" Du kan ikke vente noe annet slik hun er "

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva det var med min datter. Allerede i barnehagen hadde hun problemer med å få venner... De ansatte var obs på dette og hjalp henne til rette 
Så begynte hun på skolen og jeg merket allerede i første klasse at hun forandret seg. Fikk adferdsproblemer og ville ikke på skolen. Hver dag ble en kamp for å få henne avgårde. 
Hun fikk lærevansker og ingen venner. Jeg prøvde å ta det opp med den unge læreren  men han tok ikke tak i saken. Etter noen år kom en mor i klassen til meg og sa :" er du klar over at din datter blir mobbet ?". Jeg prøvde å ta det opp med læreren som sendte et brev til foreldrene. Jeg vet ikke hva som stod i brevet. Rektor snakket med foreldrene men jeg var aldri med på noe samtale med foreldrene til de andre i klassen. Så jeg vet ikke hva de andre foreldrene sa eller mente om saken...
En dag da min datter kom hjem fra skolen gråt hun i mange timer. Det var den såreste og vondeste gråten jeg har hørt i mitt liv. Hun fortalte da om mobbingen . Da jeg prøvde å snakke med rektor og sa at min datter ble mobbet svarte hun:" du kan ikke vente noe annet slik som hun er ". 
Fra den dagen sa jeg ikke mer. Følte på skyld og skam da rektor begynte å stille spørsmål ved oss som foreldre i stedet. Ingen andre har noen gang hatt noe å utsette på meg eller de andre barna mine. 

Min datter er nesten voksen nå. Jeg kunne skrevet en bok om hvordan de siste ti årene har vært. Min datter er dypt preget av dette den dag i dag.. 

Jeg ser nå at jeg trodde på rektor sitt utsagn og lot det påvirke meg ... Ingen fortjener vel å bli utestengt og mobbet ?? 

Anonymkode: bcf84...6f2

[Gjest Xtra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva det var med min datter. Allerede i barnehagen hadde hun problemer med å få venner... De ansatte var obs på dette og hjalp henne til rette 
Så begynte hun på skolen og jeg merket allerede i første klasse at hun forandret seg. Fikk adferdsproblemer og ville ikke på skolen. Hver dag ble en kamp for å få henne avgårde. 
Hun fikk lærevansker og ingen venner. Jeg prøvde å ta det opp med den unge læreren  men han tok ikke tak i saken. Etter noen år kom en mor i klassen til meg og sa :" er du klar over at din datter blir mobbet ?". Jeg prøvde å ta det opp med læreren som sendte et brev til foreldrene. Jeg vet ikke hva som stod i brevet. Rektor snakket med foreldrene men jeg var aldri med på noe samtale med foreldrene til de andre i klassen. Så jeg vet ikke hva de andre foreldrene sa eller mente om saken...
En dag da min datter kom hjem fra skolen gråt hun i mange timer. Det var den såreste og vondeste gråten jeg har hørt i mitt liv. Hun fortalte da om mobbingen . Da jeg prøvde å snakke med rektor og sa at min datter ble mobbet svarte hun:" du kan ikke vente noe annet slik som hun er ". 
Fra den dagen sa jeg ikke mer. Følte på skyld og skam da rektor begynte å stille spørsmål ved oss som foreldre i stedet. Ingen andre har noen gang hatt noe å utsette på meg eller de andre barna mine. 

Min datter er nesten voksen nå. Jeg kunne skrevet en bok om hvordan de siste ti årene har vært. Min datter er dypt preget av dette den dag i dag.. 

Jeg ser nå at jeg trodde på rektor sitt utsagn og lot det påvirke meg ... Ingen fortjener vel å bli utestengt og mobbet ?? 

Anonymkode: bcf84...6f2

Selvsagt fortjener ingen å bli mobbet. Du var tydeligvis ikke heldig med rektoren til din datter, ettersom han ikke tok tak i det, men derimot nærmest la ansvaret på deg/dere. Men jeg undrer meg litt over at du ikke spurte hva han siktet til når han sa " du kan ikke vente noe annet slik som hun er ".

[Kayia]

Det er trist når barn har det ugreit, og som hos fin datter preger dette ofte personligheten og følelseslivet til de som opplever dette. Hva har du (og faren) gjort for at datteren din skal få hjelp? Er hun utredet foreksempel? Hvor gammel er hun nå, og går hun på skole? Bor hun hjemme? Hvordan er livet hennes nå?

Det er ikke forsent å hjelpe henne, men du må ta tak i dette NÅ. Tenk mindre på det som ikke er gjort, og mer på det som kan gjøres.

Begynn med å fortell om problemene hos fastlegen, og be om psykolog. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Kayia skrev:

Det er trist når barn har det ugreit, og som hos fin datter preger dette ofte personligheten og følelseslivet til de som opplever dette. Hva har du (og faren) gjort for at datteren din skal få hjelp? Er hun utredet foreksempel? Hvor gammel er hun nå, og går hun på skole? Bor hun hjemme? Hvordan er livet hennes nå?

Det er ikke forsent å hjelpe henne, men du må ta tak i dette NÅ. Tenk mindre på det som ikke er gjort, og mer på det som kan gjøres.

Begynn med å fortell om problemene hos fastlegen, og be om psykolog. 

Er 18 ... Blitt MYE utredning , PPT,BUP.DPS.,familievern .( til og med rettsvesenet).  Hele familien er preget av hennes følelser og adferd ... 

Skulle ønske jeg grep mer inn da hun var barn..... 

Anonymkode: bcf84...6f2

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er 18 ... Blitt MYE utredning , PPT,BUP.DPS.,familievern .( til og med rettsvesenet).  Hele familien er preget av hennes følelser og adferd ... 

Skulle ønske jeg grep mer inn da hun var barn..... 

Anonymkode: bcf84...6f2

Jeg skjønner at du tenker at du skulle gjort mer da hun var liten, men jeg vil råde deg til å bruke mulighetene du har nå og i årene framover til å hjelpe henne. Det som har vært, kan du ikke gjøre noe med, men det som kommer kan du gjøre en hel del med  

Håper Nicklus kommer innom tråden din, hun har tatt grep selv og kan kanskje gi deg noen råd om hvor du skal begynne og hva du ikke skal slå deg til ro med fra hjelpeapparatet. 

Lykke til  

Endret 3. juni 2017 av Kayia