De mest psyke

[AnonymBruker]

Møter opp til alle forelesninger hver dag (når det ikke er ferie vel å merke), og går ut med venner. Likevel har jeg prøvd å ta mitt eget liv. Vil helt ærlig si at man må være ganske alvorlig syk for å gjøre noe slikt. Et menneske med lavt symptomtrykk vil nok ikke ty til en slik løsning. 

Anonymkode: 7ce94...b1e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Møter opp til alle forelesninger hver dag (når det ikke er ferie vel å merke), og går ut med venner. Likevel har jeg prøvd å ta mitt eget liv. Vil helt ærlig si at man må være ganske alvorlig syk for å gjøre noe slikt. Et menneske med lavt symptomtrykk vil nok ikke ty til en slik løsning. 

Anonymkode: 7ce94...b1e

Enig med deg der. Jeg innrømmer det. For jeg husker spesielt i fjor sommer, da jeg var suicidal og ville ta livet mitt. Jeg greide det meste av oppgaver og plikter, men samtidig ønsket jeg å bli borte. Var veldig nære på å lykkes også, men ble heldigvis innlagt. Så ja, man kan fungere selv om man er alvorlig syk.

Hmm... Dette svaret er jo en selvmotsigelse til hovedinnlegget mitt, men pyttsan... Hos meg skifter det visst fort.

Anonymkode: 9cc0d...d42

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg der. Jeg innrømmer det. For jeg husker spesielt i fjor sommer, da jeg var suicidal og ville ta livet mitt. Jeg greide det meste av oppgaver og plikter, men samtidig ønsket jeg å bli borte. Var veldig nære på å lykkes også, men ble heldigvis innlagt. Så ja, man kan fungere selv om man er alvorlig syk.

Hmm... Dette svaret er jo en selvmotsigelse til hovedinnlegget mitt, men pyttsan... Hos meg skifter det visst fort.

Anonymkode: 9cc0d...d42

Det skifter for hos meg også. Jeg er høytfungerende, men veksler mellom å takle livet bra og å ønske at jeg var død. Ufattelig slitsomt.

Anonymkode: c0693...f81

[gråstein]

På 18.7.2017 den 14.04, frosken skrev:

Noe av det som forvirrer meg med dine innlegg, er hvorvidt du ønsker mer kontakt med andre mennesker enn du har eller ikke? Ofte så får jeg inntrykk av at du ønsker mer kontakt? I så fall burde du kanskje gjøre et nytt forsøk på å delta i et eller annet arbeidsmarkedstiltak for å se om du ville kunne få økt trivsel gjennom det?

Eller der det mest slik at du har hengt deg litt opp i det du oppfatter som utenverdenens fordømmelse av folk som ser friske ut men ikke er i jobb?

Er det mest forståelse for din livssituasjon eller mer kontakt med andre mennesker du savner mest?

Det spiller ingen rolle. Det er nyttesløst uansett.

[AnonymBruker]

På 19.7.2017 den 11.10, AnonymBruker skrev:

Det skifter for hos meg også. Jeg er høytfungerende, men veksler mellom å takle livet bra og å ønske at jeg var død. Ufattelig slitsomt.

Anonymkode: c0693...f81

Samme her. Gir litt "trøst" at flere enn meg har det slik. Håper for oss begge at ting vil bli bedre etterhvert. Hvor gammel er du? Interessant å vite om gamliser som meg (i 40-årene), er aleine om slikt, eller om det er vanligst å ha det slik i tenårene og 20-årene. Isåfall skammer jeg meg dypt og inderlig. 

Anonymkode: 9cc0d...d42

[AnonymBruker]

12 timer siden, gråstein skrev:

Det spiller ingen rolle. Det er nyttesløst uansett.

Klem til deg, om du vil ha 

Anonymkode: 9cc0d...d42

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Gir litt "trøst" at flere enn meg har det slik. Håper for oss begge at ting vil bli bedre etterhvert. Hvor gammel er du? Interessant å vite om gamliser som meg (i 40-årene), er aleine om slikt, eller om det er vanligst å ha det slik i tenårene og 20-årene. Isåfall skammer jeg meg dypt og inderlig. 

