en tur rundt stuebordet. Du skylder sikkert ingen noenting nå når barn er voksne og mannen din virker som om han lever sitt eget liv.  Men Stjerne, man kan gi uten å bli bedt om det, uten at det forventes, uten at man gjør det fordi man står i gjeld til. Og den største glede man kan ha er faktisk gleden det gir å se at man gjør andre glade.

Så hvorfor ikke gjøre en vurdering av hva du av små ting kan endre i hverdagen din slik at dine kjærligheter i livet kan lyse opp litt og bekymre seg mindre? Og kanskje kan også disse små endringene du gjør også glede deg. I starten vil de neppe gjøre det fordi din passivitet over tid har gjort deg "skrøpelig" både fysisk og også psykisk (i forhold til å tåle verden rundt deg med lys/lyder/mennesker). Skill mellom hva psykdom/evnt medisiner begrenser og hva du selv legger av begrensninger for å kunne forsvare din nåværende "livsstil". Og trenger du hjelp i aktiviseringsfasen, krev den! Og før du krever den er det lurt å ha satt opp noen små ønsker/delmål så man har noe konkret å jobbe mot.

Jeg tror du er en stor ressurs for din sønn. Slik jeg har forstått det sliter han også med sitt. Tenk da å ha en mamma som forstår. Det er få som gjør det når det kommer til psykdom. Han er så uendelig heldig som har deg å snakke med og finne omsorg og forståelse hos. Forstår du, når du ser dette, hvor viktig det er at han har deg i livet sitt? Hvor viktig det er at du er der? Og at det er det han uttrykker når han vil ha deg med rundt på små turer eller til og med nå bare rundt bordet....Ta i Stjerne! Kjemp for det du har kjært! 

Anonymkode: 3e298...5ea

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg synes ikke det er din egen sak når du har familie (mann) og barn (selv om barnet np er voksen). Jeg kjenner jeg får litt vondt av din sønn som forsøker få deg til å gå rundt bordet. Det ligger så mye omsorg og antagelig så mye redsel for at din passivitet skal ta deg i fra ham i det der at det hadde virkelig gitt meg uendelig dårlig samvittighet.

Jeg er av den oppfatning (med det sagt at jeg kan ta feil) at du kunne klare langt mer enn du gjør. Du har armer og ben som fungerer og slik jeg ser det også et hode som fungerer godt (jada jeg vet du henfaller til åndeligheten) Dvs du er ikke bundet til sengen/sofaen. Men du har bundet deg til disse. Du har pga det du har fått tildelt av psykdom helt klart trolig vanskeligere for å bare sprette rundt i hverdagen, aktivisere deg og sosialisere deg. Det ligger mange hindre i din vei Stjerne som ikke er selvforskyldt. Men, det er alltid et men ikke sant? 😀 Plagsomt nok hehe. Du har mer inne enn det som ser ut til å ha blitt din hverdag nå. Det er mulig du ønsker en slik hverdag, det mest behagelige, en verden du kan flykte bort i. Men jeg synes du kanskje kan skjenke en tanke til de rundt deg om at det for dem ikke er spesielt godt å se deg forsvinne fra dem på denne måten og med det bekymre dem. For det gjør du, selv om det ikke sies på annen måte en at sønnen din ønsker å få deg med en tur rundt stuebordet. Du skylder sikkert ingen noenting nå når barn er voksne og mannen din virker som om han lever sitt eget liv.  Men Stjerne, man kan gi uten å bli bedt om det, uten at det forventes, uten at man gjør det fordi man står i gjeld til. Og den største glede man kan ha er faktisk gleden det gir å se at man gjør andre glade.

Så hvorfor ikke gjøre en vurdering av hva du av små ting kan endre i hverdagen din slik at dine kjærligheter i livet kan lyse opp litt og bekymre seg mindre? Og kanskje kan også disse små endringene du gjør også glede deg. I starten vil de neppe gjøre det fordi din passivitet over tid har gjort deg "skrøpelig" både fysisk og også psykisk (i forhold til å tåle verden rundt deg med lys/lyder/mennesker). Skill mellom hva psykdom/evnt medisiner begrenser og hva du selv legger av begrensninger for å kunne forsvare din nåværende "livsstil". Og trenger du hjelp i aktiviseringsfasen, krev den! Og før du krever den er det lurt å ha satt opp noen små ønsker/delmål så man har noe konkret å jobbe mot.

