Ville du fjernet aspergeren viss du kunne?

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, Trine skrev:

Det "heftet" du kan laste ned her, forklarer asperger ganske godt syns jeg. Det er litt ulik praksis på utrdning av asperger, virker det som. Jeg var i flere samtaler med en nevropsykolog, skulle fylle ut ulike skjemaer og var igjennom ca 6 timer med ulike tester for at de skulle se hvordan hjernen min fungerte. De pratet også med foreldrene mine. Ut ifra hvordan jeg hadde gjort det på testene, hvordan jeg hadde løst de ulike oppgavene o.s.v. og hva jeg svarte på skjemaene og hva foreldrene mine fortalte om barndommen, kom de fram til diagnosen.

http://www.autismesiden.no/page.aspx?id=76

Okey, takk for info  . Skal lese om det. Men jeg tror ikke at jeg har aspergers, men det fins jo folk som går uoppdaget igjennom. Jeg var noe sær og egen som barn. Veldig usosial, men kunne være sosial med en eller annen venn som jeg følte meg veldig trygg på, og så var jeg sosial innen familien. Men kun i tryggheten. Jeg har alltid vært en type som liker å isolere meg litt iblant. Gjerne en hel helg. Av og til langt lengre enn det. 

 

Endret 18. oktober 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

2 minutter siden, Trine skrev:

Det "heftet" du kan laste ned her, forklarer asperger ganske godt syns jeg. Det er litt ulik praksis på utrdning av asperger, virker det som. Jeg var i flere samtaler med en nevropsykolog, skulle fylle ut ulike skjemaer og var igjennom ca 6 timer med ulike tester for at de skulle se hvordan hjernen min fungerte. De pratet også med foreldrene mine. Ut ifra hvordan jeg hadde gjort det på testene, hvordan jeg hadde løst de ulike oppgavene o.s.v. og hva jeg svarte på skjemaene og hva foreldrene mine fortalte om barndommen, kom de fram til diagnosen.

http://www.autismesiden.no/page.aspx?id=76

Nettopp. Det var alt det der psykiateren mente var unødvendig for min del, siden jeg ikke "trenger" diagnosen som voksen (ferdig med det lille jeg har av utdanning) og i jobb. Men han var såpass sikker i sin sak etter å ha tatt noen tester selv at jeg regner med han har rett. Det meste stemmer jo på meg. Jeg tror det første han la merke til med meg er blikket mitt, som er alle andre steder enn på den jeg snakker med. Sånn har jeg alltid vært. Jeg blir fysisk uvel av å se folk inn i øynene. Må jeg det, så prøver jeg å koble ut blikket og "se innover", men da ser det jo ut som jeg stirrer, og det er nesten enda verre.

Jeg skal lese hele heftet seinere, men jeg måtte fnise litt da jeg så dette: (klipp og lim) Aspergere oppfatter det som blir sagt, veldig bokstavelig. Selv om vi har lært hva forskjellige billedlige uttrykk betyr, syns vi fremdeles mange av dem er teite. Dessuten kan det være vanskelig å oppdage ironi og sarkasme. Det er greit å ha dette i tankene slik at du unngår formuleringer som kan være lett å misforstå.

Nettopp. Jeg har lært meg å forstå de fleste sånne uttrykk, i alle fall de som er kjent, og kan du mange nok, så knekker du gjerne koden for å forstå nye. Men herregud så teite mange av dem er. For ikke å si ekle. Jeg grøsser når folk sier "maur i rompa", "sommerfugler i magen" og "drite seg ut." Ekle bilder i hodet, selv om jeg vet hva det betyr. 

[Gjest Mina1]

Nei, når jeg leser infoen om asperges syndrom som Trine ga meg link til så kjenner jeg meg ikke helt igjen i mye av det. Så nei selv om jeg er ufattelig usosial så må det komme av andre årsaker. Fikk litt mer grundig informasjon nå i den linken om hva det innebar. Men jeg tror at en med asperges kan ha et fint liv med diagnosen. 

Endret 18. oktober 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Nei, når jeg leser infoen om asperges syndrom som Trine ga meg link til så kjenner jeg meg ikke helt igjen. Så nei selv om jeg er ufattelig usosial så må det komme av andre årsaker. Fikk litt mer grundig informasjon nå i den linken om hva det innebar. 