Anonymkode: 9cc0d...d42

Jeg er i midten av førtiåra, så du er ikke alene, nei.

Anonymkode: c0693...f81

[Trine]

På 18.7.2017 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Det blir diskutert under her hva som er høytfungerende psykisk sykdom og hva som ikke er. 

Jeg synes ikke at såkalt høytfungerende psykisk syke er alvorlig syke. Hvis det med høytfungerende menes at man klarer å stå i arbeid, fungere normalt i familie og sosialt med venner.

Det er de som _ikke_ greier dette, som er de virkelige psyke. 

Irritert.

Anonymkode: 9cc0d...d42

I såfall er jeg virkelig psyk. Men egentlig er jeg bare litt psyk, men har masse funksjonsforstyrrelser som gir meg problemer med å fungere i samfunnet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av førtiåra, så du er ikke alene, nei.

Anonymkode: c0693...f81

Akkurat som meg, jo! Midten av førtiårene jeg også. Kan jeg spørre hva diagnosen din er? Er det eupf? BP? Jeg har bp2.

Anonymkode: 9cc0d...d42

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat som meg, jo! Midten av førtiårene jeg også. Kan jeg spørre hva diagnosen din er? Er det eupf? BP? Jeg har bp2.

Anonymkode: 9cc0d...d42

PTSD, sannsynligvis kompleks.

Anonymkode: c0693...f81

[Gjest Kanuttius]

På 7/21/2017 den 15.02, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av førtiåra, så du er ikke alene, nei.

Anonymkode: c0693...f81

Jeg er her og. Passert 40 så da er vi tre iallefall.

[amissa]

På 18.7.2017 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Det blir diskutert under her hva som er høytfungerende psykisk sykdom og hva som ikke er. 

Jeg synes ikke at såkalt høytfungerende psykisk syke er alvorlig syke. Hvis det med høytfungerende menes at man klarer å stå i arbeid, fungere normalt i familie og sosialt med venner.

Det er de som _ikke_ greier dette, som er de virkelige psyke. 

Irritert.

Anonymkode: 9cc0d...d42

Helt enig. Det som irriterer meg spesielt er folk som har hatt depresjoner (det jeg vil karakterisere som lett depresjon) og prøver å innbille seg at de vet hvordan det er å ha en alvorlig depresjon over flere måneder eller år. De hadde aldri klart å fungere i hverdagen om de hadde slitt på samme måte.

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎07‎.‎2017 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Det blir diskutert under her hva som er høytfungerende psykisk sykdom og hva som ikke er. 

Jeg synes ikke at såkalt høytfungerende psykisk syke er alvorlig syke. Hvis det med høytfungerende menes at man klarer å stå i arbeid, fungere normalt i familie og sosialt med venner.

Det er de som _ikke_ greier dette, som er de virkelige psyke. 

Irritert.

Anonymkode: 9cc0d...d42

Tror det er en del alvorlig psykisk syke som kan stå i arbeid, fungere i familie og sosialt med venner, men selv om de klarer det så er nok en hard kamp for å klare det. Det vil ikke si at dagene deres er enkle og ofte så må de nok presse seg hardt for å komme igjennom dagene. Noen klarer det og andre klarer det ikke.

Anonymkode: 4ec85...225

[AnonymBruker]

På 18.7.2017 den 13.48, gråstein skrev:

Ja, det skyldes nok garantert latskap. Når man bare går hjemme alene år etter år uten kontakt med noen og bare kose seg glugg ihjel på andres hardt opptjente penger. For et liv!

Er alvorlig sykdom. Er ingen som frivillig lever et helt liv uten noe form for sosial kontakt. 

Anonymkode: 91d2b...0a2

[UtakknemligDiva]

På 18.7.2017 den 13.15, Andreaswell skrev:

ADHD kan være "høytfungerende" psykisk sykdom for Per, men ikke for Astrid. Det kommer ikke ann på diagnosen, men mennesket bak.

