Tankekjør

[AnonymBruker]

Jævlig irritert akkurat nå. Hvorfor? Jo, fordi:

1: Etter at jeg har vært innlagt, så er psykologen sånn: vi må ha fokus på forebygging, og vi må være obs på tidlige tegn på mani, slik at vi kan stoppe det tidlig neste gang. Nå, og i flere uker, har jeg hatt de tidlige tegnene. Jeg har på eget initiativ tatt antipsykotika for å holde det i sjakk. Men nå har jeg lagt litt på meg, og klarer ikke lese til eksamen pga. medisinene, så jeg måtte slutte for å klare å komme meg gjennom eksamensperioden. Nå er det helt slutt på søvn, fullt tankekjør, svingninger i løpet av hver dag, og jeg må ha seksuell tilfredsstillelse flere ganger daglig. Psykologen dosent give a shit. Bare sier at det er bra du har litt energi nå. Ok..?! Det sa h*n sist og, og jeg fikk manisk psykose...

2: Jeg er så jævlig kåt hele tiden. Samboeren er føkkings NULL interessert i sex. Helt håpløst. Frister å ty til prostitusjon igjen. Pleier å begynne med det når jeg blir manisk. Er ikke det enda. Men trenger både sex og penger, så hvorfor ikke? Passer jo dårlig for en overkåt bipolar å være sammen med en jævlig treig aseksuell person...

3: Prøver å få livet mitt together, men det går jo ikke. Klarer ikke lese med antipsykotika fordi jeg blir trøtt og fjern, klarer ikke lese uten pga. ideer, og tankekjør, rastløshet, og at jeg må tilfredsstille meg selv i timesvis hver dag. Er sååå nærme å bare "give in" to hypomani liksom. Det er så mye tiggere enn det dritttivet jeg har hatt en stund. Men da vet jeg egentlig innerst inne at mange ting går ad undas, men bør jeg egentlig bry meg? Kanskje jeg fortjener å være litt hypoman? Finne noen som gidder å ta meg med på en reise langt fra det kjedelige drittstedet her.

OK. Utblåsning. Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette. Kanskje vil jeg ha råd, kanskje vil jeg ha bekreftelse, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 39b4c...6fd

[AnonymBruker]

Er det mulig med en lavere dose AP?

Anonymkode: b9b90...aa9

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jævlig irritert akkurat nå. Hvorfor? Jo, fordi:

1: Etter at jeg har vært innlagt, så er psykologen sånn: vi må ha fokus på forebygging, og vi må være obs på tidlige tegn på mani, slik at vi kan stoppe det tidlig neste gang. Nå, og i flere uker, har jeg hatt de tidlige tegnene. Jeg har på eget initiativ tatt antipsykotika for å holde det i sjakk. Men nå har jeg lagt litt på meg, og klarer ikke lese til eksamen pga. medisinene, så jeg måtte slutte for å klare å komme meg gjennom eksamensperioden. Nå er det helt slutt på søvn, fullt tankekjør, svingninger i løpet av hver dag, og jeg må ha seksuell tilfredsstillelse flere ganger daglig. Psykologen dosent give a shit. Bare sier at det er bra du har litt energi nå. Ok..?! Det sa h*n sist og, og jeg fikk manisk psykose...

2: Jeg er så jævlig kåt hele tiden. Samboeren er føkkings NULL interessert i sex. Helt håpløst. Frister å ty til prostitusjon igjen. Pleier å begynne med det når jeg blir manisk. Er ikke det enda. Men trenger både sex og penger, så hvorfor ikke? Passer jo dårlig for en overkåt bipolar å være sammen med en jævlig treig aseksuell person...

3: Prøver å få livet mitt together, men det går jo ikke. Klarer ikke lese med antipsykotika fordi jeg blir trøtt og fjern, klarer ikke lese uten pga. ideer, og tankekjør, rastløshet, og at jeg må tilfredsstille meg selv i timesvis hver dag. Er sååå nærme å bare "give in" to hypomani liksom. Det er så mye tiggere enn det dritttivet jeg har hatt en stund. Men da vet jeg egentlig innerst inne at mange ting går ad undas, men bør jeg egentlig bry meg? Kanskje jeg fortjener å være litt hypoman? Finne noen som gidder å ta meg med på en reise langt fra det kjedelige drittstedet her.