Det er jo bra. Det kan være like viktig å vite hva det ikke er. På meg stemmer det aller meste, men ikke alt i like stor grad, heldigvis, så det er absolutt til å leve med. Men som jeg har sagt før, jeg har vært heldig med familie og de få vennene jeg har hatt, og de fleste arbeidsplassene mine. Jeg har lært meg smalltalk gjennom jobben. Kunsten er å la de andre snakke, og stille relevante spørsmål så de har nok å snakke om. Det verste er når de fleiper eller uttrykker seg på en måte jeg ikke forstår og gjør meg usikker på om de prøver å være morsomme eller bare er ekle og ute etter å ta meg, og hvis de utleverer seg selv eller andre og forteller meg ting jeg strengt tatt ikke vil vite. Men jeg klarer som regel å ikke høre etter og da tror de at jeg er god lytter. Hehe. Men det aller verste er når de stiller nærgående spørsmål om private ting. Jeg er normalt en tolerant person, tro det eller ei, men de jeg virkelig har fått i vranga er nettopp folk som har tråkka over grensene mine på den måten, selv om de neppe forstår at de har gjort noe galt. Det beste, hvis en først må forholde seg til smalltalk, er å treffe en selvgånde ekstrovert som bare babler i vei. Da går det av seg selv. 

[Trine]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Nei, når jeg leser infoen om asperges syndrom som Trine ga meg link til så kjenner jeg meg ikke helt igjen i mye av det. Så nei selv om jeg er ufattelig usosial så må det komme av andre årsaker. Fikk litt mer grundig informasjon nå i den linken om hva det innebar. Men uten tvil så tror jeg at en med asperges kan ha et fint liv med diagnosen. 

Det kan jo hende du bare er introvert. Ikke at det er bare da, i et ekstrovert samfunn. Men det er ihvertfall ingen lidelse, kun et vanlig personlighetstrekk

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Trine skrev:

Det kan jo hende du bare er introvert. Ikke at det er bare da, i et ekstrovert samfunn. Men det er ihvertfall ingen lidelse, kun et vanlig personlighetstrekk

Lærere og alle som hadde med meg å gjøre som liten sa alltid at jeg var ganske så introvert personlighetstype. Jeg er det ennå. Jeg kjenner det. Har veldig behov for "luft" og ikke for nær kontakt med noen iblant. Men samtidig så er jeg engstelig for å bli ensom, så jeg forsøker å tvinge meg selv til å være mer sosial enn jeg egentlig er iblant. Men er glad for at jeg er sosial sammen med familie, og barna. Men utover det... : da er jeg venneløs og usosial. Har kollegaer som jeg prater mye med på jobben. Har facebookvenner som jeg har kontakt med, men jeg er ikke akkurat en sosial god venn for å si det sånn. Og har ikke venner som jeg klarer å opprettholde jevnlige treff / sammenkomster med osv.  Er det en jobbfest, så er ikke jeg den som kommer. Heldigvis er det noen andre på jobben som er lik. Jeg får helt angst for å møte opp på noe slikt, tiltross for at jeg prater veldig fine dialoger med kollegaene på jobben. Men sånn er jeg , og trøsten er at jeg er ikke alene om å være sånn  . Fordelen med det er at jeg kan kose meg veldig godt i eget selskap og.  

Endret 18. oktober 2017 av Mina1

[FGT]

4 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg føler behov for mye alenetid. Alltid gjort det så langt tilbake jeg kan huske i livet mitt. Så med tanke på det sosiale så føler jeg at jeg er ganske usosial type. Så også på en youtube video der det ble fortalt at hjernen hadde problemer med å sile bort inntrykk og tanker. Kjenner meg igjen i den og. Kjente meg igjen i noe av mønsteret, men alt det kan skyldes helt andre ting enn at jeg har aspergers. 

Jeg kjente meg igjen i en del av det som ble beskrevet i en youtube-film. Men som sagt så kan det som jeg kjente meg igjen i skyldes helt andre ting. Har lest at det handler om mer enn å være ikke så veldig sosial.

Det skyldes nok helt ande ting hos meg. Nå skal ikke jeg sitte her å diagnosere meg selv bare fordi jeg kjente meg litt igjen i noen av symptomene på det. Men det var jo også en del av symtomene som overhodet ikke stemmer med meg. 