Adhd er påfunnet fordi samfunnet ikke vil akseptere drømmende, kreative, energiske mennesker. Vi skal sitte stille på rumpa og lese. Så skal vi ikke drømme men tenke realistisk. Altså, få oss utdannelse, så være i gang med husbygging, ha bil og være gravid i en alder av 27.

Jeg er heller ikke psyk. Jeg er bare ikke slik kjedelig som disse som sitter på rumpa, drikker seg dritings i helgene, skal prate tull sammen med andre hele tiden. 

[Glitter]

1 minutt siden, 90tallsbarn skrev:

Adhd er påfunnet fordi samfunnet ikke vil akseptere drømmende, kreative, energiske mennesker. Vi skal sitte stille på rumpa og lese. Så skal vi ikke drømme men tenke realistisk. Altså, få oss utdannelse, så være i gang med husbygging, ha bil og være gravid i en alder av 27.

Jeg er heller ikke psyk. Jeg er bare ikke slik kjedelig som disse som sitter på rumpa, drikker seg dritings i helgene, skal prate tull sammen med andre hele tiden. 

Er ikke enig. Min sønn har tydelige plager med sin ADHD, og han sier selv at medisinen hjelper han veldig. Det er ikke noe som er skapt av samfunnet. 

Endret 25. desember 2020 av Glitter

[UtakknemligDiva]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Er ikke enig. Min sønn har tydelige plager med sin ADHD, og han sier selv at medisinen hjelper han veldig. Det er ikke noe som er skapt av samfunnet. 

Hva skjer når han ikke tar den? 

[Glitter]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva skjer når han ikke tar den? 

Han blir veldig veldig urolig og kaotisk, greier ikke kontrollere sine impulser, adferden han mot sin lillebror blir alt for voldsom og det går alt for mye ut over lillebroren. Han greier ikke konsentrere seg på skolen og han blir mye lettere sint og frustrert. Han merker også at vennene hans synes han blir for voldsom. Vennene blir forvirret over at han er ulik på dagtid og kveldstid. Etter han startet på medisiner så har han mestret både vennskap og skole mye bedre. Og vi voksne slipper å korrigere han hele tiden, noe som er veldig godt for han. Synes det er så leit på de verste dagene på ettermiddagen hvor han får den ene korrigeringen etter den andre. Mens lillebroren får ikke så mye for han sliter ikke med disse tingene. 

Endret 25. desember 2020 av Glitter

[UtakknemligDiva]

17 minutter siden, Glitter skrev:

Han blir veldig veldig urolig og kaotisk, greier ikke kontrollere sine impulser, adferden han mot sin lillebror blir alt for voldsom og det går alt for mye ut over lillebroren. Han greier ikke konsentrere seg på skolen og han blir mye lettere sint og frustrert. Han merker også at vennene hans synes han blir for voldsom. Vennene blir forvirret over at han er ulik på dagtid og kveldstid. Etter han startet på medisiner så har han mestret både vennskap og skole mye bedre. Og vi voksne slipper å korrigere han hele tiden, noe som er veldig godt for han. Synes det er så leit på de verste dagene på ettermiddagen hvor han får den ene korrigeringen etter den andre. Mens lillebroren får ikke så mye for han sliter ikke med disse tingene. 

Kjenner meg igjen ja, bare ikke så ekstremt. Men jeg kan også få veldig rare ideer. Feks at jeg skal konvertere til islam, men så innser jeg jo at det er ikke slik en gjør på gøy. Er mer at jeg vil ha en forandring hele tiden. Ser på nye jobber så fort jeg har fått jobb osv. Så skal jeg bare dra et sted. Eller gjøre noe med noen som kan vekke reaksjoner. Men lar alltid være for jeg vil ikke påføre andre noe vondt heller. Når jeg har tatt pillene så er jeg i det minste litt mer tilstede og rolig, uten alle disse rastløse ideene. Blir heller ikke sint så lett, tar ting mer lett. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er alvorlig sykdom. Er ingen som frivillig lever et helt liv uten noe form for sosial kontakt. 

Anonymkode: 91d2b...0a2

Kan være aspergers?

Anonymkode: 9a0c5...fbe