Det er godt å få prate

[Gjest KajsaEmma]

Jeg hadde et innlegg lenger nede hvor jeg skrev at jeg angret på at jeg ikke fortalte at jeg hadde en datter som er død.

Jeg fortalte til hun som har babysang at jeg angret .

Hun sa at jeg bare måtte snakke om det, men jeg synes likevel at der litt vanskelig.

På onsdag var jeg på kvinneforum og da begynte en å prate om Anna , hun spurte hvor gammel jeg var da jeg fikk henne , hvor gammel hun hadde vært nå osv. Da begynte også andre å spørre og det var så deilig å få det ut. tenk at folk vil høre om min lille jente, tenk at de vil høre om hvordan jeg har det. Kanskje det var litt planlagt at de skulle ta det opp, men det gjør ingenting. Det var godt å få sagt det.

Min sorg som jeg bærer inni meg helt alene, det er så vondt å være helt alene, så forferdelig vondt.

Min sorg bærer jeg som en vond tung klump, jeg har lyst til å bare skrike ut, kan ikke noen komme å holde rundt meg , være hos meg når jeg gråter, gråte med meg. Mange ganger holder jeg gråten inni meg, det gjør for vondt å gråte.

Det er godt å prate, men noen ganger tror jeg også det hadde vært godt å gråte med noen også.

Jeg savner Anna så forferdelig mye. Tenk at jeg aldri skal få holde, klemme og kose henne mere.

Min store jente som snart skulle blitt 10 år, det er helt uvirkelig.

Om 7 uker er det allerede 3 år siden jeg har holdt min datter, 3 år siden jeg pratet og koste med henne. På søndag er det 3 år siden Anna ble storesøster for første gang, en kjempestolt storesøster. det fikk hun være i 7 uker.

Jeg tenker veldig mye på Anna.

Klem fra Linda