Gå til innhold

Hva skjer med meg?


s e b r a

Anbefalte innlegg

Hei

Jeg har nettopp kommet ut av en depressiv psykose og det er jeg kjempeletta over. Men etter at jeg begynte på nye medisiner (som fikk meg ut av psykosen) har jeg opplevd sykt mye rart.. Og ikke noe av det står oppført som bivirkninger.

Det jeg opplever er en ekstrem følelse av å være gira. Jeg har energi herfra til månen, det har jeg aldri hatt før. Jeg sover omtrent ikke, men føler meg uthvilt etter bare et par timers søvn. Plutselig er jeg kreativ igjen - det er superdigg - jeg skriver og skriver og skriver. Jeg er GLAD, men ikke glad for noe spesielt. Føler meg uovervinnelig og ustoppelig. Jeg snakker i ett kjør og klarer stort sett ikke sitte stille. 

Problemet sånn egentlig er at jeg ikke klarer å tenke ordentlig. Tanker og ideer flyr rundt i hodet mitt uten at jeg får tak i dem. Og at jeg snakker hull i hodet på alle jeg ser, tipper det er kjempeslitsomt å være rundt meg nå. 

 

Har noen, hvem som helst, noen idé om hva dette kan være? Jeg vet at jeg bare burde nyte det og være superglad over å være ute av psykosen og endelig føle glede, men det føles liksom så falskt.. Skal ikke klage, men for å være helt ærlig er det litt slitsomt også.

(Til informasjon har psykiateren min vært innom bipolar fordi jeg har hatt så så mange depresjoner før fylte 20 år, men ikke fått mer enn tentativ diagnose fordi jeg aldri har vært manisk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, s e b r a skrev:

Hei

Jeg har nettopp kommet ut av en depressiv psykose og det er jeg kjempeletta over. Men etter at jeg begynte på nye medisiner (som fikk meg ut av psykosen) har jeg opplevd sykt mye rart.. Og ikke noe av det står oppført som bivirkninger.

Det jeg opplever er en ekstrem følelse av å være gira. Jeg har energi herfra til månen, det har jeg aldri hatt før. Jeg sover omtrent ikke, men føler meg uthvilt etter bare et par timers søvn. Plutselig er jeg kreativ igjen - det er superdigg - jeg skriver og skriver og skriver. Jeg er GLAD, men ikke glad for noe spesielt. Føler meg uovervinnelig og ustoppelig. Jeg snakker i ett kjør og klarer stort sett ikke sitte stille. 

Problemet sånn egentlig er at jeg ikke klarer å tenke ordentlig. Tanker og ideer flyr rundt i hodet mitt uten at jeg får tak i dem. Og at jeg snakker hull i hodet på alle jeg ser, tipper det er kjempeslitsomt å være rundt meg nå. 

 

Har noen, hvem som helst, noen idé om hva dette kan være? Jeg vet at jeg bare burde nyte det og være superglad over å være ute av psykosen og endelig føle glede, men det føles liksom så falskt.. Skal ikke klage, men for å være helt ærlig er det litt slitsomt også.

(Til informasjon har psykiateren min vært innom bipolar fordi jeg har hatt så så mange depresjoner før fylte 20 år, men ikke fått mer enn tentativ diagnose fordi jeg aldri har vært manisk.)

jeg håper du får tett oppfølging nå. Det høres ut som om du er på vei inn i , eller allerede er i en hypomani, og om du ikke har opplevd det før, ville jeg tatt kontakt med lege eller teamet rundt deg i morgen den dag og snakket med dem.

Anonymkode: ae5d8...272

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg håper du får tett oppfølging nå. Det høres ut som om du er på vei inn i , eller allerede er i en hypomani, og om du ikke har opplevd det før, ville jeg tatt kontakt med lege eller teamet rundt deg i morgen den dag og snakket med dem.

Anonymkode: ae5d8...272

Jeg får tett oppfølging. Er innlagt på lukka, men skal snart ut fordi den depressive psykosen er over. 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som klar hypomani for meg.. 

Anonymkode: 97967...60f

Hmm.. Problemet er bare at jeg er så utrolig glad for at jeg er ute av depresjonen at jeg gjør hva som helst for å forbli i denne tilstanden, selv om det selvfølgelig (HVIS det er hypomani) ikke er sunt/bra. Så hva gjør jeg da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
4 minutter siden, s e b r a skrev:

Jeg får tett oppfølging. Er innlagt på lukka, men skal snart ut fordi den depressive psykosen er over. 

