Er det så ille da?

[Gjest Masi]

Hei.

Jeg er en alenemor på 25 år.Jeg har en sønn som nå er 5 år gammel.Han er veldig voksen for alderen og klarer det meste selv.

Det er ikke bestandig så lett å få tak i barnevakt når man skal ut i helgene,så noen ganger lar jeg han være alene mens jeg stikker ned på kafeen som er rett her nede hvor jeg bor.

På lørdag var jeg invitert med ut av en kjekk fyr jeg kjenner,og jeg sa ja.

Mamma kunne ikke passe guttungen for meg.

Etter at han hadde sovnet,stakk jeg ned på kafeen og var der en time før jeg stakk hjemmom og sjekket at alt var vel.Så tilbake igjen osv.

Guttungen sov hele tiden mens jeg var borte.

Men nå får jeg kjeft av moren min for dette.Hvorfor?Han sover jo og ingen ting skjer jo da.

Hun kaller meg uansvarlig og det som værre er.

Er det så galt da?

[flisa]

Ja det er ille, -og at du ikke skjønner det er nesten enda verre.

[turte]

Tenk om det skulle begynne å brenne? Eller om noen skulle gjøre innbrudd? Eller om ungen skulle få spysjuke? Eller at ungen rett og slett våkner og oppdager at mamma ikke er der?

Det er nok ikke bare din mor som synes du er uansvarlig.

[Amiga]

Jeg hadde nok -ALDRI- gjort det! Det kan faktisk skje ting den timen du er borte, om det ikke skjer noe alvorligt kan han faktisk våkne opp og bli redd, han kan bli syk osv.

[Gjest Rusle]

Ja, jeg synes det er galt det du gjør. Så lenge han sover, så skjer det jo ingenting. Men hva hvis han våkner?

[Gemini]

Ja det er ille!! Jeg håper vel egentlig at dette bare var et tulle-innlegg, men får følelsen av at du faktisk er seriøs, og det er ganske skremmende...

Tenk om det for eksempel begynte å brenne, eller at sønnen din våknet med mareritt, og du ikke kom hjem før om en time! Mye annet kan også skje, og INGEN 5-åring er voksen nok til å være alene - uansett hvor moden akkurat DIN 5-åring er... Kanskje han vil være tøff og flink, fordi du forventer det av ham, men at han egentlig er ganske redd for å være alene...

Hvorfor ikke invitere din date hjem da? Selv om du blir invitert med ut, så betyr ikke det at du kan si at om du ikke får barnevakt, så kan han heller komme hjem til deg for et hyggelig måltid (for eksempel).

Det kunne jo være mulig å prøve å få andre barnevakter når din mor ikke kan! Kontakt for eksempel frivillighetssentralen, barnevaktssentral (finnes i alle fall i Oslo, vet ikke hvordan det er andre steder), skole-elever - i det hele tatt - tenk muligheter! Barnet og barnevakten bør selvsagt bli kjent på forhånd noen ganger før du lar de være alene, slik at han blir trygg på og kjent med barnevakten.

Men - til syvende og sist - du har valgt å sette et barn til verden - og DU er den voksne! (Burde i alle fall være det...) Ta ansvaret du selv har påtatt deg alvorlig!

Sønnen din sitt ve og vel må komme foran dine stevnemøter!!

[MsSophie]

Uansvarlig var vel dagens understatement.

[gyrken]

Ja, det synes jeg er skikkelig ille. Stakkars liten.. en dag våkner han og da får han et sjokk for livet!

Jeg husker fremdeles da jeg våknet opp til tomt hus.. Var bare to år, men det minnet sitter som spikret! Etter å ha grått lenge i senga uten å bli hørt, sto jeg opp og lette over alt mens jeg hylte og gråt fordi jeg var redd. Fant ingen av foreldrene mine og ble enda reddere.. Til slutt ga jeg opp og satt jeg meg i trappa i stua og bare vrælte.

Det var naboen som hørte meg til slutt og kom inn for å sjekke at alt var i orden. Hvor lang tid det tok før hun kom har jeg ingen anelse om, det kan ha vært bare 15 minutter, men det føltes som flere dager.

