Økende flashback

[emilie321]

For snart 4 år siden mistet jeg min beste venninne under dramatiske omstendigheter og jeg var vitne til det. De første 3 ukene etter at hun døde så greide jeg ikke å spise, en nabo kom over hver dag og nærmest tvang meg til å spise. Etter at hun døde har jeg hatt mye flashback om det som skjedde, men etterhvert så dempet det seg litt etter litt. Det siste året har jeg bare hatt flashbacks innimellom, så det har vært levelig.

Etter dette så utviklet det seg et godt vennskap med en annen og jeg vil si at hun nå er min beste venninne. Nå har denne venninnen blitt svært syk og jeg er redd for å miste henne. 

Nå har flashback fra min første venninne sin død blusset for fullt opp igjen. Jeg prøver å ignorere dem og ikke la de styre meg, men greier ikke helt. Når de kommer så føler jeg meg lammet og så føler jeg at jeg blir kvalt. Dette er ubehagelig og jeg orker ikke ha disse bildene i hodet.

Lever jo med jevnlige flashbacks fra ting i min barn/ungdomstid, men disse har jeg lært meg å leve med. De er dessuten begynt å falme litt. 

Vet ikke om noen har noen råd, men det var uansett godt å få skrevet det ned.

[frosken]

8 timer siden, emilie321 skrev:

For snart 4 år siden mistet jeg min beste venninne under dramatiske omstendigheter og jeg var vitne til det. De første 3 ukene etter at hun døde så greide jeg ikke å spise, en nabo kom over hver dag og nærmest tvang meg til å spise. Etter at hun døde har jeg hatt mye flashback om det som skjedde, men etterhvert så dempet det seg litt etter litt. Det siste året har jeg bare hatt flashbacks innimellom, så det har vært levelig.

Etter dette så utviklet det seg et godt vennskap med en annen og jeg vil si at hun nå er min beste venninne. Nå har denne venninnen blitt svært syk og jeg er redd for å miste henne. 

Nå har flashback fra min første venninne sin død blusset for fullt opp igjen. Jeg prøver å ignorere dem og ikke la de styre meg, men greier ikke helt. Når de kommer så føler jeg meg lammet og så føler jeg at jeg blir kvalt. Dette er ubehagelig og jeg orker ikke ha disse bildene i hodet.

Lever jo med jevnlige flashbacks fra ting i min barn/ungdomstid, men disse har jeg lært meg å leve med. De er dessuten begynt å falme litt. 

Vet ikke om noen har noen råd, men det var uansett godt å få skrevet det ned.

Kan du bevisst ta i bruk ulike teknikker som hjelper deg med her og nå fokus? Vet ikke hvor mye du har jobbet med dette før, men regner med at du har lært deg noen teknikker som hjelper deg i forhold til andre flashbacks?

Noe av det du opplever er det sikkert riktig å tenke at har å gjøre med psykiske vansker. Men samtidig så _er_ det jo smertefullt at en nær venninne blir alvorlig syk, og frykten for å miste vil vel dukke opp hos de fleste av oss i en slik situasjon. Kanskje kan du sammen med din behandler prøve å sortere litt hva som er hva i det du opplever akkurat nå. 

Jeg har inntrykk av at høsten din har vært strevsom på mange måter, blant annet pga forsøket på å tilfredsstille reglene i førerkortforskriften. Tror det er ekstra viktig nå at du er grei med deg selv fremover. At du prøver å holde taket i et rimelig strukturert kosthold, nok hvile og nok aktivitet, og at du aksepterer at det er truende for deg at din venninne er svært syk. 

[emilie321]

Akkurat nå, frosken skrev:

Kan du bevisst ta i bruk ulike teknikker som hjelper deg med her og nå fokus? Vet ikke hvor mye du har jobbet med dette før, men regner med at du har lært deg noen teknikker som hjelper deg i forhold til andre flashbacks?

Noe av det du opplever er det sikkert riktig å tenke at har å gjøre med psykiske vansker. Men samtidig så _er_ det jo smertefullt at en nær venninne blir alvorlig syk, og frykten for å miste vil vel dukke opp hos de fleste av oss i en slik situasjon. Kanskje kan du sammen med din behandler prøve å sortere litt hva som er hva i det du opplever akkurat nå. 

Jeg har inntrykk av at høsten din har vært strevsom på mange måter, blant annet pga forsøket på å tilfredsstille reglene i førerkortforskriften. Tror det er ekstra viktig nå at du er grei med deg selv fremover. At du prøver å holde taket i et rimelig strukturert kosthold, nok hvile og nok aktivitet, og at du aksepterer at det er truende for deg at din venninne er svært syk. 

Tusen takk for svar.

Ja, jeg har lært noen teknikker. Det går på pusten og på farger inni meg. Ja, jeg må ta det opp med behandler, må bare greie meg til da uten at det blir verre.

Ja, det føles truende, samtidig tror jeg jo at det vil gå bra. Iallefall så vil jeg tro det. Angående kosthold så har jeg gått inn på en avtale med noen på gruppa at vi ikke skal spise noe med sukker i (sukker er som heroin, jo mer jeg tar, jo mer vil jeg ha). Er nå i mål med den 9 dagen og kroppen føles alt litt bedre. Har jo diabetes (bruker insulin) så da er det ekstra viktig med et strukturert kosthold, er nå ganske flink der. Av aktiviteter så gjør jeg nok litt for mye i forhold til hva jeg tåler, samtidig så liker jeg jo å være i aktivitet. Skulle ha prioritert trening mer, må prøve å få det til. Er bare så sykt sliten innimellom. Skal prøve å være mer grei mot meg selv. Lett å glemme det.

[frosken]

22 minutter siden, emilie321 skrev:

Tusen takk for svar.

Ja, jeg har lært noen teknikker. Det går på pusten og på farger inni meg. Ja, jeg må ta det opp med behandler, må bare greie meg til da uten at det blir verre.

Ja, det føles truende, samtidig tror jeg jo at det vil gå bra. Iallefall så vil jeg tro det. Angående kosthold så har jeg gått inn på en avtale med noen på gruppa at vi ikke skal spise noe med sukker i (sukker er som heroin, jo mer jeg tar, jo mer vil jeg ha). Er nå i mål med den 9 dagen og kroppen føles alt litt bedre. Har jo diabetes (bruker insulin) så da er det ekstra viktig med et strukturert kosthold, er nå ganske flink der. Av aktiviteter så gjør jeg nok litt for mye i forhold til hva jeg tåler, samtidig så liker jeg jo å være i aktivitet. Skulle ha prioritert trening mer, må prøve å få det til. Er bare så sykt sliten innimellom. Skal prøve å være mer grei mot meg selv. Lett å glemme det.

Jeg tror kanskje at generell aktivitet er viktigere enn trening akkurat nå. Hold styr på det med at "det beste kan bli det godes fiende".  Prøv å holde deg selv innenfor toleransevinduet ditt i størst mulig grad, tror du bør prioritere det mye høyere enn trening.  Har du lyst til å trene, så gjør det - men hvis ikke, så synes jeg du heller skal gjøre ting som kjennes godt ut for deg nå.