Hmm.. Problemet er bare at jeg er så utrolig glad for at jeg er ute av depresjonen at jeg gjør hva som helst for å forbli i denne tilstanden, selv om det selvfølgelig (HVIS det er hypomani) ikke er sunt/bra. Så hva gjør jeg da?

Hvis jeg var deg ville jeg snakket med personalet om det :) 

Anonymkode: 97967...60f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg var deg ville jeg snakket med personalet om det :) 

Anonymkode: 97967...60f

Har gjort det.. De mener det er en reaksjon på at jeg er ute av psykosen, en slags "lettelse". Og det er det jo. Men det er noe mer også. En annen teori de har er at medisinen har fått høy konsentrasjon i blodet mitt og at det gjør meg sånn. Det kan jo enkelt vises ved blodprøve, så det skal de ta.

Dessuten vil jeg ikke foreslå hypomani fordi jeg ikke vil virke som en hypokonder, om du skjønner.. Ikke noe galt i hypokondri, men ja.

Endret av s e b r a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, kupton skrev:

Nedsatt søvnbehov ser en kun ved oppoversvingninger i bipolar lidelse.

Så du mener også at det kan være hypomani? Har aldri vært manisk før, men psykiateren min har som sagt tidligere ment at jeg kan ha en bipolar lidelse. Vet ikke hvorfor jeg klager egentlig, men det føles bare så rart ut? Alt sammen liksom, det er bare ikke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

6 minutter siden, kupton skrev:

Ja, det mener jeg. Om det er hypomani eller utvikler seg til en mani,  vil tiden vise. 

Hvilke tegn bør jeg se etter mtp mani vs hypomani?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å spamme denne tråden, men har likevel et spørsmål til.

Ingen tar meg på alvor (kanskje de gjør det, men føles ikke sånn). Ingen nevner hypomani, ikke at det er så viktig med diagnose eller symptomer, men de nevner heller ikke at jeg i det hele tatt er gira selv om jeg VET at jeg fremstår som en helt annen person enn for bare en uke siden. Jeg føler meg sånn også, som en annen person altså. Dette er ikke meg. Men alle på avd bortforklarer det med de merkeligste årsakssammenhengene og jeg er redd jeg enten er på vei til å krasje skikkelig eller bare bli mer gira. Har lest meg opp på manier og er livredd jeg skal bruke alle pengene mine feks, eller gjøre helt fucka ting. Jeg vil fortsette å ha det bra - jeg er evig lykkelig og vil at det aldri skal stoppe - men jeg vil ikke at det skal utvikle seg videre. Jeg gjør allerede helt spaca ting som jeg aldri ville funnet på å gjøre før, uten at jeg vil gå videre inn på det.

Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg få dem til å ta dette på alvor?

Endret av s e b r a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Hvor ung er du? Orker du å være ute å gå turer og jogge litt eller annen fysisk trening eller jobbing? Har du noen eventuelt å trene sammen med eller venner du kan være trygg på?

Godt du har positiv kontakt med hjelpeapparatet. Det er gull verd.

En del som opplever psykoseliknende ting kommer seg veldig bra raskt og merker aldri noe mer til det har jeg hørt en psykolog si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Maggie55 skrev:

Hvor ung er du? Orker du å være ute å gå turer og jogge litt eller annen fysisk trening eller jobbing? Har du noen eventuelt å trene sammen med eller venner du kan være trygg på?

Godt du har positiv kontakt med hjelpeapparatet. Det er gull verd.

En del som opplever psykoseliknende ting kommer seg veldig bra raskt og merker aldri noe mer til det har jeg hørt en psykolog si.

Er innlagt og får ikke gå ut. Får litt permisjoner da og da får jeg blåst av litt energi.

Positiv og positiv.. Alt er relativt. De fleste er veldig greie, og jeg er glad jeg ble tatt på alvor (til slutt) med psykosen min, men nå som den er over blir jeg ikke tatt på alvor lenger (føler jeg).

Føler egentlig bare at jeg trenger en forklaring på hva dette kan være, og det har jeg jo fått her, men jeg trenger at helsevesenet tar det på alvor også. Det er deilig å ha energi osv, men det er slitsomt å føle at ingen forstår meg eller tar det jeg opplever på alvor. Er som sagt redd jeg enten skal krasje eller bli mer og mer gira uten å merke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
17 minutter siden, s e b r a skrev:

Er innlagt og får ikke gå ut. Får litt permisjoner da og da får jeg blåst av litt energi.

Positiv og positiv.. Alt er relativt. De fleste er veldig greie, og jeg er glad jeg ble tatt på alvor (til slutt) med psykosen min, men nå som den er over blir jeg ikke tatt på alvor lenger (føler jeg).

