Hvordan bli kvitt intens tidligere kompis?

[Romario83]

Hei, jeg har et problem som jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal løse, og søker derfor råd og hjelp her.

Min historie begynner tilbake i 2004, da jeg var helt i begynnelsen i 20-årene. Jeg hadde i mange år slitt psykisk med angst og tvang, helt siden jeg var 16 år, og hadde i tillegg et veldig dårlig sosialt liv, med kun noen få "venner", som egentlig var svært dårlige venner, og kritiserte og gjorde narr av alt jeg gjorde. Dette fortalte jeg da til en psykolog jeg gikk til på denne tiden, som anbefalte en aktivitetsgruppe for unge mennesker med psykiske vansker i kommunen.

Jeg prøvde da ut dette, for jeg tenkte at jeg kanskje kunne møte noen i samme situasjon som meg. Problemet var at flesteparten av de som var med i denne gruppen var mye sykere enn meg, flere hadde vært innlagt på institusjon over lang tid, og det var her jeg møtte han som tråden handler om...

Første gangen vi møttes på denne gruppa, så synes jeg han virket som en hyggelig fyr, og jeg så vel ikke så mye av hva han slet med, syntes det bare var positivt at han var utadvendt og kontaktsøkende, og fikk derfor nummeret hans slik at jeg kunne kontakte han for å finne på noe utenom denne gruppa.

Jeg gjorde da dette, men allerede første gangen vi fant på noe sammen, skjønte jeg at her var det en fyr som slet veldig. Mange rare påfunn, som å løpe opp og ned på benker ute, bruke ekstremt lang tid på å velge ting han skulle kjøpe i butikken, og masse tvangsmessig atferd, som gjorde at jeg ble sittende og vente på han i flere timer før han ble ferdig, var gjennomgangsmelodien. I tillegg ringte han meg omtrent daglig, og kunne sitte og bable i timesvis om ingenting. Til slutt måtte jeg sette ned foten, og si at jeg ikke hadde tid til å møte han utenom denne aktivitetsgruppa vi begge var med på. Følte meg rett og slett som en ubetalt støttekontakt til slutt..

To år etter dette, bestemte kjæresten min og jeg oss for å flytte hjemmefra, for å studere sammen et annet sted i Norge. Dette var såpass langt unna, at jeg etter å ha møtt denne fyren første gangen jeg var hjemme på juleferie, gradvis kuttet kontakten helt, og jeg hørte ikke noe mer fra han på mange år.

Livet ordnet seg for meg etter at jeg begynte å studere. Jeg gjorde ferdig utdanningen min, og vi flyttet tilbake til nærheten av hjemstedet mitt, hvor jeg også fikk meg jobb. Etterhvert ble det både giftermål og to barn, og de psykiske vanskene var helt borte.

En lørdag før jul i fjor var vi på et senter for å handle julegaver, og vi skulle bare innom en siste butikk før vi skulle hjem. Da vi står utenfor denne butikken, hører jeg noen si navnet mitt, og da jeg snur meg, så er det denne fyren. Jeg hadde mest lyst til å løpe av gårde, men kunne selvsagt ikke det, og han fikk til slutt dratt tlf nummeret mitt ut av meg, og begynte å mase om å møtes. Jeg svarte bare ja og ha, og hadde det helt forferdelig når jeg dro derfra...

Et par dager etter fikk jeg en melding hvor han maste om å treffes. Jeg skrev bare at det sikkert kunne vært hyggelig, men at jeg har fullt opp med jobb og to små barn, så at jeg eventuelt kunne kontakte han om det skulle bli tid engang. De fleste ville da tatt hintet om at man kanskje ikke er så interressert i å møtes, men det gjorde selvsagt ikke han. Han sendte meg flere rare meldinger om at vi er bestevenner osv. Han oppfører seg som en 12-åring selvom han er over 30... Så ringte han meg til slutt, og etter å ha latt være å ta tlf noen ganger, så tok jeg den til slutt og dro jeg en hvit løgn om at jeg hadde fått en jobb et sted flere timer unna, i håp om at han skulle slutte å mase om å møtes. Men neida, da var det spørsmål om å besøke meg der og blablabla. Jeg kan jo ikke si til han at jeg ikke ønsker kontakt, for han har ikke gjort noe galt, han er bare ekstremt intens.

Den siste uka nå har jeg fått nok en melding om at vi er bestevenner, og han har ringt meg to ganger uten at jeg har tatt den, og kommer sikkert til å ringe frem til jeg tar den. Jeg kan jo heller ikke treffe han, for gir jeg han lillefingeren, så tar han hele hånda, og vil møtes flere ganger i uka

Spørsmålet mitt er: Hvordan får jeg han til å slutte å kontakte meg uten å såre han? Jeg kunne sagt rett ut til han at jeg ikke orker å ha kontakt fordi han er intens og masete, og oppfører seg som en 12-åring, men det ville jo bare vært slemt...

Noen som har noen gode råd?

Endret 6. september 2017 av Romario83
skrivefeil

[nick]

Bruk gubben din som unnskyldning. Si at han er veldig sjalu, og at du ikke kan ha omgang med andre menn av den grunn.

Alternativt får du faktisk si rett ut at du er på et annet sted i livet ditt, og at fortiden ikke er noe du ønsker å returnere til. At han minner deg om den gangen og at det er vanskelig for deg.

Lykke til!