OK. Utblåsning. Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette. Kanskje vil jeg ha råd, kanskje vil jeg ha bekreftelse, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 39b4c...6fd

Du trenger kanskje å finne ut av hva du ønsker hjelp til akkurat nå? Hva tenker du at psykologen burde ha sagt eller gjort? Har du en mestringsplan og hva står i såfall der?

Du kan sykemeldes i forhold til eksamen dersom du trenger det; antar at det er viktigere at du tar AP i tilstrekkelige doser og får stoppet sykdomsutviklingen. 

 

[Gjest]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jævlig irritert akkurat nå. Hvorfor? Jo, fordi:

1: Etter at jeg har vært innlagt, så er psykologen sånn: vi må ha fokus på forebygging, og vi må være obs på tidlige tegn på mani, slik at vi kan stoppe det tidlig neste gang. Nå, og i flere uker, har jeg hatt de tidlige tegnene. Jeg har på eget initiativ tatt antipsykotika for å holde det i sjakk. Men nå har jeg lagt litt på meg, og klarer ikke lese til eksamen pga. medisinene, så jeg måtte slutte for å klare å komme meg gjennom eksamensperioden. Nå er det helt slutt på søvn, fullt tankekjør, svingninger i løpet av hver dag, og jeg må ha seksuell tilfredsstillelse flere ganger daglig. Psykologen dosent give a shit. Bare sier at det er bra du har litt energi nå. Ok..?! Det sa h*n sist og, og jeg fikk manisk psykose...

2: Jeg er så jævlig kåt hele tiden. Samboeren er føkkings NULL interessert i sex. Helt håpløst. Frister å ty til prostitusjon igjen. Pleier å begynne med det når jeg blir manisk. Er ikke det enda. Men trenger både sex og penger, så hvorfor ikke? Passer jo dårlig for en overkåt bipolar å være sammen med en jævlig treig aseksuell person...

3: Prøver å få livet mitt together, men det går jo ikke. Klarer ikke lese med antipsykotika fordi jeg blir trøtt og fjern, klarer ikke lese uten pga. ideer, og tankekjør, rastløshet, og at jeg må tilfredsstille meg selv i timesvis hver dag. Er sååå nærme å bare "give in" to hypomani liksom. Det er så mye tiggere enn det dritttivet jeg har hatt en stund. Men da vet jeg egentlig innerst inne at mange ting går ad undas, men bør jeg egentlig bry meg? Kanskje jeg fortjener å være litt hypoman? Finne noen som gidder å ta meg med på en reise langt fra det kjedelige drittstedet her.

OK. Utblåsning. Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette. Kanskje vil jeg ha råd, kanskje vil jeg ha bekreftelse, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 39b4c...6fd

Hvis det du beskriver her er hypomani, så kan jeg med lettelse trekke den konklusjonen på egne vegne, at jeg IKKE er bipolar. Takk Gud! 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Rådvilla skrev:

Hvis det du beskriver her er hypomani, så kan jeg med lettelse trekke den konklusjonen på egne vegne, at jeg IKKE er bipolar. Takk Gud! 

Hva mener du? Sånn mer spesifikt  ble nysgjerrig

Anonymkode: 39b4c...6fd

[Gjest]

Jeg mener dette med hyperseksualiteten. Jeg har aldri vært så nøden at jeg har måttet tilfredsstille meg selv flere ganger om dagen (i timesvis, som du beskrev). Og aldri har jeg vært prostituert eller hatt ønske om å være det heller. 

Så hvis slik hyperseksualitet er et kriterie for hypomani, så er ikke jeg bipolar. Så enkelt. Visst har også jeg økt seksualdrift i det jeg har trodd har vært hypoman fase, men aldri så ekstremt som du beskriver her.

[Gjest elina777]

10 minutter siden, Rådvilla skrev:

Jeg mener dette med hyperseksualiteten. Jeg har aldri vært så nøden at jeg har måttet tilfredsstille meg selv flere ganger om dagen (i timesvis, som du beskrev). Og aldri har jeg vært prostituert eller hatt ønske om å være det heller. 

Så hvis slik hyperseksualitet er et kriterie for hypomani, så er ikke jeg bipolar. Så enkelt. Visst har også jeg økt seksualdrift i det jeg har trodd har vært hypoman fase, men aldri så ekstremt som du beskriver her.

