Aktiv på kvelden

[AnonymBruker]

Så og si hver kveld er det som om jeg våkner opp fra en slags dvale. Jeg både ser ting klarere, konsentrasjonen øker, jeg får masse energi og alt føles helt topp. Det fortsetter dessuten når jeg legger meg slik at jeg ikke får sove pga. denne "energien". Jeg skulle ønske at jeg hadde det slik på dagtid også, men da døyver angsten meg. Hva kommer denne "energien" av på kveldstid?

Anonymkode: 68935...acb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så og si hver kveld er det som om jeg våkner opp fra en slags dvale. Jeg både ser ting klarere, konsentrasjonen øker, jeg får masse energi og alt føles helt topp. Det fortsetter dessuten når jeg legger meg slik at jeg ikke får sove pga. denne "energien". Jeg skulle ønske at jeg hadde det slik på dagtid også, men da døyver angsten meg. Hva kommer denne "energien" av på kveldstid?

Anonymkode: 68935...acb

Står du opp veldig sent?

Anonymkode: fbf34...82e

[AnonymBruker]

Jeg har også mye angst og kan kjenne meg igjen i HI. Jeg tror det er fordi alle inntrykk utenfra stilner/forsvinner utover kvelden og blir borte på natten. På dagen er det jo mye folk og ting som skjer overralt som man hører hele tiden mer eller mindre bevist. For meg er det stressende og paralyserende. Utover kvelden stilner all den støyen av, folk er innendørs det blir mindre lyder ute osv.

Jeg tror jeg kvikner til på kvelden fordi angsten roer seg når alle inntrykkene stilner av jeg er mer i pakt med egne følelser når de er mindre angstpåvirket. Jeg også sliter med søvnen pga det. Jeg tror det er fordi  jeg kjenner for sent på dagen at jeg har mer energi å ta ut og prøver tvinge meg til å trene på dagtid selv om jeg ikke føler for det bare for å tømme litt av den energien som blir meningsløs å ha midt på natta.

Anonymkode: ea327...901

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Står du opp veldig sent?

Anonymkode: fbf34...82e

Nei, jeg er tidlig oppe med ungene.

Anonymkode: 68935...acb

[Caprioli]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så og si hver kveld er det som om jeg våkner opp fra en slags dvale. Jeg både ser ting klarere, konsentrasjonen øker, jeg får masse energi og alt føles helt topp. Det fortsetter dessuten når jeg legger meg slik at jeg ikke får sove pga. denne "energien". Jeg skulle ønske at jeg hadde det slik på dagtid også, men da døyver angsten meg. Hva kommer denne "energien" av på kveldstid?

Anonymkode: 68935...acb

Hei,

nå sier du ikke spesifikt hvilke plager du har, bortsett fra at du nevner angst.

Med depresjon er det vanlig å ha variasjoner gjennom døgnet. Du kan google "diurnal mood variation", så finner du masse stoff om emnet, på engelsk riktignok.

Jeg sliter med utbrenthet, og har akkurat samme mønster. Våkner hver dag i dårlig forfatning, og sliter typisk hele dagen med lite energi, uvelhet, hjernetåke, angst, osv osv. Utover kvelden er det som noen letter på teppet, og plagene er i all hovedsak borte.

Jeg har forøvrig alltid vært B-menneske og kan egentlig ikke huske å noen gang ha våknet og følt meg frisk og rask. Sover jeg en time på sofaen om ettermiddagen/kvelden kan jeg derimot føle meg forfrisket etterpå.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også mye angst og kan kjenne meg igjen i HI. Jeg tror det er fordi alle inntrykk utenfra stilner/forsvinner utover kvelden og blir borte på natten. På dagen er det jo mye folk og ting som skjer overralt som man hører hele tiden mer eller mindre bevist. For meg er det stressende og paralyserende. Utover kvelden stilner all den støyen av, folk er innendørs det blir mindre lyder ute osv.

Jeg tror jeg kvikner til på kvelden fordi angsten roer seg når alle inntrykkene stilner av jeg er mer i pakt med egne følelser når de er mindre angstpåvirket. Jeg også sliter med søvnen pga det. Jeg tror det er fordi  jeg kjenner for sent på dagen at jeg har mer energi å ta ut og prøver tvinge meg til å trene på dagtid selv om jeg ikke føler for det bare for å tømme litt av den energien som blir meningsløs å ha midt på natta.

Anonymkode: ea327...901

Det tror jeg nok kan ha en del å si ja, men for min del er det alltid sånn helt uavhengig av om det er stille ute eller ei eller om det er mye folk eller ikke. Til og med trening foretrekker jeg på kveldstid, da går treningen som en lek ;-)

Anonymkode: 68935...acb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Caprioli skrev:

Hei,

nå sier du ikke spesifikt hvilke plager du har, bortsett fra at du nevner angst.