Ikke alle mennesker har de samme sosiale behov. Når det gjelder asperger , så liker de mer alenetid, men det trenger ikke å bety at det fungerer dårlig sosialt, men som sagt de har ikke det samme sosiale behov  som NT menneske. Du vil finnes mange trekk som du kan forbinde med deg selv ,mer eller mindre, men husk at mange av disse trekkene har ofte ikke så mye med grunnkriteriene for asperger .Derfor kan en bli ganske forvirrende, hvis en skal prøve å "diagnostisere" seg selv. Det krever en grundig utredning av kvalifisert fagpersoner med den god kompetanse. Det var ikke som tidligere at manla mer vekt på hvordan de var, og kunne for eksempel si : at han der har nok asperger for han oppfører seg merkelig slik og slik. 

Endret 18. oktober 2017 av FGT

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, FGT skrev:

Ikke alle mennesker har de samme sosiale behov. Når det gjelder asperger , så liker det mer alenetid, men det trenger ikke å bety at det fungerer dårlig sosialt, men som sagt det har ikke det sosiale som NT menneske. Du vil finnes mange trekk som du kan forbinde med deg selv ,eller mindre, men husk at mange disse trekkene har ofte ikke så mye med grunnkriteriene for asperger .Derfor kan en bli ganske forvirrende, hvis en skal prøve å "diagnostisere" seg selv. Det krever en grundig utredning av kvalifisert fagpersoner med den god kompetanse. Det var ikke som tidligere at manla mer vekt på hvordan de var, og kunne for eksempel si : at han der har nok asperger for han oppfører seg merkelig slik og slik. 

Ja, og egentlig så oppfører de fleste mennesker seg litt merkelig på hver sin måte.  . Alle har sine merkelige områder. 

Endret 18. oktober 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

15 minutter siden, Mina1 skrev:

Lærere og alle som hadde med meg å gjøre som liten sa alltid at jeg var ganske så introvert personlighetstype. Jeg er det ennå. Jeg kjenner det. Har veldig behov for "luft" og ikke for nær kontakt med noen iblant. Men samtidig så er jeg engstelig for å bli ensom, så jeg forsøker å tvinge meg selv til å være mer sosial enn jeg egentlig er iblant. Men er glad for at jeg er sosial sammen med familie, og barna. Men utover det... : da er jeg venneløs og usosial. Har kollegaer som jeg prater mye med på jobben. Har facebookvenner som jeg har kontakt med, men jeg er ikke akkurat en sosial god venn for å si det sånn. Og har ikke venner som jeg klarer å opprettholde jevnlige treff / sammenkomster med osv.  Er det en jobbfest, så er ikke jeg den som kommer. Heldigvis er det noen andre på jobben som er lik. Jeg får helt angst for å møte opp på noe slikt, tiltross for at jeg prater veldig fine dialoger med kollegaene på jobben. Men sånn er jeg , og trøsten er at jeg er ikke alene om å være sånn  . Fordelen med det er at jeg kan kose meg veldig godt i eget selskap og.  

Jeg vet ikke hvem som sa det opprinnelig, men det er et uttrykk mannen min ofte drar fram: "Å kjede seg i sitt eget selskap er en fornærmelse mot seg selv." Godt sagt.

[FGT]

13 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja, og egentlig så oppfører de fleste mennesker seg litt merkelig på hver sin måte.  . Alle har sine merkelige områder. 

Det kan ta svært lang tid for å få en riktig diagnose.  Selv var jeg lagt inn for utredning for min langvarig nedstemthet, og kom ut etter to og en halv mnd, men Asperger og dystymi. Hver dag var det det noe som jeg skulle gå igjennom av tester og spørreskjemaer av alle slag, nevrologiske tester av hjernen, observasjoner, og alt dreide  seg om utredning. Men selv da stilte jeg meg selv mange spørsmål om diagnosen og mennesker som bar den. Jeg kunne ikke bare slå meg til ro med dette, måtte finne ut hva er AS og hva er personligheten, og hva er tilleggsvansker, hva er den vesentlige forskjellen på AS og NT menneske. Jeg er glad for jeg brukte tid på dette, for jeg liker også å formidle ting , som jeg også da har gjort. 

