Andre med Munchausen syndrom?

[pasient02]

 Er veldig sikker selv på at jeg har Munchausen. Elsker å være i en sykerolle og har simulert symptomer på psykisk sykdom lenge. Er ogsp andre ting som passer inn i diagnosen. Lurer egentlig på om det er andre her med munchausen?

Endret 18. februar 2018 av pasient02

[emilie321]

Så vidt jeg vet så er det en sjelden tilstand.

[pasient02]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da bør du kanskje be om psykologisk hjelp. Det er absolutt ikke greit og simulere og lure folk. Ønsker deg lykke til med behandlingen! 

Anonymkode: 246e0...521

Får hjelp av psykolog, men er innlagt på psykiatrisk for noe jeg simulerer. Har vært her i over 15 måneder. Har perioder der jeg faktisk har sagt sannheten og fortalt om at jeg har løyet. Men de tror ikke på meg, avviser det med at jeg benekter sykdommen min eller så tror de jeg hører stemmer som sier at jeg må lyve

[pasient02]

P

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at du faktisk har innrømmet dette. Men va er motivasjon din for å spille syk? Har du hatt lite kjærlighet i livet, vert mye ensom ?

Anonymkode: 246e0...521

Jeg veg egentlig ikke helt hvorfor. Men Foreldrene mine er ikke de beste til å trøste. De er veldig hyggelige og jeg er veldig veldig glad i dem. Men trøsten og omsorgen som ligger i å trøste var ingen av dem veldig gode på. 

[påskelilje]

Litt off topic - men dere som så Broen - for en lettelse for Saga å få dokumentert at moren virkelig hadde Münchausen by Proxy!

[pasient02]

2 timer siden, påskelilje skrev:

Litt off topic - men dere som så Broen - for en lettelse for Saga å få dokumentert at moren virkelig hadde Münchausen by Proxy!

Ja virkelig!! Men syntes ellers siste episode var litt skuffende, håpet på litt mer spenning

Endret 19. februar 2018 av pasient02

[pasient02]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortell psykiateren at du liker å være i sykerollen?

Anonymkode: 6d0ee...ecb

Behandleren min vet det

[påskelilje]

På 19.2.2018 den 15.47, pasient02 skrev:

Ja virkelig!! Men syntes ellers siste episode var litt skuffende, håpet på litt mer spenning

Jeg synes slutten var optimal, på alle plan!

[påskelilje]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Hvem eller hvor skal jeg henvende meg til med sterk mistanke om Münchausens syndrom hos kjæresten min?

Anonymkode: df198...bd9

Jeg synes at du i første omgang skal fortelle dette til fastlegen din, og høre med henne/ham om hvordan du går videre med dette.

[tårnsvale]

På ‎18‎.‎02‎.‎2018 den 21.21, pasient02 skrev:

 Er veldig sikker selv på at jeg har Munchausen. Elsker å være i en sykerolle og har simulert symptomer på psykisk sykdom lenge. Er ogsp andre ting som passer inn i diagnosen. Lurer egentlig på om det er andre her med munchausen?

Jeg har ikke den diagnosen selv, men har lenge kjente en person som har den. Vedkommende fortalte at hen var redd for livet, redd for å mislykkes, redd for ikke å bli sett og få den gode oppmerksomheten fra andre, og dermed heller begynte å spille en rolle som psykiatrisk syk.  Til slutt så gikk vedkommende så opp i rollen at hen trodde det selv at hen var syk.

Jeg husker at jeg syntes veldig synd på vedkommende, og skulle ønske det hadde vært, noe som kunne få hen til å velge noe annet enn å være syk. Jeg håper for både den personen jeg kjenner og deg, at det er mulig å finne noe som kan motivere til å heller velge å prøve å bli frisk, om det i et hele tatt er mulig å velge da?

Om det er mulig å velge, så tenker jeg at et liv "utenfor" psykiatrien, er bedre, selv om livet mange gagner er vanskelig.

I psykiatrien er man ufri, hjernen ødelegges av medisiner og bivirkninger, særlig om du får medisiner du egentlig ikke trenger, andre bestemmer det meste, selv om det selvsagt også er mye omsorg der og hjelp.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg håper du finner gode veier til et annet liv enn et liv med simulert psykdom, og jeg håper du har mange muligheter til et verdig liv foran deg.

Du skriver at du har innrømmet det for behandler, at du simulerer og at du elsker rollen som syk, det er jeg glad for å høre. Trist at du ikke helt blir trodd. Kanskje er det skamfullt å innrømme at du simulere, kanskje er du redd for at de du har simulert for skal bli sinte, men kanskje er dette en sjanse du må ta, for å kunne blir frisk.

Om du klarer å forstå deg selv, og hvorfor livet ble som det ble, vil jeg tro du vil sitte på uvurderlig kunnskap som kan være til hjelp og nytte for mange andre.

Å ha vært innlagt i 15 mnd, i psykiatrien er lenge, særlig når du er innlagt for noe du ikke feiler.

Ikke sikkert du er innlagt nå, det er en stund siden du skrev dette ser jeg, jeg håper for deg at du har kommet noe videre, og er et annet sted i dag. Jeg fikk bare så lyst til å skrive dette svaret til deg selv om det er stund siden du skrev her, rett og slett fordi jeg av en eller annen grunn ble berørt av det du skrev.