Suicidal og avvist

[AnonymBruker]

"Ta kontakt hvis det skjer igjen", sa de.
Vi lagde kriseplan til neste gang.

Neste gang kommer. Under tvil, og før første gang tar jeg selv kontakt pga. suicidalitet. 
Blir møtt med "hvorfor ringer du hit, egentlig"? 
Fikk beskjed om en doseøkning som kan begynne å gi effekt om 1 til flere uker.
Thats it.

Så jeg vil bare si screw you helsevesenet! Fordi dere ikke stiller opp for en person i krise. Som har gitt meg beskjed om å tørre å si i fra når ting blir så vanskelig at man begynner å planlegge døden. Og når jeg har mannet meg opp til å si noe blir jeg møtt med avvisning. 

Takk for at dere får en som ikke føler seg livet verdig til å føle seg enda litt verre. 

Not. 

Anonymkode: dfa44...180

[AnonymBruker]

Vet du hva? DET ER SÅ DÅRLIG! Har skjedd med meg mange ganger. Er helt håpløst hvor dårlig helsevesenet er på å takle mennesker i krise. De tar ingenting på alvor før det faktisk skjer noe (og det er INGEN oppfordring!!). Prøv på nytt er mitt tips. Kanskje du blir møtt på en mer respektfull måte denne gangen. Og plis ikke gjør noe dumt. 

Det er en myte at sucidale mennesker ikke "mener det" når de ber om hjelp. De kan være like syke som de uten selvinnsikt. 

Anonymkode: d8c9d...ae1

[AnonymBruker]

Hvor ringte du? Til fastlegens? Til DPS? Til legevakten? 

Alle de nevnte stedene har mer eller mindre kompetente sykepleiere/helsesekretærer som tar imot telefonene. Noen av dem forstår nok ikke alvoret, og setter en ikke opp til akuttime. 

Fastlegen min sa til meg en gang at de ALLTID skal ta det på alvor når noen er suicidale, enten det er første gangen eller gang nr. 100. Det spiller ingen rolle.

Jeg har vært suicidal flere ganger og har alltid møtt forståelsesfulle, sympatiske og omsorgsfulle ansatte, enten det har vært hos fastlegen, dps, aat, eller legevakt. Heldigvis. 

Jeg håper at du i ditt tilfelle "bare" har  vært uheldig og møtt på en udugelig helsesekretær. 

Anonymkode: 5c715...9c1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ringte du? Til fastlegens? Til DPS? Til legevakten? 

Alle de nevnte stedene har mer eller mindre kompetente sykepleiere/helsesekretærer som tar imot telefonene. Noen av dem forstår nok ikke alvoret, og setter en ikke opp til akuttime. 

Fastlegen min sa til meg en gang at de ALLTID skal ta det på alvor når noen er suicidale, enten det er første gangen eller gang nr. 100. Det spiller ingen rolle.

Jeg har vært suicidal flere ganger og har alltid møtt forståelsesfulle, sympatiske og omsorgsfulle ansatte, enten det har vært hos fastlegen, dps, aat, eller legevakt. Heldigvis. 

Jeg håper at du i ditt tilfelle "bare" har  vært uheldig og møtt på en udugelig helsesekretær. 

Anonymkode: 5c715...9c1

Da har du vært heldig, vil jeg tørre å påstå. Mange suicidale blir møtt med en haug av fordommer og myter som at "hvis du ber om hjelp er du ikke ekte suicidal" osv. Men psykiateren din har helt rett, og det er så utrolig viktig å huske på!

Anonymkode: d8c9d...ae1

[FjellOgDalar]

Det er jo tull å ha en kriseplan om det ikke er noe samarbeid om å følge den. Jeg er HELDIGVIS en av de som får skikkelig hjelp. Til meg sier de at det er bra at jeg nå kjenner meg selv godt nok til å vite at det er alvor når jeg sier at noe er akutt før jeg faktisk går hen og gjør et selvmordsforsøk. Et absolutt minstekrav burde være at du fikk en rask time på DPS for å gå skikkelig gjennom situasjonen og hva man skal gjøre. Å bare gi en medisinanbefaling på telefon synes jeg høres alt for tynt ut.

[ISW]

Jeg tror dette må være et av de vanskeligste temaene i psykiatrien. 

Selv mener jeg at det bør være hvor vanskelig man har det som bør være avgjørende for hvilken hjelp man skal få. Hvis du f.eks går på legevakten og sier du skal ta livet ditt fordi du strøk på eksamen eller har blitt avvist av noen, så skjønner jeg på en måte at du ikke får hjelp. Du kan ikke holde livet ditt som et gissel for å få hjelp. 

Det førstelinjen må gjøre, er å finne ut av hvor reelt dette er. Her kan det selvfølgelig forekomme feilvurderinger. Men personlig tror jeg man får bedre hjelp hvis man er åpen om hva problemet egentlig er, enn om man utelukkende fokuserer på suicidalitet. 

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men at det er mange vurderinger som må gjøres. En suicidal person kan ikke ligge på sykehus resten av livet. Det er ikke i noens interesse.

[Worrisome Plenty]

Da jeg var innlagt så betrodde ei seg til meg om att hun hadde spart opp tabletter og skulle ta overdose. Jeg sa i fra til personalet, allikevel tok hun overdose.