[pip]

Ja, det synes jeg er skikkelig ille. Stakkars liten.. en dag våkner han og da får han et sjokk for livet!

Jeg husker fremdeles da jeg våknet opp til tomt hus.. Var bare to år, men det minnet sitter som spikret! Etter å ha grått lenge i senga uten å bli hørt, sto jeg opp og lette over alt mens jeg hylte og gråt fordi jeg var redd. Fant ingen av foreldrene mine og ble enda reddere.. Til slutt ga jeg opp og satt jeg meg i trappa i stua og bare vrælte.

Det var naboen som hørte meg til slutt og kom inn for å sjekke at alt var i orden. Hvor lang tid det tok før hun kom har jeg ingen anelse om, det kan ha vært bare 15 minutter, men det føltes som flere dager.

Men det er forskjell på å være 2 og 5, er det ikke? Der jeg vokste opp, tror jeg det var vanlig at foreldrene våre satt hos naboen mens ungene sov. Det var rekkehus, da. Men forskjellen er vel ikke så stor? Og en fem åring kan en vel fortelle før han legger seg at jeg er der og der om du våkner....

Ikke at jeg forsvarer å gjøre det slik, men jeg syens det er stor forskjell på en femæåring og en to-åring!

[flisa]

Men det er forskjell på å være 2 og 5, er det ikke? Der jeg vokste opp, tror jeg det var vanlig at foreldrene våre satt hos naboen mens ungene sov. Det var rekkehus, da. Men forskjellen er vel ikke så stor? Og en fem åring kan en vel fortelle før han legger seg at jeg er der og der om du våkner....

Ikke at jeg forsvarer å gjøre det slik, men jeg syens det er stor forskjell på en femæåring og en to-åring!

Ja, jeg har også sittet på naboens veranda med en 5-åring sovende inne . Men da har barnet visst om det - og det blir jo nesten det samme som om vi satt på vår egen veranda, man hører barnet. Å dra ned "på kafeen" blir jo noe helt annet!

Om vi var inne hos en nabo så hadde vi ungen med i dyna - og la henne i naboens dobbeltseng. mens hun sov.

Min minste - snart 5, hadde blitt akkurat like hysterisk som gyrken forteller -men hun hadde sikkert funnet på myeannet rart - ringt noen eller tatt bilen, - eller noe! *s*

[gyrken]

Men det er forskjell på å være 2 og 5, er det ikke? Der jeg vokste opp, tror jeg det var vanlig at foreldrene våre satt hos naboen mens ungene sov. Det var rekkehus, da. Men forskjellen er vel ikke så stor? Og en fem åring kan en vel fortelle før han legger seg at jeg er der og der om du våkner....

Ikke at jeg forsvarer å gjøre det slik, men jeg syens det er stor forskjell på en femæåring og en to-åring!

Fra jeg var 6 år var jeg alene hjemme og la meg selv. Det gikk helt fint i noen år, til jeg lærte om brann på skolen.. ;-) Men det synes jeg er noe helt annet, for da var jeg godt forberedt og visste hva som skjedde. Jeg la meg selv og visste at jeg var alene i huset. Å gå fra barnet etter at det har sovnet derimot...

[pip]

Fra jeg var 6 år var jeg alene hjemme og la meg selv. Det gikk helt fint i noen år, til jeg lærte om brann på skolen.. ;-) Men det synes jeg er noe helt annet, for da var jeg godt forberedt og visste hva som skjedde. Jeg la meg selv og visste at jeg var alene i huset. Å gå fra barnet etter at det har sovnet derimot...

Enig, å ikke fotelle barnet hva som skjer, det er ille.

[pip]

Kanskje det kan kokes ned til dette:

Hvoirdan hadde du følt det om du hadde våknet opp elene, og sønnen din ikke var der. Etter en lang time med sikkert diverse telefonoppringninger, politi, roping ute i gatene osv osv, stikker han hodet inn døren og sier "Å, er du oppe? Jeg har bare vært på hemmelig klubbmøte hos en kamerat.."