Jeg tror du er en stor ressurs for din sønn. Slik jeg har forstått det sliter han også med sitt. Tenk da å ha en mamma som forstår. Det er få som gjør det når det kommer til psykdom. Han er så uendelig heldig som har deg å snakke med og finne omsorg og forståelse hos. Forstår du, når du ser dette, hvor viktig det er at han har deg i livet sitt? Hvor viktig det er at du er der? Og at det er det han uttrykker når han vil ha deg med rundt på små turer eller til og med nå bare rundt bordet....Ta i Stjerne! Kjemp for det du har kjært! 

Anonymkode: 3e298...5ea

Dette var et fint innlegg å reflektere over, takk. Vil være så mye mer enn det jeg er nå. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Dette var et fint innlegg å reflektere over, takk. Vil være så mye mer enn det jeg er nå. 

Takk for tilbakemelding. Jeg vet du vil, men du får ikke helt til.  Som jeg skrev er det hindere, men tro meg når jeg sier at du kan også på din måte klare å hoppe/klatre over en del av dem. Du må bare finne din måte å gjøre det på. Og kanskje trenger du noen som hopper/klatrer over med deg i starten. Kvakk og god kveld Stjerne! 😀

Anonymkode: 3e298...5ea

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemelding. Jeg vet du vil, men du får ikke helt til.  Som jeg skrev er det hindere, men tro meg når jeg sier at du kan også på din måte klare å hoppe/klatre over en del av dem. Du må bare finne din måte å gjøre det på. Og kanskje trenger du noen som hopper/klatrer over med deg i starten. Kvakk og god kveld Stjerne! 😀

Anonymkode: 3e298...5ea

Takk for det, skal lese innlegget flere ganger  Kvakk og god kveld til deg også  

[AnonymBruker]

Takk Stjerne ☀️

Anonymkode: 3e298...5ea

[stjernestøv]

Har forståelse for hvis denne tråden blir slettet, har blitt diskutert litt av hvert. Men den har gitt meg mye, så tusen takk alle sammen  

Og forstår også at noen er lei av meg og mitt,jeg har skrevet  her i noen år og mye av det samme går igjen. Takk for tålmodigheten  

[Marigrete]

Vil bare si en ting. Du fokuserer mye på de dårlige ressursene dine i trådene du starter, er inntrykket mitt.. Men så ser jeg jo når du svarer i andres tråder at du har mye å komme med av råd og støtte. Så at du viser omsorg og støtte til de rundt deg tror jeg absolutt du gjør. Kanskje du viser litt for lite omsorg for deg selv?

[stjernestøv]

10 minutter siden, Marigrete skrev:

Vil bare si en ting. Du fokuserer mye på de dårlige ressursene dine i trådene du starter, er inntrykket mitt.. Men så ser jeg jo når du svarer i andres tråder at du har mye å komme med av råd og støtte. Så at du viser omsorg og støtte til de rundt deg tror jeg absolutt du gjør. Kanskje du viser litt for lite omsorg for deg selv?

Jo jeg støtter de rundt meg så godt jeg kan, kommer mye negativt frem her. Ingen her forstår jo at jeg føler jeg har en oppgave i livet, å hjelpe andre mennesker. Det har alltid vært mitt mål i livet, min intensjon. Men en healer sa enkelte brukte meg som en søppelbøtte, og de tappet meg for energi. Denne healeren så mitt potensiale og hadde planer for meg, dessverre skuffet jeg henne. Jeg klarte ikke målene, hun sa jeg kunne ikke skylde alt på energier. Men alt er jo energi. Nå når jeg er med mennesker går det automatisk,jeg blir tappet for energi og jeg tar inn deres ting. Det er i grunn bare det jeg sliter med nå,men får det andre til å føle seg bedre er det kanskje verdt det? 

Ja jeg viser lite omsorg for meg selv, og da får jeg også lite omsorg. Hvorfor skal andre være glad i meg når jeg ikke er det? Men føler jeg har møtt på menneske hjelpere i livet,jo jeg har fått omsorg