Føler egentlig bare at jeg trenger en forklaring på hva dette kan være, og det har jeg jo fått her, men jeg trenger at helsevesenet tar det på alvor også. Det er deilig å ha energi osv, men det er slitsomt å føle at ingen forstår meg eller tar det jeg opplever på alvor. Er som sagt redd jeg enten skal krasje eller bli mer og mer gira uten å merke det.

Siden du er innlagt og ikke har fri utgang, så er det litt vanskelig å forstå hva du mener med at du ikke blir tatt på alvor. Hva skulle de på avdelingen nå ha gjort, for at du skulle følt at de tok deg på alvor?

Anonymkode: c857b...66a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Jeg har bare egen erfaring med noe psykoseliknende greier for nær 45 år siden. Jeg var i en studentsituasjon med bare sterk konkurrende få " studentvenner" med veldig forskjellig sosial bakgrunn enn min. Ingen på mitt lave nivå hva gjelder trening og fysisk aktivitet. Jeg var også " oppesen" men orket ikke kombinasjon turde ikke (angst)løpe eller trene men klarte ikke å ta tak i dette. Kan ikke få sagt hvor viktig dette med fysisk aktivitet er. Det å prøve å tenke og se muligheter  for å bygge opp økonomien sin om det trengs. Du tror kanskje du orker mer enn du gjør? Det er kanskje derfor lurt å passe ekstra godt på seg selv og hverken overtrent eller undertrene. Og unngå å etablere dyre vaner som snus røyk osv. Du har kanskje ikke råd til noe treningsstudio eller liknende. Kanskje ikke så fantastisk miljø der heller tror jeg. Kanskje du har et studiested som har noen tilbud?

Det er det eneste rådet jeg har.

Spør om et utdrag av journalen når du forlater stedet ville jeg gjort.

Alt dette kan du sikkert spørre behandlerene der om.

Håper det bare skjer bra ting med deg😊 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du er innlagt og ikke har fri utgang, så er det litt vanskelig å forstå hva du mener med at du ikke blir tatt på alvor. Hva skulle de på avdelingen nå ha gjort, for at du skulle følt at de tok deg på alvor?

Anonymkode: c857b...66a

De har tatt meg på alvor ift psykosen (som nå har gått over), og kan godt være at jeg klager unødvendig, men føler de bortforklarer at jeg faktisk ikke er meg selv nå heller. Ref første innlegg og egentlig hele tråden.

Edit: Svarte visst ikke helt på det du spurte om. Jeg vil mest av alt ha en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er nå og hva alternativene mine er. Og hvorfor det skiftet så raskt. En profesjonell forklaring, forum stoler jeg bare halvveis på.

Endret av s e b r a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg har bare egen erfaring med noe psykoseliknende greier for nær 45 år siden. Jeg var i en studentsituasjon med bare sterk konkurrende få " studentvenner" med veldig forskjellig sosial bakgrunn enn min. Ingen på mitt lave nivå hva gjelder trening og fysisk aktivitet. Jeg var også " oppesen" men orket ikke kombinasjon turde ikke (angst)løpe eller trene men klarte ikke å ta tak i dette. Kan ikke få sagt hvor viktig dette med fysisk aktivitet er. Det å prøve å tenke og se muligheter  for å bygge opp økonomien sin om det trengs. Du tror kanskje du orker mer enn du gjør? Det er kanskje derfor lurt å passe ekstra godt på seg selv og hverken overtrent eller undertrene. Og unngå å etablere dyre vaner som snus røyk osv. Du har kanskje ikke råd til noe treningsstudio eller liknende. Kanskje ikke så fantastisk miljø der heller tror jeg. Kanskje du har et studiested som har noen tilbud?

Det er det eneste rådet jeg har.

Spør om et utdrag av journalen når du forlater stedet ville jeg gjort.

Alt dette kan du sikkert spørre behandlerene der om.

Håper det bare skjer bra ting med deg😊 

Takk for gode råd! :)  Jeg trener vanligvis en god del når jeg er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Hvordan man " tar opp handsken" eller håndterer det " tilbakeslaget" en psykose kan gi tror jeg ikke er så lett å si så mye om.

Men du høres ut til å ha kjempegodt verbalt grep om alt ,men man kan kanskje føle seg veldig bortkommet om man kommer for tidlig ut og kanskje lite å gå til den dagen man skal videre og kanskje er friskmeldt av behandlende lege.

Jeg ville tatt imot alle henvisninger videre som jeg kunne fått også hjelp til bedrede boforhold hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...