Med depresjon er det vanlig å ha variasjoner gjennom døgnet. Du kan google "diurnal mood variation", så finner du masse stoff om emnet, på engelsk riktignok.

Jeg sliter med utbrenthet, og har akkurat samme mønster. Våkner hver dag i dårlig forfatning, og sliter typisk hele dagen med lite energi, uvelhet, hjernetåke, angst, osv osv. Utover kvelden er det som noen letter på teppet, og plagene er i all hovedsak borte.

Jeg har forøvrig alltid vært B-menneske og kan egentlig ikke huske å noen gang ha våknet og følt meg frisk og rask. Sover jeg en time på sofaen om ettermiddagen/kvelden kan jeg derimot føle meg forfrisket etterpå.

Jeg vet at jeg sliter med depresjon også, men er dette et tegn på depresjon også? Takk for tipset, det skal jeg google.

Jeg er nok ikke noe utpreget B-menneske og har alltid klart å komme meg opp på jobb og med unger etc.

Anonymkode: 68935...acb

[Caprioli]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg sliter med depresjon også, men er dette et tegn på depresjon også? Takk for tipset, det skal jeg google.

Jeg er nok ikke noe utpreget B-menneske og har alltid klart å komme meg opp på jobb og med unger etc.

Anonymkode: 68935...acb

Om du kan si at det er et tegn på depresjon er jeg usikker på, men det er i alle fall et relativt vanlig mønster ved depresjon.

Men - Symptomene du nevner kan godt stemme med depresjon, og selv om de sikkert kan stemme med andre ting også, så styrker det vel mistanken om at de bunner i en depresjon når du "plutselig blir kvitt dem" hver kveld.

Hvor lenge har du hatt det slik?

[AnonymBruker]

4 timer siden, Caprioli skrev:

Om du kan si at det er et tegn på depresjon er jeg usikker på, men det er i alle fall et relativt vanlig mønster ved depresjon.

Men - Symptomene du nevner kan godt stemme med depresjon, og selv om de sikkert kan stemme med andre ting også, så styrker det vel mistanken om at de bunner i en depresjon når du "plutselig blir kvitt dem" hver kveld.

Hvor lenge har du hatt det slik?

Takk for at du svarer meg.

Jeg har hatt det sånn i noen uker nå og begynner å bli temmelig lei av å ikke være mer "jevn". Når jeg har disse periodene, så fungerer absolutt ingen ting. Jeg isolerer meg og føler at jeg ikke er verdt noe i det hele tatt og da er det tungt å prøve å fungere på et vis.

Anonymkode: 68935...acb

[Gjest Kanuttius]

Dette er så spot-on typisk meg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Dette er så spot-on typisk meg. 

Kan jeg spørre deg om din diagnose? Du må ikke svare på det hvis du ikke har lyst altså, jeg er bare ute etter å finne ut hva som feiler meg..

Anonymkode: 68935...acb

[AnonymBruker]

Alkurat nå føler jeg litt sånn. Hører"Moon over Bourbon street" med Sting.

Men det er sjelden. Som regel er problemet et evig tankesurr og problemer med å stoppe opp å kjenne pår egne følelser. Tenker mye på mennesker jeg har mye tilfeldig møtt i livet. Hvor i livet sitt er de nå? Vanskelig å si for så veldig godt kjente jeg dem ikke. Det var mye vanskelige dialoger som ikke var bra for noen og etterpåklok skulle jeg stoppet kontakten så mye før. Men man vet ofte for lite om menneskene og verden er stor. Enkelte mener at noe kommer til alle spesielt på julaften i min aldersgruppe 60 pluss pluss. 

Jeg vet ikke. Jeg har bare akseptert at vi kommer ikke alle like.

Anonymkode: a8ab9...824

[Caprioli]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du svarer meg.

Jeg har hatt det sånn i noen uker nå og begynner å bli temmelig lei av å ikke være mer "jevn". Når jeg har disse periodene, så fungerer absolutt ingen ting. Jeg isolerer meg og føler at jeg ikke er verdt noe i det hele tatt og da er det tungt å prøve å fungere på et vis.

Anonymkode: 68935...acb

Forstår frustrasjonen veldig godt - Å ikke kunne stole på egen kropp og sinn er vanskelig å forholde seg til.

Sånn generelt med alle plager tenker jeg det er tre måter å forholde seg til det på, og disse strategiene kan kombineres:

1. Ikke gjøre noe, akseptere at det er slik

2. Finne bedre mestringsstrategier

3. Jobbe for å bli kvitt problemet

Hvor ofte kommer disse periodene? Hvor lenge varer de? Hvor lenge har du hatt det slik?