Det er ikke et must ved hypomani å være så nøden 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Rådvilla skrev:

Jeg mener dette med hyperseksualiteten. Jeg har aldri vært så nøden at jeg har måttet tilfredsstille meg selv flere ganger om dagen (i timesvis, som du beskrev). Og aldri har jeg vært prostituert eller hatt ønske om å være det heller. 

Så hvis slik hyperseksualitet er et kriterie for hypomani, så er ikke jeg bipolar. Så enkelt. Visst har også jeg økt seksualdrift i det jeg har trodd har vært hypoman fase, men aldri så ekstremt som du beskriver her.

Nei, man må ikke være hyperseksuell for å være hypoman. Hypomani arter seg ikke helt likt for hver person.

Anonymkode: 39b4c...6fd

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rådvilla skrev:

Hvis det du beskriver her er hypomani, så kan jeg med lettelse trekke den konklusjonen på egne vegne, at jeg IKKE er bipolar. Takk Gud! 

Når atferdsendringene er så kraftige og uttalte og klart utypiske for personen, begynner vi å nærme oss mani. Særlig når det rapporteres om sikker funksjonssvikt i tillegg.

En hypomani vil ikke nødvendigvis vekke oppmerksomhet hos andre enn de som kjenner personen som er syk. 

Anonymkode: f1862...ee0

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når atferdsendringene er så kraftige og uttalte og klart utypiske for personen, begynner vi å nærme oss mani. Særlig når det rapporteres om sikker funksjonssvikt i tillegg.

En hypomani vil ikke nødvendigvis vekke oppmerksomhet hos andre enn de som kjenner personen som er syk. 

Anonymkode: f1862...ee0

Jeg skjønner ikke hvor grensa går jeg. Når jeg selv synes jeg begynner å bli hypoman, da synes psykologen at jeg er helt OK og velfungerende. Når andre synes jeg er hypoman, da synes jeg selv at jeg er helt OK og velfungerende. 

Anonymkode: 39b4c...6fd

[Janus30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvor grensa går jeg. Når jeg selv synes jeg begynner å bli hypoman, da synes psykologen at jeg er helt OK og velfungerende. Når andre synes jeg er hypoman, da synes jeg selv at jeg er helt OK og velfungerende. 

Anonymkode: 39b4c...6fd

For å skille mani fra hypomani tror jeg man må undersøke i hvor stor grad den dagligdagse fungeringen er påvirket/svekket, intensiteten på kjernesymptomene, grad av selvinnsikt (den ryker under en mani), hvor avvikende oppførselen er generelt sammenlignet med baseline, hvor dumme/ødeleggende/farlige ting man finner på, og ikke minst tilstedeværelse av psykotiske symptomer eller ikke. Psykose forekommer ikke ved hypomani. Hvis psykose påvises er det automatisk mani.

Mani fører også ofte til innleggelse, og gjerne på tvang. Innleggelse for hypomani er ikke spesielt vanlig, og mye kan fikses om man får nok søvn, holder seg unna rusmidler og skjermer seg fra sterke inntrykk noen dager. Jeg har inntrykk av at klinikere sliter mer med å skille hypomani fra en normalt god periode med mye overskudd, enn de sliter med å skille mellom mani og hypomani. Merk at dette bare er mitt inntrykk. 

Jeg syns forskjellene mellom tilstandene kommer greit fram i diagnosekriteriene i ICD 10. Om hypomani står det blant annet: "Økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi og redusert søvnbehov er ofte til stede, men ikke i en slik grad at det fører til alvorlige vansker i arbeidet eller til sosial avvisning." 

Om mani uten psykotiske symptomer kan vi lese: "Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen."

Her ser vi at mani skiller seg fra hypomani når det kommer til faktiske konsekvenser sosialt og på jobb. Her blir man oppfattet som åpenbart syk.

Den hypomane kan slå til med et improvisert standup show i lunsjen. Den maniske kliner til med strippeshow. Begge deler blir lagt merke til, men den hypomane har ikke blamert seg i så alvorlig grad at han/hun aldri vil komme tilbake igjen pga skammen. 

Vi gjør det enda litt verre, og ser på mani med psykotiske symptomer: "I tillegg til det kliniske bildet beskrevet i F30.1, er vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon."

Dette er jo svært alvorlig sykdom hvor den lidende ikke lenger kan ta ansvar for seg selv og sine handlinger. Funksjonssvikten er total.