Pedagogiske lærerforeldre

[AnonymBruker]

Kjæresten min er lærer og veldig dyktig i yrket sitt. Vi har 4 barn og her hjemme har vi  alltid vært opptatt av at barna skal lære og ta ansvar og bli selvstendige. At vi skal være konsekvente voksenpersoner.  De 2 eldste hjemmeboende  på 14 og 15 har forandret seg mye de siste par årene. Blitt selvsikre og selvstendig. Yngste på 12 har nettopp begynt på puberteten og følgelig flere konflikter nå. Hen står fast på at vi feks må la barnet komme seg opp selv om morgenen smøre mat. At vi må gi tydelig beskjeder og ikke akseptere diskusjoner. Jeg ser at ungen sliter litt med hormonene for tiden og er mer trøtt og sårbar (sover godt, faste leggetider) så jeg vil vi skal senke forventninger og kanskje hjelpe med skolemat og vekking en stund til. Samtidig ser jeg at grensene strekkes og ungen prøver å få oss til å gjøre mye ting hen kan gjøre selv...Kan du hente ditt og datt feks...Kjæresten argumenterer med hvor mye vi har oppnådd med de eldste som og var krevende en stund...er bare at jeg føler at hen er en annen mer sta og fyrrig men fortsatt sårbar personlighet som kanskje trenger en annen tilnærming..? Og litt redd for at lærerkjæresten min tror at det som fungerer i klasserommet alltid fungerer hjemme....at hen ikke ser ungen vår så godt akkurat nå. Hvordan skal jeg forklare det jeg observerer (kjæresten er litt sta) og hva tenker dere om situasjonen? Jeg mener forresten fortsatt at vi skal være konsekvente på det vi sier men kanskje sette litt lavere forventninger til selvstendighet en periode og gå mer inn i samtale med ungen og lytte når det oppstår situasjoner...

Anonymkode: f902f...853