 

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Da jeg var innlagt så betrodde ei seg til meg om att hun hadde spart opp tabletter og skulle ta overdose. Jeg sa i fra til personalet, allikevel tok hun overdose.

 

 

Fy faen så dårlig av personalet!

Anonymkode: 30546...6dc

[AnonymBruker]

På 31.3.2018 den 10.11, AnonymBruker skrev:

"Ta kontakt hvis det skjer igjen", sa de.
Vi lagde kriseplan til neste gang.

Neste gang kommer. Under tvil, og før første gang tar jeg selv kontakt pga. suicidalitet. 
Blir møtt med "hvorfor ringer du hit, egentlig"? 
Fikk beskjed om en doseøkning som kan begynne å gi effekt om 1 til flere uker.
Thats it.

Så jeg vil bare si screw you helsevesenet! Fordi dere ikke stiller opp for en person i krise. Som har gitt meg beskjed om å tørre å si i fra når ting blir så vanskelig at man begynner å planlegge døden. Og når jeg har mannet meg opp til å si noe blir jeg møtt med avvisning. 

Takk for at dere får en som ikke føler seg livet verdig til å føle seg enda litt verre. 

Not. 

Anonymkode: dfa44...180

Ja sånn blir ofte suicidale møtt. Med avvisning og beskjed om at "det går seg til" eller kom deg ut å gå en tur. Men det blir jo ikke noe bedre av det. En må jo få hjelp når det står på som verst. 

Anonymkode: 5700b...0f2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En må jo få hjelp når det står på som verst. 

Er det nødvendig å ta fram tre år gamle tråder for å få fram dette ennå bedre

Anonymkode: 1fa56...0a9

[AnonymBruker]

Helt vanlig det. Jeg forlate psykologen min idag at selvmordstankene mine var blitt sterkere. Hun brydde seg ikke.

Anonymkode: f5f59...2ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt vanlig det. Jeg forlate psykologen min idag at selvmordstankene mine var blitt sterkere. Hun brydde seg ikke.

Anonymkode: f5f59...2ba

Skulle ikke forundre meg. Jeg har fortalt mine behandlere om selvmordstanker og til og med planer uten at de har gjort annet enn å bedt meg gå en tur. 

Anonymkode: 5700b...0f2

[girlinyellow]

Jeg hadde ei venninne som fortalte oss (venninnene sine) at hun skulle ta livet sitt - og så sa at hun bare tulla. Noen uker senere var hun død pga. selvmord. 

Som noen nevner her, har jeg også hørt fagfolk si at de som seriøst vil dø ikke spør om hjelp. 

...

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ikke forundre meg. Jeg har fortalt mine behandlere om selvmordstanker og til og med planer uten at de har gjort annet enn å bedt meg gå en tur. 

Anonymkode: 5700b...0f2

Yup. Gå tur, drikk te, klapp katta, tenkt glade tanker osv.

Anonymkode: f5f59...2ba

[kupton]

På 31.3.2018 den 10.11, AnonymBruker skrev:

"Ta kontakt hvis det skjer igjen", sa de.
Vi lagde kriseplan til neste gang.

Neste gang kommer. Under tvil, og før første gang tar jeg selv kontakt pga. suicidalitet. 
Blir møtt med "hvorfor ringer du hit, egentlig"? 
Fikk beskjed om en doseøkning som kan begynne å gi effekt om 1 til flere uker.

Anonymkode: dfa44...180

Dette skjer dessverre for ofte. Det skyldes dårlig kommunikasjon og utydelige ordrer internt. Når noen har fått en slik kriseplan, skal ikke avtalen overprøves av vakthavende.

[Glitter]

10 minutter siden, girlinyellow skrev:

Jeg hadde ei venninne som fortalte oss (venninnene sine) at hun skulle ta livet sitt - og så sa at hun bare tulla. Noen uker senere var hun død pga. selvmord. 

Som noen nevner her, har jeg også hørt fagfolk si at de som seriøst vil dø ikke spør om hjelp. 

...

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Man kan ha ønske om å dø og å få slippe livet, men så er det ett eller annet som holder en igjen. Inntil det ikke gjør det lenger. Derfor er det jo viktig at alle får hjelp før de kommer til det punktet at det absolutt ikke er noe som holder en igjen lenger. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Glitter skrev:

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Man kan ha ønske om å dø og å få slippe livet, men så er det ett eller annet som holder en igjen. Inntil det ikke gjør det lenger. Derfor er det jo viktig at alle får hjelp før de kommer til det punktet at det absolutt ikke er noe som holder en igjen lenger. 

Ja, men det er det dessverre ikke alle som gjør..

Anonymkode: f5f59...2ba

[Glitter]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er det dessverre ikke alle som gjør..

Anonymkode: f5f59...2ba

Nei, og det er virkelig synd. Slik skal det jo ikke være.

[AnonymBruker]

1 time siden, girlinyellow skrev:

Jeg hadde ei venninne som fortalte oss (venninnene sine) at hun skulle ta livet sitt - og så sa at hun bare tulla. Noen uker senere var hun død pga. selvmord. 

Som noen nevner her, har jeg også hørt fagfolk si at de som seriøst vil dø ikke spør om hjelp. 

...

Det beviser jo bare at det ikke er sånn at alle holder kjeft inntil sisten. 

Anonymkode: 5700b...0f2