I tillegg kan du legge til: Du er voksen og _vet_ hvordan du skal ringe ut og sjekke ting. Og du vet at du kan ta vare på deg selv, om han virkelig var forsvunnet for godt. Han er det ikke.

[Gjest Basseluska]

Jeg håper virkelig at dette er et tulleinnlegg. Men hvis det ikke er det, så vil jeg svare: Ja, det er ille. At du ikke selv skjønner at det er feil, er egentlig det verste. Stakkars liten gutt.

[Gjest Masi]

Men i alle dager!

Dere tar jo helt av her jo.

Han vet at om jeg ikke er der dersom han våkner så er jeg nede på kafeen.an kan også bruke telefonen.Han kan nødnummeret til brann og politi.

Han er voksen for alderen og temmelig selvstendig.

Dere får meg jo til å fremstå som et monstrum her.

Og er det bedre å ta med seg fremmede menn hjem?Hva om guttungen våkner da og så er det en fremmed mann der?Er det noe bedre da?

[Tonje]

Jeg grøsser her jeg sitter, og håper virkelig du har skrevet dette innlegget for å få reaksjoner, men i tilfelle du er seriøs, så:

Nei, det er ikke alltid like lett å få barnevakt. Men poenget er: Får man ikke barnevakt, så blir man hjemme! Evt. inviterer folk hjem til seg, selv om man da selvfølgelig ikke kan drive fyll...

Du er voksen, han er barn. Du kan si han er voksen for alderen, og det stemmer sikkert. Han er nok en flott gutt! Det er din jobb å være den mamma'n han fortjener! Det innebærer å være hjemme hos ham selv om han ikke merker det når han sover!

Det hender unger må tisse om natta, det hender de våkner av at de spyr, de kan ha mareritt, være tørste - you name it... Han fortjener en mamma som er tilstede når han trenger det. Om ikke mamma er tilstede, så ihvertfall en annen voksen han er trygg på istedenfor.

Sett opp lapper, hør med naboer, bli kjent med folk - ungdommer eller studenter som gjerne tjener en slant og trives som barnevakter. La sønnen din bli kjent med disse og ansett dem!

Om han er aldri så voksen og selvstendig, så er han et lite barn inni seg. Det er grusomt å være 5 år og utrygg!

[MsSophie]

Men i alle dager!

Dere tar jo helt av her jo.

Han vet at om jeg ikke er der dersom han våkner så er jeg nede på kafeen.an kan også bruke telefonen.Han kan nødnummeret til brann og politi.

Han er voksen for alderen og temmelig selvstendig.

Dere får meg jo til å fremstå som et monstrum her.

Og er det bedre å ta med seg fremmede menn hjem?Hva om guttungen våkner da og så er det en fremmed mann der?Er det noe bedre da?

.....du kødder - ikke sant?

[Gemini]

Men i alle dager!

Dere tar jo helt av her jo.

Han vet at om jeg ikke er der dersom han våkner så er jeg nede på kafeen.an kan også bruke telefonen.Han kan nødnummeret til brann og politi.

Han er voksen for alderen og temmelig selvstendig.

Dere får meg jo til å fremstå som et monstrum her.

Og er det bedre å ta med seg fremmede menn hjem?Hva om guttungen våkner da og så er det en fremmed mann der?Er det noe bedre da?

Ja.

[Gjest Masi]

Nei.Jeg kødder ikke.Jeg spurte for å høre om det var så ille,og forstår jo det at dere helt klart mener det.Guttungen min er en trygg unge,han er sjelden syk og våkner sjelden opp om natten.Dessuten vet han hvor jeg er.Han kan også telefonnummeret mitt,og telefonen står rett utenfor soverommet hans.

[Gemini]

Nei.Jeg kødder ikke.Jeg spurte for å høre om det var så ille,og forstår jo det at dere helt klart mener det.Guttungen min er en trygg unge,han er sjelden syk og våkner sjelden opp om natten.Dessuten vet han hvor jeg er.Han kan også telefonnummeret mitt,og telefonen står rett utenfor soverommet hans.

Har det fortsatt ikke gått opp et lite lys for deg?