Endret 18. oktober 2017 av FGT

[Trine]

16 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Det var alt det der psykiateren mente var unødvendig for min del, siden jeg ikke "trenger" diagnosen som voksen (ferdig med det lille jeg har av utdanning) og i jobb. Men han var såpass sikker i sin sak etter å ha tatt noen tester selv at jeg regner med han har rett. Det meste stemmer jo på meg. Jeg tror det første han la merke til med meg er blikket mitt, som er alle andre steder enn på den jeg snakker med. Sånn har jeg alltid vært. Jeg blir fysisk uvel av å se folk inn i øynene. Må jeg det, så prøver jeg å koble ut blikket og "se innover", men da ser det jo ut som jeg stirrer, og det er nesten enda verre.

Jeg skal lese hele heftet seinere, men jeg måtte fnise litt da jeg så dette: (klipp og lim) Aspergere oppfatter det som blir sagt, veldig bokstavelig. Selv om vi har lært hva forskjellige billedlige uttrykk betyr, syns vi fremdeles mange av dem er teite. Dessuten kan det være vanskelig å oppdage ironi og sarkasme. Det er greit å ha dette i tankene slik at du unngår formuleringer som kan være lett å misforstå.

Nettopp. Jeg har lært meg å forstå de fleste sånne uttrykk, i alle fall de som er kjent, og kan du mange nok, så knekker du gjerne koden for å forstå nye. Men herregud så teite mange av dem er. For ikke å si ekle. Jeg grøsser når folk sier "maur i rompa", "sommerfugler i magen" og "drite seg ut." Ekle bilder i hodet, selv om jeg vet hva det betyr. 

Nei, så lenge du fungerer greit så trenger du jo ikke diagnosen på papiret. Så da holder det å bare vite at du har den, slik at du selv kan ta de nødvendige hensyn. Jeg klarer omtrent ikke konsentrere meg dersom jeg har blikkontakt med noen. Jeg følger best med dersom jeg titter ned i gulvet eller ihvertfall helt andre steder enn i øynene til den som prater. Men jeg kan se folk i øynene fordi pappa sa, da han var sint fordi jeg hadde gjort noe galt, "se på meg når jeg snakker til deg!", men da får jeg ikke med meg hva de sier. Og om jeg prøver å se sånn normalt mye på personen som snakker, bruker jeg alt fokuset på å vurdere om jeg har sett lenge nok, om jeg skal se bort, om jeg stirrer... ogda får jeg ihvertfall ikke med meg hva som blir sagt.

Ja, man lærer jo etterhvert hva uttrykkene betyr selvom de er teite og ekle.

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg vet ikke hvem som sa det opprinnelig, men det er et uttrykk mannen min ofte drar fram: "Å kjede seg i sitt eget selskap er en fornærmelse mot seg selv." Godt sagt.

Det er sant  Man skal ha det fint i eget selskap. Jeg føler ofte at jeg er to i mitt eget selskap... haha  

[Trine]

29 minutter siden, Mina1 skrev:

Lærere og alle som hadde med meg å gjøre som liten sa alltid at jeg var ganske så introvert personlighetstype. Jeg er det ennå. Jeg kjenner det. Har veldig behov for "luft" og ikke for nær kontakt med noen iblant. Men samtidig så er jeg engstelig for å bli ensom, så jeg forsøker å tvinge meg selv til å være mer sosial enn jeg egentlig er iblant. Men er glad for at jeg er sosial sammen med familie, og barna. Men utover det... : da er jeg venneløs og usosial. Har kollegaer som jeg prater mye med på jobben. Har facebookvenner som jeg har kontakt med, men jeg er ikke akkurat en sosial god venn for å si det sånn. Og har ikke venner som jeg klarer å opprettholde jevnlige treff / sammenkomster med osv.  Er det en jobbfest, så er ikke jeg den som kommer. Heldigvis er det noen andre på jobben som er lik. Jeg får helt angst for å møte opp på noe slikt, tiltross for at jeg prater veldig fine dialoger med kollegaene på jobben. Men sånn er jeg , og trøsten er at jeg er ikke alene om å være sånn  . Fordelen med det er at jeg kan kose meg veldig godt i eget selskap og.  