 

[Gjest franklyscarlet]

5 timer siden, BamseLiten skrev:

Dette er så spot-on typisk meg. 

Meg og!

[Kammi]

1 time siden, franklyscarlet skrev:

Meg og!

Meg og! 

[Gjest Kanuttius]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre deg om din diagnose? Du må ikke svare på det hvis du ikke har lyst altså, jeg er bare ute etter å finne ut hva som feiler meg..

Anonymkode: 68935...acb

Tror ikke du vil at noen vurderer deg utifra den diagnosen jeg har fått. Jeg føler ikke den er helt riktig selv så jeg har søkt om ny vurderng nå.

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 22.43, AnonymBruker skrev:

Alkurat nå føler jeg litt sånn. Hører"Moon over Bourbon street" med Sting.

Men det er sjelden. Som regel er problemet et evig tankesurr og problemer med å stoppe opp å kjenne pår egne følelser. Tenker mye på mennesker jeg har mye tilfeldig møtt i livet. Hvor i livet sitt er de nå? Vanskelig å si for så veldig godt kjente jeg dem ikke. Det var mye vanskelige dialoger som ikke var bra for noen og etterpåklok skulle jeg stoppet kontakten så mye før. Men man vet ofte for lite om menneskene og verden er stor. Enkelte mener at noe kommer til alle spesielt på julaften i min aldersgruppe 60 pluss pluss. 

Jeg vet ikke. Jeg har bare akseptert at vi kommer ikke alle like.

Anonymkode: a8ab9...824

De tankene kan jeg også ha i perioder. Er altfor mye tanker som setter meg helt ut og jeg får angst og blir deprimert.

Anonymkode: 68935...acb

[Gjest Mina1]

På 14.11.2017 den 15.58, AnonymBruker skrev:

Så og si hver kveld er det som om jeg våkner opp fra en slags dvale. Jeg både ser ting klarere, konsentrasjonen øker, jeg får masse energi og alt føles helt topp. Det fortsetter dessuten når jeg legger meg slik at jeg ikke får sove pga. denne "energien". Jeg skulle ønske at jeg hadde det slik på dagtid også, men da døyver angsten meg. Hva kommer denne "energien" av på kveldstid?

Anonymkode: 68935...acb

Jeg har det best om morningen etter å ha sovet lenge. I det siste har jeg sovet lenge på morningen og dermed har jeg faktisk ikke fått de filmene i hodet og samme type sterk angst som jeg pleier å ha. Har følt meg friskere fra angsten enn på lenge. Men allikevel så bor angsten i meg ennå... Men jeg må ha det mest mulig rolig rundt meg ser det ut til. Det er da jeg får mindre angst  

Endret 17. november 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

16 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg har det best om morningen etter å ha sovet lenge. I det siste har jeg sovet lenge på morningen og dermed har jeg faktisk ikke fått de filmene i hodet og samme type sterk angst som jeg pleier å ha. Har følt meg friskere fra angsten enn på lenge. Men allikevel så bor angsten i meg ennå... Men jeg må ha det mest mulig rolig rundt meg ser det ut til. Det er da jeg får mindre angst  

Ja, det med ro har mye å si for meg også. Og det er jo gjerne utpå kvelden roen senker seg for folk som har unger, og da er det fristende å tøye kvelden så langt som mulig og ende opp med å få for lite søvn. Sånn holdt jeg på i årevis. Ikke lurt. Nå får jeg faktisk alenetida mi om morgenen, når ungdommene er oppe og ute av huset, siden jeg styrer arbeidstida mi sjøl og kan begynne når jeg er våken og opplagt nok, og så jobber jeg så lenge jeg må eller orker om kvelden. Men jeg må bare sette en grense såpass tidlig at jeg klarer å lande før leggetid. Selvdisiplin er en fin ting, men ikke alltid så enkelt, dessverre.

[AnonymBruker]

På 17.11.2017 den 1.08, Mina1 skrev:

Jeg har det best om morningen etter å ha sovet lenge. I det siste har jeg sovet lenge på morningen og dermed har jeg faktisk ikke fått de filmene i hodet og samme type sterk angst som jeg pleier å ha. Har følt meg friskere fra angsten enn på lenge. Men allikevel så bor angsten i meg ennå... Men jeg må ha det mest mulig rolig rundt meg ser det ut til. Det er da jeg får mindre angst  

Det med ro har også masse å si for min del. Jeg får angst når jeg mister oversikten og kontrollen og føler meg usikker. Dersom det er mye uro og mange mennesker som jeg må forholde meg til, så mister jeg oversikten og får dermed angst. 

Anonymkode: 68935...acb