Jeg syns det er en god egenskap å kunne kose seg i eget selskap. Husker da søsteren min og jeg var yngre. Hun klaget når alle vennene var på ferie for da hadde hun ingen å være sammen med. Mens jeg syns det var best når jeg kunne være for meg selv. Det er godt du klarer å akseptere at du er sånn og ikke strever for å være noe annet

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, Trine skrev:

Jeg syns det er en god egenskap å kunne kose seg i eget selskap. Husker da søsteren min og jeg var yngre. Hun klaget når alle vennene var på ferie for da hadde hun ingen å være sammen med. Mens jeg syns det var best når jeg kunne være for meg selv. Det er godt du klarer å akseptere at du er sånn og ikke strever for å være noe annet

Ja jeg forsøker å akseptere meg selv for at jeg er sånn, for jeg blir bare stresset når jeg tvinger meg selv til å være noe annet enn jeg er. . Heldigvis så kjenner jeg en del andre som er lik meg. Og det hjelper. Ser at jeg ikke er alene om å være en person med behov for alenetid. 

Du har rett i det at det er faktisk en god egenskap å klare å kose seg i sitt eget selskap.. For det er ikke særlig bra dersom man får panikk om man er alene. Det er ikke en god følelse. Det sies også at til syvende og sist er vi alle alene. Og derfor viktig å kunne klare å ta vare på seg selv, og være godt selskap for seg selv og. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg føler behov for mye alenetid. Alltid gjort det så langt tilbake jeg kan huske i livet mitt. Så med tanke på det sosiale så føler jeg at jeg er ganske usosial type. Så også på en youtube video der det ble fortalt at hjernen hadde problemer med å sile bort inntrykk og tanker. Kjenner meg igjen i den og. Kjente meg igjen i noe av mønsteret, men alt det kan skyldes helt andre ting enn at jeg har aspergers. 

Jeg kjente meg igjen i en del av det som ble beskrevet i en youtube-film. Men som sagt så kan det som jeg kjente meg igjen i skyldes helt andre ting. Har lest at det handler om mer enn å være ikke så veldig sosial.

Det skyldes nok helt ande ting hos meg. Nå skal ikke jeg sitte her å diagnosere meg selv bare fordi jeg kjente meg litt igjen i noen av symptomene på det. Men det var jo også en del av symtomene som overhodet ikke stemmer med meg. 

Hvordan var du som barn?

Når du var 10 år, - ville du skilt deg ut dersom du ble plassert med 10 andre gjevnaldrende? - viss svaret er nei så garanterer jeg deg du ikke har det. Har du asperger så skilder du deg ut i barnealder TYDELIG. (På jenter kanskje ikke tydelig nok til en diagnose, men tydelig nok til at de (bup) merker at det er "noe" der. 

 

 

Anonymkode: 1339a...a7e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det veldig vanlig at aspergere drikker mye cola?

Anonymkode: 67429...9b8

Tydeligvis. 

Har du lagt merke til alle "drikker du cocca?" -trådene?

Er vel no coccatvangshandlingsdillings

Dame dame

Anonymkode: 1339a...a7e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Mina1 skrev:

Nei, når jeg leser infoen om asperges syndrom som Trine ga meg link til så kjenner jeg meg ikke helt igjen i mye av det. Så nei selv om jeg er ufattelig usosial så må det komme av andre årsaker. Fikk litt mer grundig informasjon nå i den linken om hva det innebar. Men jeg tror at en med asperges kan ha et fint liv med diagnosen. 

Du kan jo sjekke ut introversjon. Halve befolkninga har denne "diagnosen"

En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert.

Anonymkode: 1339a...a7e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tydeligvis. 

Har du lagt merke til alle "drikker du cocca?" -trådene?

Er vel no coccatvangshandlingsdillings

Dame dame

Anonymkode: 1339a...a7e

Kokka er godt.

Anonymkode: 67429...9b8

[Worrisome Plenty]

Jeg er og på cola og netflix kjøret. Men jeg har ikke asperger da. Ikke er jeg veldig sosial heller. Tror det er noen likheter i Asperger/schizoid/schizofren/schizotypal lidelsene.

Jeg var heller ikke veldig sosial som barn, ikke ungdom heller. Har levd flere år som helt eremitt. Men det var vel mye pga psykose.

 

Hadde jeg kunnet bli kvitt schizofrenien min så ville jeg det. Men jeg ville ikke blitt extrovert. Hell is other people  Neida, men skjønner meg ikke på mennesker som er sosiale.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Worrysome plenty skrev:

Men jeg ville ikke blitt extrovert. Hell is other people  Neida, 

Men hvis du hadde likt det hadde det ikke vært et problem, vel?

Anonymkode: 67429...9b8